Felles klagenemnd behandler i hovedsak klager over enkeltvedtak truffet med hjemmel i universitets- og høyskoleloven (uhl.) §§ 4-7 til 4-10. Dette omfatter klagesaker om annullering av eksamen m.m., utestenging og bortvisning, utestenging grunnet straffbare forhold (politiattest), og utestenging etter skikkethetsvurdering.
Advokaten Marianne Klausen tiltrådte rollen som nestleder i Felles Klagenemnd i året 2017. Den 1. april 2018 ble hun leder i nemnden. I lederberetningen for 2022 skrev hun;
«Gjennom 2022 har Felles klagenemnd fulgt debatten rundt selvplagiat med stor interesse. Mye sier meg at debatten ikke er over. Etter nemndas vurdering er det klart at fuskebegrepet i loven også omfatter selvplagiat. Om det er en god regel er ikke nemnda den riktige til å uttale seg om. Flertallet av institusjonene har imidlertid angitt selvplagiat som fusk i sine interne regler. Dette må Felles klagenemnd forholde seg til i klagebehandlingen. Mitt budskap er derfor at studentene må sette seg inn i reglene for eksamen og prøver».
20 juni i år kunne man i nettavisen Khrono lese om advokat Magnus Stray Vyrje, som krevde Marianne Klausens avgang som leder for denne nemnda. Dette basert på nemndas/Klausens svært strenge lovforståelse og saksbehandling i selvplagiatsaker.
Uken før ble det lagt frem en proposisjon/lovforslag som blant annet understreker forskjellen på å gjenbruke egne og andres tekster, og at dette bør gjenspeiles i reaksjonsmåten. Det samme gjelder skillet mellom tekster som har gitt uttelling for studenten, for eksempel på en eksamen, og tekster som ikke har gjort det. I tillegg bør det framover være «en noe mer nyansert tilnærming til gjenbruk av eget arbeid enn det som følger av gjeldende rett og praksis».
Advokat Vyrje krevde at Felles klagenemnd endrer praksis i saker om selvplagiat, til en mer nyansert, konkret og forskningsetisk saksbehandling. Foruten at han ville ha vekk Marianne Klausen, ville han også fjerne «lederen for alle lokale eksamensnemnder som ukritisk har fulgt Felles klagenemnd».
Til VG noe senere, utdypet han dette nærmere; «Lovforslaget underbygger det som over tid har vært klart for de fleste andre enn medlemmene av nemnda, nemlig at de har behandlet fuskesakene om selvplagiat uriktig». «Uretten har skjedd systematisk og over tid. Alle forsøk på å få nemnda til å snu, har blitt avvist».
Marianne Klausen hadde imidlertid ingen planer om å fratre, og skrev til Khrono den gang at hun; «er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og har påtatt meg ansvaret for å lede Felles klagenemnd. Denne jobben vil jeg fortsette å gjøre frem til min periode utløper».
Men der tok hun nok feil.
Den 13. september skrev VGs gravejournalister at Klausen faktisk også er ulovlig oppnevnt, ettersom nemndas medlemmer bare kan fungere i to perioder. Hensikten er naturligvis å unngå at et inngrodd syn preger nemndas beslutninger, og å sørge for fornyelse.
I 2022 ble advokaten oppnevnt for en tredje periode, og har dermed sittet ulovlig i mer enn halvannet år uten at verken hun selv eller Kunnskapsdepartementet har reagert.
Det fremstår dermed mer enn komisk at mens Klausen satt ulovlig som klagenemndens leder, skrev hun i årsrapport for 2022 at; «studentene må sette seg inn i reglene for eksamen og prøver».
Etter et massivt protestopprop fra professorer og vitenskapelige ansatte mot nemndas strenge praksis, gjentok Klausen formuleringene fra årsrapporten; «Som leder må derfor mitt klare budskap til studentene være å sette seg inn i reglene som gjelder for den enkelte eksamen».
Hun uttalte også; «Jeg er opptatt av samfunnsansvaret, å følge regler og å skape forutsigbarhet for studenter».
19. september ble det imidlertid klart at Marianne Klausen måtte trekke seg fra lederrollen i Felles Klagenemnd. Hennes kommentar var da at det er bra departementet nå tar ansvaret for feilen de har gjort. Men hun ville ikke svare på hvilke vurderinger hun selv gjorde, jamfør det å bli oppnevnt i strid med regelverket.
Terje Einarsen, jussprofessor ved Universitetet i Bergen har lagt merke til ansvarsfraskrivelsen, og fremhever at ettersom Klausen faktisk diskuterte saken med departementet, må hun også ha visst at utnevnelsen var lovstridig. «Marianne Klausen kjente forskriften og den er jo helt klar», sier han til Khrono.
De siste dagenes avsløringer om Klausens egen rolle, og departementet som manipulerte oppnevningsbrev med å fjerne setningen om maks to perioder, og deres ulike forklaringer til VG, legger grunnlaget for at påtalemyndighetene må se på den strengere bestemmelsen om misbruk av offentlig myndighet.
Professoren viser til straffelovens paragraf 173 hvor det blant annet heter: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utøving av offentlig myndighet … mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt» eller «bryter sin tjenesteplikt med forsett om å oppnå vinning for seg eller andre».
«De involverte i Kunnskapsdepartementet og Marianne Klausen har vært klar over at utnevnelsen var problematisk. Man kan spørre seg hvorfor man likevel valgte å gå videre med den, og hvorfor man prøvde å skjule utfordringene med utnevnelsen gjennom det omformulerte utnevnelsesbrevet slik VG har dokumentert.
Vinning i lovens forstand behøver ikke være rent økonomisk, men kan handle om forbedring av en cv eller andre goder i den retning. Uansett vil et verv mot betaling være vinning i lovens forstand», legger han til.
Med andre ord Norges vanligste korrupsjonsform, hvor de det gjelder gir og får stillinger/roller gjennom sine kontakter og nettverk.
Det er ellers relevant å vise frem Marianne Klausen som den «fagdommer» i våre domstoler, som har stått for kanskje det styggeste justismordet i en varslersak noensinne her til lands.
Det gjelder varslersaken til Camilla Buknotten, som tok sitt eget liv etter Namsos kommunens hårreisende gjengjeldelsesaksjon. Denne saken kan leses her; Justismord etter selvmord.
God søndag!