Spørsmålet nå er om en eventuell anke vil føre til at markedssjefen kaster gode penger etter dårlige penger?
Markedssjef Jan Yngve Holen i datterselskapet Reitan Convenience i Reitan-gruppen, tapte nylig i Oslo tingrett. Tvisten gjaldt spørsmålet om han kunne anses som en varsler og som deretter ble utsatt for gjengjeldelser etter lovens forstand. Holen beholdt både lønn og tittel etter omorganisering, men han mener at varslingen på en kollegas atferd i forkant av omorganiseringen i realiteten førte til en lavere stilling med mindre innflytelse. I tillegg forbinder han varslingen med at han ikke fikk en direktørstilling. Med dette bakteppet krevde Holen 100 000 kroner i oppreisning.
10. mars skrev jeg om saken i Monsens Revelje, og spådde (lite kontroversielt) at forholdet neppe ville falle positivt ut for markedssjefen. Jeg mente Jan Yngve Holen burde ses på som en varsler, men sant og si hadde jeg ingen tro på at tingretten ville se det slik. I tillegg var de beskrevne gjengjeldelsene relativt vanskelig å anføre som reelle gjengjeldelser, ikke minst siden han beholdt både tittel og lønn.
Det er nok ikke usannsynlig at det er en sammenheng mellom Holens handlinger, som han selv etter et halvt år beskrev som varsling, og at han blant annet ikke nådde opp som direktør. Tingretten ga imidlertid ikke Holen medhold i at han varslet i tråd med arbeidsmiljølovens krav, følgelig behøvde de heller ikke ta stilling til om han ble utsatt for gjengjeldelser. Retten viser i den forbindelse til at det foreligger lite dokumentasjon fra Holens tilbakemeldinger til virksomhetens ledelse, som underbygger at det her dreide seg om varsling. Følgelig mener retten at markedssjefen ikke har sannsynliggjort at han varslet på en slik måte at han omfattes av varslervernet.
Tilbakemeldingene Holen fikk av sine overordnede etter at han tok opp sin misnøye med den andre lederens atferd, er av retten vurdert til ikke å være kritikkverdig i lovens forstand. De skriver i dommen at en for omfattende tolkning vil ha konsekvenser for praktiseringen av virksomheters styringsrett, og det vil potensielt føre til en uthuling av varslingsinstituttet.
Reitan-gruppen er selvsagt tilfredse med rettens medhold og at saken ikke er vurdert som en varslingssak. For markedssjef Jan Yngve Holen er håpet om en oppreisning på inntil 150 000 kroner litt mer ut i det blå. Akkurat nå er situasjonen den at han selv må ut med noe som raskt nærmer seg et sjusifret beløp, i tillegg til mest sannsynlig å måtte finne seg jobb et annet sted.
De fleste er nok klar over at dersom en arbeidstaker skal nære håp om å få varslervernet, må varslingen kunne sannsynliggjøres med grundig dokumentasjon. Ut ifra de kjennelsene jeg har sett på og dessuten selv hatt erfaring med, virker det som retten mange ganger vektlegger om varsleren selv har omtalt materialet som varsling. Med den type urimeligheter bør arbeidstakere som tar en slik sak for retten, først være rimelig sikker på å overkomme sin del av bevisbyrden. Med det for øyet er det ikke det beste utgangspunktet å vurdere et hendelsesforløp i etterkant av eventuelle sanksjoner, for så å mene at ens egne handlinger synes å kvalifisere for varslervernet. Det er ikke nødvendigvis denne oppskriften Holen har brukt i sin sak, men det kan unektelig virke slik. Saken er uansett beklagelig og etter min mening nok et eksempel på en organisasjon hvor ledelsen ikke har utvist særlig godt lederskap. Det virker heller ikke som om de i tilstrekkelig grad har forstått og etterlevet virksomhetens eget verdigrunnlag. En passende smekk ville derfor vært om arbeidsgiver måtte stå for egne saksomkostninger.
Spørsmålet nå er om en eventuell anke vil føre til at markedssjefen kaster gode penger etter dårlige penger? Hva jeg har landet på er nok opplagt for leseren, men kanskje kan en god advokat vinkle dette til et fortsatt håp om et noe bedre utfall for markedssjef Jan Yngve Holen.