Torsdag 6. september fikk Skoledirektør Astrid Søgnen beskjed om at hun ikke fikk fortsette i stillingen etter fylte 67 år, 8 november i år. Fredag 7. september ba Søgnen om et møte med byrådslederen. I møtet skal hun ha klaget på Inga Marte Thorkildsens politiske lederskap. Hun skal også ha bedt byrådslederen omgjøre beslutningen om at hun må fratre sin rolle som følge av alder. Byrådslederen skal på sin side ha fastholdt sin tillit til byrådet Thorkildsen. Allerede samme kveld ble det sendt inn et anonymt varsel til Oslo Kommunes varslingsmottak. Varselet kom fra noen av Søgnens egne direktører og anklagene gikk på Skolebyrådens oppførsel. Den ble beskrevet som «skremmende», «nedverdigende» og «ydmykende».
Varselet ble behandlet mandag 10 september av varslingstjenesten. Tirsdag kommer det på bordet til det kommunale varslingsmottaket på Rådhuset og allerede samme kveld sendte Aftenposten ut nyhetsvarsel om saken. Onsdag kunne man i Aftenposten lese at «Arbeidsmiljøet til ledergruppa i Utdanningsetaten er uholdbart og går ut over arbeidsglede, helse og daglig trivsel». Ifølge avisen skyldes dette «utilbørlig oppførsel» fra skolebyrådens side. Dette manifesterer seg på en slik måte at byråden roper høyt og skriker til enkelte medarbeidere, gestikulerer vilt, gråter og mistenkeliggjør tilstedeværende.»
I en epost til NTB svarer byråd Thorkildsen blant annet at kommunikasjonen til tider har vært svært krevende. Hun har savnet åpenhet, og imøtekommenhet om nye faglige innspill og politiske føringer.
Et nytt varsel kommer som følge av Thorkildsen siste uttalelser, hvor varslerne hevder at det Thorkildsen sier er sterk kritikk som aldri er tatt opp tjenestevei før. Varslerne mener blant annet at Thorkildsen sender styringssignaler gjennom mediene i stedet for å bruke de vanlige kanalene. Byrådsleder Raymond Johansen forteller at det er han som til syvende og sist skal håndtere og konkludere i saken.
Det er mange spørsmål som kan stilles til det som etter hvert avdekkes, og det gjelder nok forhold på begge sider. Det overordnede spørsmålet for mange er vel om det hele egentlig er en maktkamp mellom skoledirektør Søgnen og byråd Thorkildsen. For meg som forhenværende og nåværende varsler er det imidlertid andre og viktigere sider ved saken som må synliggjøres. Som kjent havnet varslingen i media ganske umiddelbart etter at varslermottaket fikk den tilsendt. Det kan neppe være noen tvil om at det også er varslerne selv som straks etter gikk til Aftenposten med det hele. Hadde saksbehandlende myndighet først fått muligheten til å rydde opp og ikke gjort det, ville varsling til media være et legitimt alternativ for at varslerne skal kunne påberope seg varslervernet. Men saksbehandlende myndighet ble aldri gitt muligheten til en forsvarlig behandling på et lavere og mindre ressurskrevende nivå. Den korte tiden mellom varslingen til kommunens varslingstjeneste og Aftenpostens oppslag, indikerer at henvendelsen til varslingstjenesten kun var varslernes forsøk på å legitimere fremgangsmåten.
Det må likevel vurderes om de kritikkverdige forholdene det ble varslet om også kan være av en slik art at varsling til media kan anses som et naturlig første eller andre alternativ. Mulig trakasserende lederstil kvalifiserer vanligvis ikke til varsling i media som førstevalg, det er i så fall unntaksvis. Denne sakens opplysninger vitner imidlertid ikke om at den tilhører unntakene. Det er alt i alt gode grunner til å hevde at fremgangsmåten til de anonyme varslerne bryter med varslerparagrafenes krav til forsvarlighet. Det betyr i så fall at byråd Thorkildsen med sikkerhet ikke kan klandres for å ha utøvet noen form for gjengjeldelse gjennom sine offentlige uttalelser ifm. varslingen.