I 2021 deltok den tillitsvalgte Cato Ervall i et drøftelsesmøte med et medlem i virksomheten Nortura, hvor lederen og en HR-sjef skulle vurdere om medlemmet hadde utvist en atferd som kvalifiserte til en advarsel.
Ervall opplevde at medlemmet ikke fikk anledning til å forsvare seg mot anklagene som ble rettet mot ham. Og allerede i møtet konkluderte ledelsen, og ga medlemmet en muntlig advarsel over bordet.
Etter hendelsen skrev Ervall en epost til HR-sjefens overordnede;
«Hei.
Var på møte med «A» vedrørende personalsak mellom arbeidsleder og ansatt i går. Er lettere sjokkert om hvordan «A» med sine vage opplysninger gjentatte ganger trakasserte «B» med påstander om at «A» og «C» hadde kilde som var troverdig og at «B» sin forklaring var løgn. «B» har hele tiden nektet skyld i saken. «B» har vært ansatt i Selskapet 42 år han ble ilagt en muntlig advarsel uten mulighet til å forsvare seg. «A» mente at denne advarselen var bedriftens holdning til saken.
Advarselen var ferdig utfylt når jeg og «B» kom til møtet. Det vil si at vi fikk inntrykk av at det spillet ingen rolle om hva vi mente i saken.
Er dette måten Selskapet ønsker å fremstå som Dommer, Jury, Bøddel for sine ansatte???
Så får vi håpe at deres varsler snakket sant. Uskyldig til det motsatte er bevist????
«A» sin metode er skyldig til det motsatte er bevist. Mine ord om «A» er arrogant, ufin, respektløs.
Sender dette til deg og håper på at du kan bidra til forbedring for fremtiden med å ta en prat med «A»».
Som følge av saken ble tillitsmannen senere omplassert til en annen avdeling, og ledelsen oppga årsaken til å være «personalkonflikt». Cato Ervall gikk deretter til søksmål mot arbeidsgiver med påstand om omplasseringen som en gjengjeldelser etter varsling.
Det som ble anført som selve varselet var Ervalls epost til ledelsen.
Hva sier loven?
Arbeidsmiljølovens innledende bestemmelser viser til lovens formål, som blant annet går ut på å sikre et helsefremmende og meningsfylt arbeidsmiljø, og at alle virksomheter må sørge for et godt ytringsklima.
I § 2-1. går det frem at det er arbeidsgivers plikt å sørge for at bestemmelsene i loven blir overholdt. Samtidig har arbeidstakere jamfør § 2-3, også en såkalt medvirkningsplikt.
Uavhengig av verv eller roller, skal enhver arbeidstaker medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten, og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.
Det fremgår videre at arbeidstaker straks må sørge for at arbeidsgiver informeres ved kjennskap til trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.
Ser man hen til lovens varslerbestemmelser, tas det utgangspunkt i følgende;
Varsling i arbeidslivet oppstår når en arbeidstaker sier ifra om et kritikkverdig forhold i arbeidsgivers virksomhet. For å kvalifisere som et varsel, må det som formidles inneholde en påstand om ett eller flere kritikkverdige forhold.
Loven stiller i den sammenheng ingen formkrav til hvordan et varsel skal fremsettes, om det er i muntlig eller skriftlig form. Det har heller ingen betydning hvordan det kategoriseres. Eksempelvis kan et varsel komme som et avvik, som en klage, i en epost, eller at man på andre måter «sier ifra» om kritikkverdige forhold.
At kravene til form og innhold er såpass løse, understreker at det først og fremst er arbeidsgivers ansvar å ha tilstrekkelig kompetanse til å se og forstå hva som utgjør en varsling, og som de derfor etter loven plikter å agere på.
Domstolenes vurdering
Både tingretten og flertallet (fagdommer og arbeidsgivervalgte meddommer) i lagmannsretten, hevdet at Ervalls epost ikke var et varsel. De påstod at eposten omhandlet kritikkverdige forhold, men at det likevel ikke var et varsel fordi eposten var skrevet i affekt, og således at Ervall ikke hadde ment eposten som et varsel.
I tillegg ble det påstått at eposten ikke kunne anses som et varsel siden Ervall hadde sendt den i rollen som tillitsvalgt.
Det ble lagt til grunn at tillitsvalgte som Ervall;
«er i en løpende dialog med ledelsen. De man må kunne ta opp ting med uten at de formelle reglene for varsling regulerer forholdet mellom ledelsen og den tillitsvalgte.
Det har derfor særlig betydning i saken vår at ingenting tilsier at Cato Ervall mente å varsle eller at Nortura hadde grunn til å oppfatte e-posten som et varsel».
Enda en gang legger domstolinstansene ansvaret for om noe skal anses som et varsel, på arbeidstaker og ikke arbeidsgiver. I tillegg er påstandene deres i virkeligheten at tillitsvalgte egentlig ikke kan varsle. De kan bare «ta opp ting» med ledelsen.
Det er dessverre den samme visen som går igjen, nærmest i hver eneste varslerdom. Og den er fullstendig i strid med varslerbestemmelsene og deres forarbeider.
Ervalls epost inneholder alt som konstituerer et forsvarlig varsel, ergo skulle det vært behandlet som et varsel. Med det skulle han selvsagt hatt lovens særskilte varslervern. I følge varslerbestemmelsene spiller det overhodet ingen rolle om han visste at eposten var et varsel, eller om han mente det som et varsel. Det som ble formidlet omhandlet anklager om kritikkverdige forhold i strid med lover og regler, punktum.
Det at varselet dessuten kom fra en tillitsvalgt skal faktisk styrke varselets betydning, og ikke bli redusert til en liten meningsutveksling med ledelsen.
Selv om Monsens Revelje som oftest er lite imponert over fagbevegelsens «kamp» mot domstolenes varslerlikvidering, ble dette for sterk kost også for LOs juridiske avdeling. Og det skulle bare mangle.
Fra nettavisen FriFagbevegelse kan man lese følgende kommentar fra LO;
«Dommen i lagmannsretten stiller ekstra store krav til hva som er varsel når det er en tillitsvalgt som påpeker kritikkverdige forhold. Vi mener jo at en tillitsvalgt skal ha ekstra vern. Den tillitsvalgtes rolle er jo i utgangspunktet å effektivisere varslingsreglene, ved at varsler kan gå via ham.»
At denne saken nå er til behandling hos Høyesterett må anses som en lottogevinst for varsleren Ervall. Om Høyesterett skal fremstå noenlunde troverdig, kan de ikke komme til noen annen konklusjon enn at Ervalls epost var et uomtvistelig og tydelig varsel.
God søndag.