2. februar 2020 skrev jeg i Revelje om hvordan arbeidsgiverbetalte granskninger av varslinger, som oftest ender med frifinnelse av de omvarslede, og stempling og kritikk av varsleren. Det synes som det er noen fellestrekk som går igjen i slike granskninger. Informasjon manipuleres, varsleren diskrediteres og konklusjonene begrunnes gjerne i granskernes egne manipulerte uttalelser.
Den gang brukte jeg mest KPMG som eksempel. I dag omtales et annet eksempel på en slik granskning. Granskningen ble bestilt av den omvarslede konsernledelsen ved styret i Fretex Norge, men først etter at de sørget for å stoppe den opprinnelige granskningen som ble utført av et annet firma. Styreledelsen opplevde åpenbart at den tok en ugunstig retning.
Hos det nye granskningsfirmaet, advokatfirmaet Grette, var det Advokat Sigurd Øyvind Kambestad som stod hovedansvarlig for gjennomføringen av oppdraget. Som omtalt tidligere er det for useriøse granskere en klar forutsetning å manipulere informasjon, men likevel strekker de det som regel ikke så langt at de også forsøker å manipulere og endre på lovens innhold, Men det gjorde Kambestad i sin rapport. Han konkluderte med at ettersom varsleren i saken ikke hadde rett i anklagene som lå i varselet, så hadde han heller ikke «det spesielle varslervernet» i arbeidsmiljøloven.
Konklusjonen kom fra en advokat med mange års fartstid i LO, og som dessuten har inngående og langvarig kjennskap til varslingsinstituttets innhold. Han var for eksempel selv med i prosessen rundt varslingsutvalgets arbeid for et bedre varslervern. Riktignok virket det som hans engasjement også der, var å motarbeide et bedre vern. Uansett vet Kambestad godt hvilke krav som ligger til grunn for lovens varslervern, derfor måtte han også vite at hans egen konklusjon var usann. Og om han mot formodning ikke gjorde det, var ikke det noen unnskyldning. Som gransker er man selvfølgelig forpliktet til å forholde seg korrekt til lovtekst og de forarbeidene som gjerne følger disse, før en eventuell konklusjon kan foreligge.
I forarbeidene til varslervernet står det at det ikke er avgjørende om arbeidstaker i etterkant viser seg å ta feil. «Det avgjørende er hva arbeidstakeren hadde rimelig grunn til å tro ut fra posisjon og kompetanse, og med de opplysninger som var tilgjengelige på det tidspunktet da varslingen skjedde». Og slik må det være dersom myndighetene virkelig vil ha varslere. Det er dessuten åpenbart at varsleren sjeldent har all informasjon om et opplevd kritikkverdig forhold. Det er de som mottar og utreder varselets innhold, som skal ha tilgang til alle data og finne ut av sakens fakta. Det vil blant annet si slike som advokat Kambestad, da han befant seg i rollen som gransker.
Advokatens usanne og dessuten dømmende konklusjon, ble som følge en betydelig gjengjeldelse mot varsleren. At det var en gjengjeldelse følger av at Kambestad og co. fikk nærmere tre millioner kroner av den omvarslede oppdragsgiveren Fretex-ledelsen, for å lage denne rapporten. Til tross for den voldsomme prisen, var den likevel rimelig for Fretex-ledelsen som ble totalt frikjent. I tillegg fikk de på kjøpet en grundig stempling og kritikk av varsleren, akkurat slik de ønsket. Og sist, men ikke minst var det jo ikke Fretex-ledelsen selv som betalte for rapporten, men virksomheten og alle de arbeidstakerne som senere ble sagt opp på grunn av manglende lønnsomhet i Fretex.
På side 121 i denne rapporten ble det skrevet at «varsleren anfører i «Eskalert varsling» at han mistenker at omorganiseringen er motivert av andre hensyn enn hensynet til forsvarlig drift.. (). Konkret mistenker han at omorganiseringen er motivert av varslingssaken (). Granskningsutvalget tolker dette som en påstand om at arbeidet med mulig omorganisering av Fretex Norge AS er en gjengjeldelse på grunn av varsling.»
Når det gjelder formen på hvordan granskninger og faktaundersøkelser skal gjennomføres, ligger det en rekke krav til granskerne. Det å være korrekt og objektiv er en selvfølgelighet, men det er også et like selvfølgelig krav at alle som granskerne intervjuer, også har rett til kontradiksjon. Det vil si at de har rett til å svare på alle former for påstander som rettes mot dem. Vanligvis er det andre intervjuobjekter som kommer med påstander og negative konklusjoner om andre intervjuobjekter. I dette tilfellet var det imidlertid granskeren Kambestad selv som kom med en konkluderende påstand. De baserte han på de ovenfor manipulerte og uriktige underlagsuttalelsene. Varsleren ble deretter nektet retten til kontradiksjon.
Hadde varsleren fått denne retten, ville Sigurd Kambestad fått høre det han allerede visste, nemlig at det i «Eskalert varsling» ikke stod at; «varsleren mistenker at omorganiseringen er motivert av varslingssaken». Derimot mottok Kambestad fra varsleren en epost omtrent samtidig som «Eskalert varsling» ble sendt ut. Her ble det skrevet at; «en reorganisering begrunnet i punktene konsernsjef Vestre har kommunisert ut, vil i tillegg kunne gi ham en anledning til å i det minste parkere meg.»
Ordlyden som står i direkte motstrid til Kambestads konklusjon, var det ikke mulig for ham å manipulere eller misforstå, derfor tok han den heller ikke med i det skrevne og manipulerte underlagsmaterialet konklusjonen bygget på.
Gjennom hele rapporten forelå det mange konstruerte og usanne utsagn, samt at avgjørende bevis for det motsatte ikke ble lagt frem. Andre intervjuobjekter som delte varslerens oppfatning rundt Fretex-ledelsen, fikk samme behandling og ble frarøvet kontradiksjonsretten. I dette tilfellet oppnådde Kambestad å fremstille varsleren som en paranoid person, med usannsynlige tanker om egen betydning for virksomhetsledelsens overordnede strategiske avgjørelser.
Når granskere stempler og dreper karakteren til sine intervjuobjekter, går de langt utover hva de har lov til. Når gjenstanden for dette er varsleren, er det et alvorlig overgrep som burde medført alvorlige konsekvenser for de ansvarlige. Slike ødeleggende og usanne diskrediteringer fører til at mange mennesker aldri kommer seg igjen. Enkelte opplever det så uoverstigelig at de tar sitt eget liv. Mens griske advokater, i likhet med dommere, som oftest kan gjøre hva de vil uten frykt for konsekvenser.
I den etterfølgende rettssaken i Fretex-saken, ble det ellers slått fast at varsleren både var forsvarlig i sin fremgangsmåte, og hadde rett på «det spesielle varslervernet» i arbeidsmiljøloven. BI-professor Petter Gottschalk, som selv bruker mye tid på varslingsinstituttet i Norge, uttalte seg slik om Kambestads rapport; «Den er klart subjektiv og ikke verdt noen ting. Her har Grette levert den konklusjonen Fretex vil ha, det er ingen tvil om det.»
Kambestad fikk ellers anledning til å kommentere innholdet i denne saken, og den var slik; «Takk. Jeg har ingen kommentarer.». Og det har han selvfølgelig ikke, ettersom forholdene er utvilsomme.
Mannen jobber nå i arbeidstakerorganisasjonen Parat. Ledelsen i Parat ble spurt om det er greit å ha i sine rekker en advokat, som i en granskerrolle hevder at varslere som ikke har rett i sine anklager, heller ikke har varslervernet i arbeidsmiljøloven. Konstituert leder Unn Kristin Olsen skrev som svar at Parat tar; «varsleres vern på største alvor.». Men slo det straks i hjel med at de; «har full tillit til advokat Kambestad». Jeg lurer på om medlemmene som Parat skal tjene, vil si det samme..
God søndag!