Onsdag 08. september 2021 publiserte nettavisen Advokatbladet en artikkel om Advokatforeningens medlemsundersøkelse knyttet til advokatenes egne erfaringer og oppfatninger rundt rettssikkerheten i Norge. Undersøkelsen med navnet «Rettsikkerhetsbarometeret» kom ifølge Advokatbladet ut med følgende hovedfunn:
«Norske advokater mener stort sett at rettsikkerheten i landet er god. Like fullt mener nesten én av tre at rettsikkerheten har blitt svekket de siste fem årene. Rettssikkerheten er svekket innen generell forvaltningsrett og utlendingsrett, men styrket innen miljø- og familierett. Nesten to av tre mener rettssikkerheten ble særlig utfordret i 2020, og over halvparten tror koronarestriksjoner og lovendringer fra det siste året vil få varig betydning for rettssikkerheten. Advokater med mange års erfaring mener i større grad at rettssikkerheten er svekket, sammenlignet med advokater med mindre erfaring».
Deretter hentet avisen kommentarer fra førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett på Det juridiske fakultet ved UiO, Jon Christian Fløysvik Nordrum. Han mente det var viktig å skille mellom den faktiske kontra den opplevde rettssikkerheten. Deretter viste han til de uvanlig mange rettsskandalene som de siste årene har kommet frem i lyset, noe han mente har bidratt til økt generell skepsis. Samtidig mente han denne skepsisen har sørget for et mer realistisk syn fra allmenheten på rettssikkerheten i Norge.
Nordrum viste i denne forbindelse særlig til NAV-skandalen, barnevernssakene for EMD, bruken av tvang i psykiatrien og isolasjon i kriminalomsorgen, politiets bruk av tvangsmidler på rusfeltet og skandalen om rusmisbruk og uholdbare forhold på barnevernsinstitusjoner og Tolga-saken, der vergemålsinstituttet kom under lupen da tre brødre feilaktig var satt under vergemål.
Samtidig mente han at de avdekkede skandalene også viser en rettsstat som fungerer, fordi rettsstaten også inkluderer medienes og tilsynsorganers kontroll med stat og kommune. Han viste til at tidligere kom kanskje aldri slike saker aldri frem, men det var ikke det samme som at de ikke eksisterte. Når rettssikkerhetsskandaler avdekkes kan det føre til at folk opplever rettssikkerheten som dårligere, mens realiteten kan være at den tvert om har blitt bedre, uttalte Nordrum om paradokset.
Han lanserte også en annen teori som kan tyde på en svekket rettssikkerhet. På mange områder finnes det forvaltningssystemer hvor effektivitetskrav tilsynelatende går på bekostning av kvalitet; «Når effektiviteten vektlegges kraftig og kortsiktig, kan dette potensielt føre til at systemet som i utgangspunktet skal ivareta rettsikkerheten, bryter sammen. Det kan bli veldig stor risiko for slike systematiske sammenbrudd», sa Nordrum den gang.
Førsteamanuensisen mente at med alle skandalene som har blitt avdekket, er det både betryggende og urovekkende på samme tid at så mange har så stor tillit til rettssikkerheten i Norge; «Tilliten til systemet er på mange måter et sunnhetstegn, fordi borgerne ser at det finnes en viss vilje til å rydde opp. Men den samme tilliten er også en akilleshæl i samfunnet vårt, fordi veldig mye kan gå galt dersom tilliten blir naiv. Vi må erkjenne muligheten for at norsk forvaltning kan gå galt, og at gode intensjoner også kan føre til skandaler hvis man ikke gjør ting riktig. Kritiske og opplyste borgere er rettstatens viktigste støttespillere».
Da Advokatforeningen kjørte sin neste barometerundersøkelse i 2023, inkluderte de et kapittel fra Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening. Hun sa følgende; «Vi må ikke henfalle til konsensushyllende og kunnskapsløs latskap. Det er tvilen, og ikke trua, som er pressens bidrag. Det er ikke enighet og konsensus som driver verden fremover. Faren er at vi ikke tør å si hverandre imot. Derfor må vi heie på ytringsfriheten som en sentral del av rettsstaten».
Monsens Revelje kunne ikke være mer enig.
God søndag!