top of page

Lojalitetspliktens mørke skygge

Updated: Jul 11, 2020


"Det tar aldri lang tid før identitet er redusert til lojalitet."

Leon Wieseltier  -


Det er enkelte som i denne bloggen og andre steder har antydet at jeg bør passe meg for hva jeg skriver om, ikke minst relatert til Fretex og den pågående saken jeg har mot selskapet. Det er tilsynelatende et godt råd, selv om det ikke alltid er ment like velmenende. At det kan synes å være et godt råd understrekes av at Fretex i sine prosesskriv til retten, la ved nær sagt alle blogginnlegg jeg har skrevet. Fretexledelsen må følgelig mene at domstolen kan tenkes å vurdere det dithen at jeg gjennom mine ytringer i bloggen, bryter lojalitetsplikten jeg har til arbeidsgiver. Dette til tross for minst én ganske vesentlig saksopplysning, nemlig at jeg ble sparket før bloggen i det hele tatt ble opprettet i mars 2018.


Mange arbeidsgivere er lite flinke til å skille mellom individets ytringsfrihet og arbeidstakeres lojalitetsplikt. Om det alltid er tilfeldig tviler jeg på. Min følelse er uansett at ansattes ytringsfrihet innskrenkes under arbeidsgiveres ofte feilaktige påstander og trusler om at kringkastede kritiske arbeidsrelaterte ytringer, bryter med arbeidstakerens lojalitetsplikt til virksomheten. Konsernledelsen i Fretex er ikke noe unntak i så måte, tvert imot avslører de etter mitt syn en over gjennomsnittet nidkjær holdning til sensur og kontroll.


Det er mange Fretexansatte som jevnlig leser det som står skrevet i Monsens Revelje, og det er fortsatt mange som gir sin støtte til at jeg skriver om det som skjer i Fretex, selv om støtten i all hovedsak er uttrykt privat og/eller anonymt. I bloggens begynnelse var det imidlertid en del som gjennom det å «like» på Facebook, ga til kjenne en identitetsavslørende annerkjennelse av innleggenes budskap. Dette falt konsernledelsen i Fretex tungt for brystet. De identifiserte «likerne» ble resolutt kalt inn på teppet med streng beskjed om at det å «like» mine blogginnlegg, var alvorlig brudd på lojalitetsplikten de har ovenfor arbeidsgiver.


For sikkerhets skyld sendte ledelsen også ut et skriv til alle ansatte, hvor de viste til selskapet retningslinjer for bruk av sosiale medier. Her er det ett punkt som sier at ansatte i det offentlige rom ikke har lov til å kommentere personalsaker eller interne forhold i Fretex. Umiddelbart høres dette noe umusikalsk ut, særlig når det kommer fra et selskap som har åpenhet som en kjerneverdi. Det blir ikke bedre av at det også er direkte feil. Retningslinjenes opprinnelige formål var naturligvis å ivareta arbeidsmiljølovens krav til både arbeidsgivere og arbeidstakere, og deres plikt til å bidra til et godt arbeidsmiljø. Konsernledelsen har imidlertid sett på retningslinjene som en mulighet til å forhindre eskalering og kjennskap til en varsling de personlig nok frykter konsekvensene av.


Selv om det er mange som leser bloggen, er det etter dette ytterst få ansatte i Fretex som liker eller kommenterer under egen identitet. Selv om flere av dem vet at konsernledelsens misbruk av de ovennevnte retningslinjene er ulovlig, orker de ikke ubehaget det innebærer å stå imot. Det er fullt ut forståelig og det skal heller ikke være deres oppgave, da de fleste gjennom fagforeningskontingent har betalt andre for å ta seg av slikt. Det er jo hyggelige tanker å se for seg, hvordan disse arbeidstakernes betalte våpendragere mobiliserer for å gå i krigen, for å sikre din og min arbeidshverdag. Men slike tanker hører mest fortiden til da avstanden mellom teoretiske og reelle arbeidstakerrettigheter i våre dager, bare øker. Jeg har mye på hjertet når det gjelder arbeidstakerorganisasjonene av i dag, men det får jeg ta en annen gang. I denne omgang vil jeg bare si at arbeidsgivere etter min oppfatning, litt for ofte møter opp til tomme kamparenaer, og følgelig seirer på såkalt «walk-over».


Det vedlegges til slutt en link til sivilombudsmannens sider. Her uttaler instansen seg rundt en facebook-sak om forholdet mellom en lærers lojalitetsplikt til arbeidsgiver og vedkommendes ytringsfrihet. Legg merke til at denne lærerens ytringer går langt utover det å for eksempel «like» kritiske innlegg mot arbeidsgiver i en blogg eller i andre offentlige medier. Les Sivilombudsmannens uttalelse og se den i sammenheng med din egen virksomhets grenseoppgang mellom deg som ansatt og privatperson.


Alle dere der ute som representerer en av virksomhetens fagforeninger, eller er et arbeidstakerombud eller kanskje er et ansattvalgt styremedlem, bør lese Sivilombudsmannens vurderinger ekstra nøye. Gjennom rollen du har tatt, som du også vanligvis har påtatt deg frivillig, er du blant de fremste vokterne av ansattes rett til et godt arbeidsmiljø og deres relaterte og like sterke rett til å ytre seg fritt.




0 comments
bottom of page