I forrige blogginnlegg om kommuneetikk skrev jeg om den pokerspillende bekjemper av «svart arbeid» i Oslo kommune, avdelingsdirektør for konserninnkjøp Gunnar Wedde. Hans deltakelse i ulovlig pokerspill som involverer «svarte penger» mener han er greit, siden det er på hans egen fritid. Den neste kommunale toppen som melder seg på med tilsvarende etisk gangsyn er informasjonssjefen i Kristiansund kommune, Tore Lyngvær.
I Aftenposten 5. juni kommer det frem at han ble ansatt som kommunikasjonssjef i kommunen seks måneder etter at han stiftet en lokal nettavis. En avis som konkurrerer med andre lokale nettaviser, blant annet avisen Tidens Krav. Da han begynte som kommunikasjonssjef uttalte han at han ville trekke seg helt ut av nettavisen han startet. «Noe annet vil gi interessekonflikter» sa han den gang. Nå seks måneder senere har han fortsatt ikke trukket seg ut. Lyngvær kan imidlertid fortelle at han har forsøkt å kvitte seg med alle roller i nettavisen, men det har simpelthen ikke vært mulig å finne en kjøper til selskapet.
Det kommer frem at han til tross for denne umuligheten likevel har klart å selge to tredjedeler av selskapet. Så da må det være den siste tredjedelen som må være det uoverstigelige problemet. Lyngvær kan videre fortelle at det hadde vært det beste om han hadde avviklet sitt engasjement, men det er altså ikke mulig. Nettavisen er hjertebarnet til Lyngvær får vi vite, og etter to års drift har det endelig begynt å gå i balanse. Er det fordi avisen er hans hjertebarn at ingen vil kjøpe den, eller er det den positive balansen i selskapet? Jeg må ha gått glipp av noen alvorlige karaktertrekk-endringer hos den generelle møring. De har ikke tidligere vært kjente for å avslå en god handel.
Medarbeiderne i lokalavisen Tidens Krav, synes det er problematisk at kommunens kommunikasjonssjef samtidig eier en konkurrent. Etikkekspert Gunnar Bodahl-Johansen mener Tore Lyngværs to roller er et problem for journalistikkens uavhengige rolle i tillegg til å være et problem for Lyngvær selv og kommunens forvaltning og folkevalgte.
Kommunens rådmann, som fremstår nesten likeverdig med Lyngvær i hans etiske gangsyn sier at siden Lyngvær har ambisjoner om å selge seg ut vil han ikke forfølge saken.
I kommunes etiske regelverk fremheves det at folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at deres adferd og handlinger danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. De skal derfor ta hensyn til innbyggernes interesser, tilstrebe likebehandling og ta avstand fra og bekjempe enhver uetisk forvaltningspraksis. Folkevalgte og ansatte skal ikke opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til deres partiskhet. Kommunes folkevalgte og ansatte skal unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser.
Jeg undres pÃ¥ om de etiske regelverkene faktisk blir lest og ikke minst forstÃ¥tt av toppene i stat og kommune. Eller kanskje de gjør det men tenker at denne etikken er noe bryderi som bare gjelder andre?Â