Kaborg varslet IKEA 30. mars 2022 om et søksmål etter ledelsens lovstridige beslutninger om å frata ham tillitsvervene, samt det at han ble gitt en skriftlig advarsel basert på udokumenterte påstander.
4. mai 2022 og etter «undersøkende» samtaler med slike som N5 og N3, kom svaret fra den nye HR-direktøren til Kaborgs kollega som hadde varslet på den kritikkverdige prosessen;
«Jeg ønsker ikke å uttale meg nærmere i saken siden det er en personalsak. Hva vi har konkludert og hva vi foretar oss vil i varslingssaker dermed være konfidensielt. () etter at jeg mottok ditt varsel så har vi gjennomført flere undersøkende samtaler for å belyse saken grundig».
Man kan trygt slå fast at denne varslingshåndteringen står i kontrast til den overdrevne håndteringen av N1 sitt luftige varsel. Men Kaborgs kollega fikk likevel en bedre håndtering enn det hans egne varsler fikk, som bare ble ignorert. Slik også dommer Syse gjør, som fullstendig fortier at Kaborg var en uomtvistelig varslende tillitsvalgt med krav på lovens varslervern.
I stedet ble han altså utsatt for en sterk forfølgelse, med gjentakende truende handlinger, en ensidig granskning kun rettet mot seg, løse uverifiserte anklager, sen tilgang til kontradiksjon, gjentakende strafferelaterte møter, tilsidesetting av varslingsutvalgets konklusjoner, nye irettesettelser basert på nye og alltid uverifiserte anklager som dessuten fremstod som sladder. Han fikk en lovstridig advarsel, ble ulovlig fratatt sine tillitsverv, plassert på avdeling med forskjellsbehandlende og særdeles tvilsom overvåking, osv.
Denne omfattende trakasseringen skal overhodet ikke kunne pakkes inn i noen forsvarlig ansattoppfølging fra arbeidsgiver, og særlig ikke ettersom det er snakk om en sentral tillitsvalgt. Men dommer Audgunn Syse gjør det likevel, ikke minst ved å omskrive og bagatellisere og dessuten ved å gjøre hendelsenes kronologi uoversiktlig
Åpenbart til ledelsens manglende begeistring, ble Kaborg 6 april 2022 likevel valgt inn som nestleder i avdelingens HK-klubb. Dette både fordi han ble sett på som en særlig sterk og viktig ressurs, men antakelig også for at mange ansatte ville komme ham til unnsetning.
Jamfør frikjøpsavtalen mellom partene, førte dette vervet til at Kaborg kunne gå fri fra 40 % av arbeidstiden i kjøkkentjenesten, som HR-direktøren N5 hadde satt ham til.
De andre tillitsvalgte jobbet i tillegg for at Kaborg også skulle få HK-klubbens sekretærfunksjon, som ville kjøpt ham ut med ytterligere 20 % fra kjøkkentjenesten. Men dette nektet IKEA å gå med på uten å oppgi noen rasjonell grunn.
Dommer Syse unnlater å i denne forbindelse å formidle konkret hvem som nektet dette, og hvordan IKEA kunne legitimere et slikt avtalebrudd. Dommerens unnlatelser skyldes mest sannsynlig at det nettopp var HR-direktøren som nektet, og at det ville bli vanskelig å forklare dette avtalebruddet.
De tillitsvalgte sa følgelig opp særavtalen om frikjøp, og krevde forhandlinger. De henvendte seg også til Arbeidstilsynet om prosessen Kaborg ble utsatt for.
Arbeidstilsynet ga dem stort sett samme begrunnelse som IKEA-ledelsen fikk etter sin «rapport» til tilsynet, og at dette ikke var noen sak for dem.
14 og 15. juni 2022 fikk Kaborg ytterligere to nye anklager mot seg, gjennom skriv som ble omtalt som varsler. Disse «varslene» gjaldt for sent oppmøte til vakt på kjøkkenavdelingen. Og bare to dager senere ble Kaborg innkalt til enda ett drøftelsesmøte, § 15-1.
Anklagene fra den ene «varsleren» (skiftlederen), gikk på at Kaborg skulle møtt kl. 09 00, men ikke kom før 09:15. Videre at han brukte 10 minutter «på å gå rundt i avdelingen og klage på at han hadde time, mens kunden stod og ventet.» Deretter stod det videre; «...flere på avdelingen reagerte på at dette var uprofesjonelt og ukomfortabelt å være vitne til, da kunden bare ventet. Han satt seg ned med kunden 09:25».
I retten ble det imidlertid bevist at Kaborg stemplet inn 09:01. Han var heller ikke blitt orientert om noen kjøkkenvakt. Og den eneste konsekvensen av hendelsen var dessuten at en kunde altså måtte vente i 10 minutter. Alle anklagene i dette «varselet ble ellers av dommer Syse avvist som ikke sannsynliggjort. Noe som står frem som overraskende, med tanke på øvrig bevisbehandling fra dommeren.
I det andre «varselet» stod det at Kaborg aldri har kommet til rett tid. At han kommer som han vil og tar seg en kaffe i «lugn og ro», og at han «forsvinner i veg oftast i flera timer uten nogon info..» osv.
Dommeren viser også til N5s agerende i forbindelse med «varslene». HR-direktøren N5 hadde ikke selv vært tilstede under de angivelige hendelsene. Hun var heller ikke tilstede da avdelingslederen skrev sitt omfattende referat, etter samtale med Kaborg om «varslene». Et referat som åpenbart skulle leveres til og brukes av nettopp N5.
Det går videre frem at HR-direktøren faktisk hele åtte ganger hadde vært inne i dokumentet og gjort endringer. Blant annet hadde hun endret at kunden ventet 10 minutter, til at vedkommende hadde ventet 25 minutter. N5 hadde også skrevet inn at Kaborg skal ha uttalt i møte med sin leder at han anså tillitsvalgtarbeidet som «viktigere enn jobben som kjøkkenmedarbeider».
Til tross for disse sjokkerende avsløringene om en høyt plassert HR-direktør, virker det som om dommer Syse faktisk bruker til N5s fordel, at hun i retten «ikke husket at hun hadde redigert møtereferatet».
Det er mildt sagt drøyt å bagatellisere HR-direktørens atferd med at hun «redigerte» et møtereferat. Det N5 i realiteten gjorde var en svært alvorlig forfalskning av et dokument som hadde som formål å skade en svakere underordnet. I tillegg er det selvsagt skjerpende for dette overgrepet at N5s plan var å bruke det til et nytt drøftelsesmøte med Kaborg, som skulle ende i en etterfølgende avskjed.
Det finnes ingen etterrettelige dommere, som ikke vil karakterisere N5s handlinger som langt grovere enn det Kaborg ble anklaget for, nemlig «nedlatende og belærende» atferd. Likeledes ville etterrettelige dommere sett alle de ulike negative hendelsene Kaborg ble utsatt for, i sammenheng med disse avsløringene rundt N5s forferdelige oppførsel.
Men dommer Syse skriver for punktet, at rettens vurdering er at «varslene må vektlegges i noe mindre grad».
I HR-direktør N5s innkalling til drøftelsesmøte, står det at den ikke har noe med Kaborgs nye tillitsverv å gjøre, men at den skyldes hans opptreden som ansatt de siste to år. Det at han stadig vekk også ble møtt med anklager om en «opptreden» som granskningsutvalget året før hadde behandlet og konkludert som ikke utilbørlig, vitner igjen om den konstruerte prosessen han ble utsatt for.
Drøftingsmøte ble avholdt 22. juni 2022. Dommer Syse velger iden forbindelse å ramse opp alt Kaborg skal ha gjort, men unnlater å vise Kaborg svar, annet enn ved å formidle at han skriftlig tilbakeviste påstanden om ugyldig fravær. Med dette hårreisende grunnlaget besluttet toppledelsen i et møte seks dager senere, å avskjedige Kaborg.
Det er vesentlig grunn til å tro at den inkompetente og sterkt uredelige HR-direktøren N5, var blant de ivrigste talspersonene for denne beslutningen, som ikke bærer preg av annet enn å være motivert av å skade Kaborg mest mulig. De kunne valgt oppsigelse i stedet for å gi ham en brutal avskjed.
Det hele er så gjengjeldende, oppkonstruert og rettsløst, at saken burde fått betydelige konsekvenser for IKEA-ledelsen, og spesielt N5. For er det noen som burde fått avskjed på dagen, så må det være slike som HR-direktøren N5, som bruker makt, posisjon, forfalskninger og løgn for å nå sine mål.
11 rettsdager, 34 vitner foruten partsforklaringene endte i en dom fra fagdommer Audgunn Syse som fremstår som ganske grovt inkompetent, og som et alvorlig overgrep og angrep på arbeidstakere og spesielt tillitsvalgte arbeidstakere.
Mindretallet som var den arbeidstakervalgte meddommeren, la til grunn at granskningen som ble gjort var altfor ensidig. Hun mente at det å sende en orientering til rundt 40 personer om at Kaborg var fratatt sitt verv som SHVO, var integritetskrenkende, og et brudd på arbeidsgivers omsorgsplikt.
Hun oppfattet den gjentatte bruken av drøftelsesmøter § 15-1, på bakgrunn av uverifiserte påstander, som kritikkverdige forhold fra den sterke part. Hun reagerte selvfølgelig også på N5 sin generelle atferd mot Kaborg.
Det er særdeles sannsynlig at dersom denne meddommeren hadde fått forfattet meningene sine selv, ville ordlyden neppe vært slik dommer Syse lar de komme frem. Som eksempel er det grunn til å tro at Syse bagatelliserer hvordan meddommeren ville ordlagt seg rundt HR-direktørens forfalskning av det omtalte referatet. Dommer Audgunn Syse legger i meddommerens «munn» at HR-direktøren hadde «endret meningsinnhold i et sentralt referat».
Hva i all verden er dette for en ordlyd? Hvordan er det mulig å likestille grove referatforfalskninger med at man da bare endrer et meningsinnhold? Et verre og tydeligere eksempel på hvordan dommere bruker retoriske knep mot varslere, er vanskelig å finne.
Mindretallet la ellers til grunn det samtlige dommere skulle ha kommet til; «at IKEA-ledelsen stod for en utilbørlig og erstatningspliktig opptreden overfor Kaborg. De hadde ikke opplyst saken korrekt. Og det forelå ikke grunnlag for verken avskjedigelse eller oppsigelse».
Dommer Syse og den arbeidsgivervalgte meddommeren derimot, syntes IKEA i det store hadde gått forsvarlig frem. Etter deres mening var det helt innenfor om Kaborg hadde fått en oppsigelse for sin atferd, som flertallet mente var godt nok bevist av «varslene», vitneforklaringene og annet.
Det at Kaborg fikk avskjed ble imidlertid også for grovt selv for dommer Syse, som mente at Kaborg måtte få erstatning tilsvarende det beløp han ville fått, dersom han i stedet hadde blitt oppsagt. Og dessuten som følge av at han lovstridig ble fratatt sine verv, og at avskjeden medførte en større belastning enn en oppsigelse ville ha medført, ble han innrømmet kr 60 000,- i erstatning.
Kaborgs tap som følge av avskjeden ble sammenlignet med de økonomiske konsekvensene av en oppsigelse, og utgjorde ifølge dommeren kr 576 000,-
Men igjen, som i de fleste varslersaker når tvistelovens paragrafer om partenes makt og ressurslikhet skal vurderes, skriver også denne dommeren; «Etter en helhetsvurdering har flertallet falt ned på at det ikke foreligger slike tungtveiende grunner i denne saken». Og til slutt; «Slik retten ser det må begge parter ta ansvaret for at saken er blitt så vidt omfattende og stor. Etter dette tilkjennes ingen av partene sakskostnader».
Med andre ord måtte den grovt gjengjeldte SHVOen/varsleren bære sine egne advokatomkostninger, og det på grunnlag av en ensidig voldsomt eskalert prosess mot ham. En prosess som også han, ifølge dommer Audgunn Syse altså måtte ta ansvar for.
Heldigvis for Kaborg tok fagforbundet hans denne regningen, slik at han fikk et plaster på såret. Men egentlig ikke mer enn at han fikk tilbake «tapte» inntekter, og en latterlig erstatning.
For LO var tilsynelatende ikke det faktum at også Kaborg var en varsler, av stor relevans. For dem var det klart viktigste at ikke tillitsmannsapparatets vern i forskrift og lov, ble svekket.
Til DN uttalte den sparkede Kaborgs LO-advokat Katrine Hellum-Lilleengen; «For ham er dette en full seier mot Ikea». Hun hevdet også at «tingretten har trukket noen viktige grenser med stor betydning for maktdynamikken mellom arbeidsgivere og ansattrepresentanter på norske arbeidsplasser».
Hva hun mener med utsagnet fremstår som ganske uklart. Rettens flertall hevdet faktisk at IKEA praktiserte i tråd med lovens krav om forsvarlig arbeidsmiljø, i sin behandling av virksomhetens SHVO.
Og selv om arbeidstakersiden i all hovedsak vitner om det motsatte, gir dommer Syse arbeidsgiversiden adgang til å si opp en sentral og kunnskapsrik tillitsvalgt, bare de legger frem noen anklager om vedkommendes påståtte nedlatende og belærende atferd.
Det spiller heller ingen rolle om anklagene tilbakevises, er uverifiserbare, preges av sladder, eller at de øverste lederne selv går inn og forfalsker dokumenter, i den hensikt å ramme den tillitsvalgte.
Når slike domsavsigelser i all hovedsak representerer arbeidstakeres grad av rettssikkerhet i dette landet, er det tragikomisk at selv LO uttaler utfallet som en seier.
God søndag.