Som omtalt sist søndag ba IKEA-ledelsen sin egen husadvokat om en ekstern granskning av den tillitsvalgte Kaborg, etter at den HR-ansatte N1 hadde varslet på ham. Husadvokaten skulle således intervjue 12 personer for å avdekke om Kaborgs atferd mot N1 hadde vært utilbørlig.
For det første fremstår behovet for å involvere så mange andre enn N1, som svært overdrevet. For det andre synes det som om intervjuobjektene ikke var tilfeldig utvalgt. Det underbygges av at Kaborg selv, gjennom sin egen advokat, måtte presse igjennom at ytterligere 11 ansatte i så fall måtte intervjues.
I det etterfølgende skrivet ledelsen sendte til Arbeidstilsynet, står det oppført som ett tiltak for bedring av samarbeidsklimaet; «behov for kompetanseheving på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden».
Dette momentet kan ikke ha vært myntet på andre enn ansatte i HR-avdelingen, og kanskje spesielt N1. For i dommen kommer det frem at Kaborg på sin side, var ansett som en meget kompetent og kunnskapsrik SHVO/HVO. Det går ellers frem andre steder i dommen, at han og andre over tid skal ha bedt HR- direktør N5 om å øke kompetansenivået til de HR-ansatte, noe hun ikke fulgte opp.
Rapporten IKEA-ledelsen skrev til Arbeidstilsynet 4. juni 2021, synes merkelig på flere måter. Hva i all verden skal for eksempel forårsake ledelsens behov for å skrive en rapport om en slik sak til Arbeidstilsynet? Når begynte virksomhetsledelse å frivillig og uoppfordret å redegjøre noe som helst for Arbeidstilsynet.
Antakelig var det kanskje to grunner. Den ene kan ha vært at de ønsket å komme tillitsmannsapparatet i forkjøpet, for de visste naturligvis at mange støttet Kaborg og hadde mistillit til ledelsen. Og antakelig kom til å klage IKEA inn for Arbeidstilsynet.
Den andre og mest åpenbare grunnen var nok at husadvokaten under sitt foredrag om hvordan kvitte seg med HVOer, la til grunn sin egen tidligere publiserte artikkel.
Her stod det at han antok at Arbeidstilsynet med hjemmel i sin alminnelige påleggskompetanse, kunne kreve at nytt verneombud kunne velges/pekes ut i tilfellene hvor eksisterende verneombud «grovt bryter sine plikter.» Så rapporten til IKEA-ledelsen var antakelig et karakterdrap av Kaborg.
Allerede samme dag som ledelsens rapport gikk til Arbeidstilsynet, kalte de Kaborg inn til drøftelsesmøte etter aml. § 15-1. Innkallingen ble altså sendt ham fredag 4. juni, og selve møtet skulle avholdes onsdag 9. juni 2021.
Den tillitsvalgte fikk dermed bare to hele virkedager til forberedelser mot anklagene som lå ved innkallingen. De var formulert som «skriftlige henvendelser angående din opptreden».
Under møtet ble Kaborg blant annet presentert seks nye epost«varsler», som alle kom fra ansatte på arbeidsgiversiden.
Fremgangsmåten var klart uforsvarlig og lovstridig, ikke minst jamfør arbeidsgivers omsorgsplikt. Man kan også spørre hvorfor disse nye anklagene dukket opp? Og hvorfor de først kom under et drøftelsesmøte, og ikke i forbindelse med den tidligere granskningen hvor veldig mange var intervjuet?
Det mest nærliggende svaret er at granskningsrapporten ikke hadde konkludert sterkt nok i Kaborgs disfavør. Sannsynligvis var det derfor nødvendig for N5 å få inn flere drittmeldinger på ham, slik at han kunne fjernes fra stillingene som SHVO/HVO.
En omsorgsfull ledelse ville ikke presentert nye anklager over bordet, og særlig ikke under et § 15-1 møte. Den forsvarlige fremgangsmåten ville da være å utsette møtet, slik at den ansatte fikk områdd seg. I stedet skulle Kaborg altså overrumples. Prosessen og den manglende utøvelsen av omsorgsplikten, blir heller ikke omtalt av dommer Syse.
10. juni 2021 avholdt ledelsen infomøte med de tillitsvalgte om varslingssaken mot deres SHVO, hvorpå de tillitsvalgte naturlig nok hadde sterke innvendinger til ledelsens fremgangsmåte.
16. juni 2021 fratok ledelsen Kaborg rollen som SHVO, begrunnet i hans angivelige grovt kritikkverdige oppførsel. I tillegg, som en betydelig tilleggsbelastning for Kaborg, informerte ledelsen om sin beslutning til rundt 40 personer i virksomheten. Men inntil videre fikk han beholde arbeidsforholdet og tillitsvervet som avdelingens HVO.
De tillitsvalgte klaget på prosessen, den manglende ivaretakelsen av Kaborg og hvordan de selv hadde blitt holdt utenfor i de beslutningene som ble tatt. Deres klage ble behandlet av HR-direktør N5 og N3 fra HR-avdelingen. Begge var egentlig inhabile som de initielle personene bak den pågående fellingsjakten på Kaborg.
Etter at ledelsen fratok Kaborg hans mest sentrale tillitsverv, var det antakelig også N5 som deretter tok fra ham 40 % stilling som avdelingens HVO. I lokale vernetjenestemøter hvor også N1 skulle delta, måtte Kaborg dessuten konsekvent fratre og i stedet sende en vara. Kaborg fikk rett og slett en type besøksforbud mot seg.
40 % stillingen Kaborg måtte avgi fra vernearbeidet, sørget N5 for at han måtte avtjene som salgsmedarbeider i kjøkkenavdelingen, hvor han sist hadde arbeidet i 2017.
13. juli 2021 gjennomførte Kaborg et møte med de andre HVOene i virksomheten. Han var blitt invitert til å forklare varslingssaken fra sitt ståsted. Hans vara som SHVO, uttalte i retten at det var hun som hadde sendt møteinnkallingen. Det var blant annet fordi Kaborg ble gjenvalgt som SHVO i april 2021. Følgelig var det etter hennes syn riktig å gjennomføre et slikt møte. I PP-presentasjonen Kaborg holdt i dette møtet, var varsleren N1 dessuten omtalt anonymt.
Under en medarbeidersamtale mellom N5 og Kaborg i oktober 2021, hevdet HR-direktøren at Kaborg ikke hadde endret seg siden varslingssaken. I dommen står det ellers påfallende sterilt, at Kaborg under denne samtalen «ga tydelig uttrykk for at han befant seg i en belastende situasjon». Det står imidlertid frem som en usedvanlig stor underdrivelse. På denne tiden hadde Kaborg vært igjennom en voldsomt fiendtlig arbeidsgiverprosess, hvor varselet til N1 fremstår som startsignalet for jakten på ham.
Hans arbeidshverdag kan neppe ha vært særlig lystig eller lett, og det er grunn til å undres over hvordan dommere som Audgunn Syse selv ville håndtert en slik prosess.
Allerede 8. og 18. november ble Kaborg igjen kalt inn på teppet av HR-direktør N5. Da ble han anklaget for bagateller som at han hadde brukt feil tittel og betegnelse for en vara, noe som skjedd i en epost fra nesten tre måneder tidligere.
Videre ble han anklaget for å ha «prosedert en varslingssak» overfor sentrale tillitsvalgte i virksomheten. Anklagen gjaldt altså møtet fra 13. juli, hvor det var omforent enighet hos HVOene at Kaborg skulle redegjøre for sin oppfatning av prosessene rundt varslingssaken.
Det viste seg at i de medfølgende «varslingene» som N5 holdt opp mot Kaborg, var to fra HVOenes egne rekker. Det ble fra den ene og mest ryddige av dem, opplyst at Kaborg som da nettopp var fratatt vervet som SHVO, under møtet hadde sagt at «det eksterne varslingsutvalget hadde avfeid alt som var i hans favør».
Personen skrev så at Kaborg i møtet hadde ment at «alle HVO stod i fare for å bli fratatt vervet sitt dersom vi skulle ytre vår mening, ettersom dette var noe IKEA ikke ønsket og at de heller ønsker HVO som var på IKEAS side».
Til slutt skrev avsenderen at Kaborg hadde fortalt at han ønsket å ta saken så langt han kunne, og at IKEAs avsettelse av ham var like ulovlig som måten de hadde håndtert saken på. Gjengivelsen synes for øvrig å være korrekt.
Den andre HVOens «varsel» formidlet at Kaborg mest var opptatt av å omtale sin egen sak fra sitt ståsted, noe som fremstod som «en times lang forsvarsmonolog». Formålet til Kaborg var ifølge «varselet», å få alle HVOene på sin side mot både varsleren og ledelsen.
De øvrige HVOene så IKEA-ledelsens fellingsjakt på Kaborg i en større sammenheng, det vil si som en direkte og alvorlig trussel mot tillitsmannsapparatets lov- og regelgitte styrke og mandat. I tillegg var deres sjelsevner fullt intakt, ikke minst med empati og sympati for Kaborg.
Dette i motsetning til de to «varslende» HVOene, som med sine handlinger mest synes å ha hatt egne fordeler i tankene. Ganske åpenbart har de sett det mest formålstjenlig å rapportere fra konfidensielle HVO-møter til HR-direktøren, fremfor å beskytte tillitsmannsapparatets funksjon i virksomheten. Det underbygges også av at ingen av varslene opplyste at Kaborgs fremføring i møtet var gjort etter ønske fra de tillitsvalgte selv.
Denne opplysningen alene bryter også med HR-direktørens påstand om at Kaborg var klanderverdig for å ha «prosedert en varslingssak». I tillegg var det altså ikke snakk om en hvilken som helst varslingssak, men en sak som gikk direkte på SHVO/HVO funksjonen i IKEA.
Et annet sentralt poeng er at det ikke er ledelsens sak hva tillitsmannsapparatet i sine konfidensielle møter ønsker å diskutere av virksomhetssaker. Det å gjentakende kalle Kaborg inn på teppet med denne type hendelser, er selvfølgelig ren og skjær trakassering.
Også disse forholdene er helt fortiet av dommer Audgunn Syse.
I klippet dommeren viser til fra HR-direktørens referat fra disse møtene, står det at N5 skulle involvere bedriftshelsetjenesten «for forventningsavklaringer til hverandres atferd, samarbeidsklima og samhandling». Men tiltakene HR-direktøren her viste til, var helt åpenbart ikke myntet på andre enn Kaborg, selv om det altså var brukt ord som «hverandre» og «samhandling» i setningene.
At det kun gjaldt Kaborg ble dessuten bevist i advarselen HR-direktør N5 ga mannen året etter. Der påstod N5 at det var alvorlige samarbeidsproblemer mellom Kaborg og andre sentrale medarbeidere i IKEAs HMS-arbeid og andre ansatte. Og; «Dette kan bebreides deg og har vart over flere år».
Og bare noen dager før jul, dvs. 17 desember 2021, måtte Kaborg enda engang inn på teppet. Da var temaet at han hadde deltatt på et informasjonsmøte, i form av IT-plattformen TEAMS. Et møte også N1 var logget inn på.
HR-direktør N5 angrep Kaborg med den konkluderende anklagen at han hadde brutt instruksen om ikke å delta i møter hvor N1 deltok. Man kan i sammenhengen spørre seg hvordan dette står seg til referatuttalelsene N5 kom med om samarbeidsklima og samhandling?
10 februar 2022 fikk Kaborg igjen beskjed av N5, om å innfinne seg til et nytt § 15-1 drøftelsesmøte. Bakgrunnen denne gang var tre nye bekymringsmeldinger, samt påstanden at han hadde gjennomført et møte med vernetjenesten mens han var under pålagt opplæring på kjøkkenavdelingen.
N5 hadde som vanlig ikke brydd seg med å verifisere påstandene i «varslene», men tatt de for god fisk som hun umiddelbart skulle bruke mot Kaborg.
16 februar 2022 ble drøftelsesmøtet avholdt. Samme dag ble det igjen varslet på Kaborg fra sjefen hans på kjøkkenavdelingen. Dette ble etter alt å dømme formidlet i møtet, i de tydeligvis ordinære overfallslignende rammene.
Kjøkkensjefens «varsel» viste seg ikke så uventet å være ren sladder. Mer overraskende er det at også dommer Syse beskriver innholdet som «vagt, subjektivt og lite konkret».
De to andre varslene omtaler Syse like overraskende slik på side 33; «..På denne bakgrunn finner retten det ikke sannsynliggjort at Kaborg har opptrådt som beskrevet i varslene..()..Retten mener uansett at dette er mindre alvorlige hendelser, …»
Det er ganske påfallende at det kom så mange skittkastingsmeldinger om Kaborg, og som alltid havnet på pulten til HR-direktør N5. Like påfallende er det at hun alltid agerte på dem uten forbehold, for så å bruke dem alle mot Kaborg.
Han måtte etter dette delta i møte med bedriftshelsetjenesten (BHT), hvor han valgte å ta lydopptak. Det går frem at de som var med, mente at samarbeidet med ham fungerte bedre. Sammen med BHT skulle det legges opp til workshops for å ytterligere forbedre samarbeidet.
Det er ikke helt slik dommer Syse ordlegger seg. Hun skriver bare at workshop ble satt opp «for å bedre samarbeidet». Det er nok sant, men ikke sant nok ettersom hun ikke legger til «ytterligere» i denne konteksten. For i møtet ble det altså klart at samarbeidet allerede var forbedret.
Årsaken til å ta opp en slik tilsynelatende bagatell, er at denne formen for «uskyldig» retorikk gjennomsyrer varslerdommer, også denne. Med det oppnår dommerne tidlig å få leseren «på sin side» mot varsleren, slik at andre svakere elementer i domsavsigelsen også svelges uten kritikk. Det er regelrett manipulasjon, og i svært mange tilfelle en evne opparbeidet etter mange år i advokatyrket.
For eksempel skriver dommer Syse under den såkalte faktadelen at 23 ansatte ble intervjuet av advokatene Skarning og Plassen. Men ikke før i en helt annet kontekst og mange sider inn i dommen, lar Syse det komme frem at Kaborg «spilte inn et ønske» at advokatene også intervjuet ytterligere 11 ansatte.
Det dommer Syse ikke viser i denne senere konteksten, er det totale antall intervjuobjekter på 23 ansatte. I tillegg var det ikke slik at Kaborg spilte inn et ønske, men faktisk måtte involvere advokat for at 11 andre ansatte også ble intervjuet. De som til da var fremstilt for intervju i granskningen, var i hovedsak personer fra HR-avdelingen og ledere.
Syse unnlater å få frem hvilken betydning disse 11 nye intervjuobjektene utgjorde, ikke minst det forhold at de med sitt antall nesten utlignet de 13 intervjuobjektene som fra før var valgt ut av ledelsen og husadvokaten. Det fikk selvsagt stor betydning for konklusjonene om Kaborgs person og karaktertrekk. Og det endte med at granskerne ikke kunne konkludere med at Kaborg var så utilbørlig i sin atferd at han kunne sies opp fra verv eller stilling.
Syses ordvalg om at Kaborg hadde «spilt inn», bruker dommeren som et oppbyggende argument for følgende setning i dommens side 47; «Flertallet mener at det ikke er tvilsomt at Kaborg fikk gode muligheter for kontradiksjon underveis i prosessen, og hans rettsikkerhet ble på denne måten ivaretatt under granskningen». Denne usanne påstanden ble deretter brukt som selveste argumentet for at heller ikke IKEA, med sin «eksterne» granskningsprosess, hadde opptrådt utilbørlig overfor Kaborg.
Etter denne behandlingen er det grunn til å undres over hva som kreves for at slike som dommer Audgunn Syse vil anse arbeidsgivere som utilbørlige i sin atferd mot arbeidstakere, og spesielt de i tillitsverv.
21. februar 2022 ble Kaborg sykemeldt frem til 5. mars 2022. Kjøkkenlederen som tidligere så villig hadde sendt skittmeldinger om sin underordnede til HR-direktøren N5, ble informert om hvorfor. Kaborg opplevde at han hadde gått rett i veggen, nervene var frynsete, han var ute av balanse og hadde nådd sitt bristepunkt.
Dommeren skriver intet om kjøkkensjefens mangel på sykefraværsoppfølging av sin underordnede, men nevner i det minste at workshopen med BHT aldri ble noe av. Akkurat som det ikke ble noe av ressursene som N5 året før lovet skulle settes inn for å bedre samarbeidet mellom Kaborg, N1 og N3.
18. mars 2022 varslet en tillitsvalgt til ny HR-direktør (antakelig på nivået over N5), om hvordan Kaborg hadde blitt trakassert, ikke minst av N5. Den tillitsvalgte opplevde at lederne N3 og N5 ikke hadde gjort forsøk på å tidfeste og verifisere anklagene som stadig kom mot Kaborg.
Selv om det skriftlige svaret på dette ikke kom før 4.mai, fikk den tillitsvalgte egentlig et krystallklart svar bare ti dager etter sitt varsel.
28 mars 2022 ble Kaborg av N5 nemlig også fratatt vervet som avdelingens HVO i sin helhet. Som om ikke det var nok, ga hun Kaborg en skriftlig advarsel. Her fremkom altså påstanden som advarselen bygget på, at alle de alvorlige samarbeidsproblemene kunne; «bebreides deg og har vart over flere år».
Denne ensidige påstanden står ellers i strid selv til advokat Skarnings konklusjon om at Kaborg ikke hadde trakassert eller opptrådt utilbørlig mot N1. Skarnings rapport påpekte dessuten at det var flere andre ting som bidro til samarbeidsproblemene.
N5s advarsel bygget utelukkende på det som i hovedsak står frem som sladdermeldinger i etterkant av rapporten, og som HR-direktøren selv anså som varsler.
Selv om LO-advokatene i Kaborgs søksmål ville at retten skulle behandle advarselens gyldighet, gjør ikke dommer Syse det. Hun tar bare utgangspunkt i at den var gyldig.
Syse skriver utrolig nok at etter flertallets mening forsøkte arbeidsgiver å løse utfordringene (Kaborgs samarbeidsproblemer), ved først å frata ham vervene som hovedverneombud. Rettens flertall hang seg blant annet med dette, på IKEAs narrativ om at Kaborg var hovedårsaken til samarbeidsproblemene. Selv om granskningsrapporten altså klart slo fast at det også var andre årsaker.
Neste og siste del kommer om en uke.
God søndag!