Henrik Ibsen, den kjente norske dramatikeren, skrev "En folkefiende" i 1882. Stykket gir et lite hint om den menneskelige natur. På den positive siden integriteten til den enkelte, i møtet med en majoritet som ofrer sannheten «for fellesskapets gode. Fortellingen viser hvordan etiske prinsipper og personlig integritet kolliderer med sosiale og økonomiske interesser, slik vi alt for ofte opplever i dagens samfunn.
Handlingen i "En folkefiende" kretser rundt Dr. Thomas Stockmann, som oppdager at byens populære kursted, som også er byens hovedinntektskilde, er forurenset og farlig for helsen. Stockmann med sin sannhetssøken, ønsker å avsløre denne informasjonen for allmennheten. Men hans entusiasme møtes med sterk motstand fra byens ledere, inkludert hans egen bror, Peter Stockmann, som er byens borgermester.
Peter og andre innflytelsesrike borgere frykter de økonomiske og sosiale konsekvensene av å stenge kurstedet for de nødvendige reparasjonene. Etter hvert som historien utvikler seg, blir varsleren Dr. Stockmann isolert fra samfunnet. Til slutt blir han merket som en folkefiende fordi han utfordrer status quo.
Ibsen klarer med «En folkefiende» å synliggjøre spenningen mellom den som varsler og den massive motstanden varsleren møter. Med Dr. Stockmanns karakter utforsker Ibsen hva det betyr å stå fast ved sannheten, selv når det går imot populær mening.
Ibsen kritiserer med stykket hvordan økonomiske interesser tvinger folk til å ignorere eller benekte ubehagelige sannheter.
"En folkefiende" er med andre ord ikke bare en kritikk av småbysamfunnets trangsynthet, men også en kommentar til menneskets natur. Ibsen stiller for eksempel spørsmål ved hvorvidt det store flertallet alltid har rett, og om ikke sannheten av og til kan være for farlig for samfunnet å høre.
Selv mer enn ett århundre etter at det ble skrevet, beholder "En folkefiende" i høyeste grad sin relevans. Temaene om sannhet versus populær mening, korrupsjon, og hvordan økonomiske interesser som oftest kveler etiske vurderinger, er alle relevante i vår tidsalder.
Stykket er en påminnelse om at sannhet og integritet kommer med en pris, men også på verdien av å stå opp for det man tror på, selv når man står alene. Henrik Ibsens fortelling er i grunn et tidløst mesterverk som får de fleste som leser den, til å reflektere over spørsmål om moral, demokrati og personlig ansvar.
Mer refleksjon rundt slike ting er det mange som har behov for, ikke minst hos de som regjerer våre domstoler.
God søndag!