Forfatter: Ansatt i Fretex
«Nobody puts Baby in a corner» sa den gode Patrick Swayze i filmen Dirty Dancing. Setningen har nærmest blitt et ikon. Den beskriver hvordan en blir forstått og opplevd av andre, hvordan janteloven regjerer, og hvilke løsninger man bruker for å endre på en adferd man ikke synes om. For de av dere som har sett Dirty Dancing ble «Baby» satt i skammekroken og fikk silent treatment fra sine foreldre og en meget usympatisk storesøster som med all letthet sladret på sin egen søster fordi «Baby» hadde fulgt hjertet og stod opp for andre og seg selv, selv om hun visste det ville slå tilbake. Hun satte seg selv i skuddlinjen, med andre ord. Mange av oss har satt seg selv i den posisjonen i oppveksten, med variable resultater. Men man vokser, lærer, utvikler seg til å bli voksne ansvarsbevisste mennesker som tar vare på, bryr seg om og engasjerer seg i andre, være seg familiemedlemmer, venner eller kolleger på jobb.
Når det gjelder jobb, så er det ikke alltid man har en Patrick til å redde seg. Man har gode kolleger og dårlige kolleger. Og noen aksepterer og respekterer man fordi man skal jobbe sammen, og dele en stor del av livet sitt med hva gjelder samarbeid, måloppnåelser, tidspress og alt som har med jobb og gjøre. Man må akseptere ulikheter og forskjeller uten å forsøke og endre andres adferd. Man unngår å tråkke på andres tær. Men hva når de «puts you in a corner»? Hvordan skal man da reagere? For i dårlige arbeidsmiljø så finner man sjelden riddere i skinnende rustninger som kommer ridende for å gi deg en utstrakt hånd. Eller? Joda, man har enighet i ordet, man kan ha samme oppfatning og klage på akkurat de samme tingene eller på de samme kollegene. Men de bidrar sjelden til mer enn det. De vil ikke ha bråk, eller bli synlig i sine egne uttalelser. Dårlig ledelse skaper dårlig arbeidsmiljø. De setter en standard når de tillater løgner og hyklerske kolleger som kan fosse frem som en skute uten styrmann. Og med en fraværende evne og vilje til å sjekke fakta, så vil de bidra til at skuta mangler det vesentlige for å holde riktig kurs. De er medvirkende til at dette får lov til å fortsette, til å utvikle seg slik at det fester seg i vegger, tak og gulv. De har skapt en kultur de neppe kan være stolte av. Men som de heller ikke ser følgene av. Man får utbrente medarbeidere og kolleger.
Fretex er jo en del av Frelsesarmeen; en uselvisk, hjertegod og medmenneskelig organisasjon som med sine grunnleggere William og Catherine Booth ønsket å bidra til at mennesker i forskjellige livssituasjoner skulle møte Gud. Derav «Suppe, Såpe og Frelse» De fleste vet neppe hva Frelsesarmeens betydning og opprinnelse har bidratt med siden oppstarten i 1865, men betydningen den har i dag er allmenn kjent. Joda, de står på gaten og spiller gitar, synger kristne sanger, deler ut Krigsropet og folk flest går forbi med et smil om de i det hele tatt ser de. Men Julegryta er kjent, der giverne er mange og hvor folk stiller opp frivillig for å gjøre en god gjerning for andre. Og ikke minst, Fretex er jo en del av Frelsesarmeen (FA). Man tar det for gitt at Fretex har de samme verdier og samme betydning som FA. Giverne er mange, og alle føler de gir til en god sak. Miljøkampen er blitt en del av mottoet, så innsamling av klær og interiørartikler er enorm. Så enorm at Fretex tjener store summer på alt det giverne leverer. Det er selvsagt et maskineri som skal fungere, og tjene penger på å drive dette. Ingenting er gratis, og transportgruppen jobber iherdig for å hente inn alt. Mottaket, som tar imot alt av møbler og interiørartikler, ski og sykler gjør en formidabel jobb. De som jobber i sorteringen bidrar til at butikkene får det de trenger av varer. Alle gjør en formidabel jobb, de gjør en jobb av betydning for folk, miljø og samfunnet. Fretex har også egen avdeling som bidrar til at mennesker kommer ut i jobb, får arbeidsavklaring og ikke minst, de kommer inn i et sosialt miljø igjen. Alt dette koster store summer å drive. Ansatte skal ha lønn, bygninger skal betales og driften er kostbar.
Men Fretex har mistet noe underveis. Noe verdifullt. De har mistet gangsynet, betydningen og behovet for å være noe for de aller svakeste i samfunnet. I min tid i Fretex har jeg opplevd endringer jeg ikke synes noe om. Det skal nå handle om inntjening på hver enkelt kvadratmeter butikklokale, og butikkene skal fremstå som moderne med utstillinger ethvert interiørselgende blad ville vært stolt av. Hvor er kundene som ønsket billig og brukt sengetøy, de eldre som ikke har råd til å kjøpe håndklær på ordinære butikker, eller kundene som har dårlig råd og trenger klær på kroppen? De har funnet andre bruktbutikker å handle hos, heldigvis. Fretex fremstiller seg som en kapitalistisk og pengegrådig maskin, hvor man skylder på økte utgifter og effektivisering. Joda, omstillinger er gjerne noe som man skal omfavne og endringer burde jo gjennomføres om det er til det bedre. Men de glemmer også at det er noe som kalles arbeidsmiljø. Et sted hvor man har takhøyde nok til å ytre meninger, hvor man har lov til å komme med forslag i en tid hvor effektivisering er satt i høysetet. Fretex har et verdigrunnlag hvor åpenhet er en del av bedriftens kultur. Men det står ingenting i verdigrunnlaget hvordan man endrer en U-kultur. En ukultur bestående av smisking og løgner, usannheter og dårlig folkeskikk. Hvor enkelte gjerne dolker andre i ryggen fordi det er lov til å gjøre det.
Som vanlig ansatt blir man neppe rik av å bidra til å holde organisasjonen i gang. Som leder derimot, da tjener du til salt i maten, for å si det sånn. Og dess dårligere jobb du gjør, jo bedre er det, så lenge du spiller på lag med de som har makta. For du gjør en dårlig jobb som leder når du tillater og bidrar selv til mobbing, utfrysning og utskjelling av ansatte. Maktposisjoner blir hegnet om som en dyrebar skatt, og tiltak blir igangsatt om du ikke følger de uskrevne reglene om å ikke stille kritiske spørsmål. Kunnskapen som ledere besitter kan skrives om, og tolkes, på mange måter. Er du en leder med løgn og bedrag, blir du gitt premie. På det viset får du en lojal medspiller som er redd for jobben sin og har en trussel hengende over seg. Eller, om man er dum nok, så anser man det som påskjønnelse for hvordan du er som leder og går med hodet høyt hevet. Prisen lederen betaler er høy, etisk og moralsk sett, hvor man gladelig ofrer egne ansatte for å fortsette i en jobb man ikke er dyktig nok til å ha. Men hva betyr det, så lenge lederen har den makten vedkommende higer etter, på tross av mangelfull kompetanse? Problemet er, at kunnskap er gull verd. Om kunnskap er fraværende, og innsikten mangler, så skyter du deg selv ned fra egen opphøyde hest og faller til bakken som verdiløst skrap. Men da er skaden allerede skjedd, og for de som blir utsatt for en slik type ledelse, kan det ta lang tid for sårene og gro, til å bygge seg opp etter noe slikt.
Jeg er stolt av de kolleger fjernt og nært som tør stå opp imot en ledelse som behandler ansatte på et slikt vis. Nå tror jeg de fleste større konsern har mange slike saker, og Fretex er nok ikke unik i dette. Forskjellen er vel hva og hvilke verdier bedriften er tuftet på.
Hilsen en Ansatt