"Selvbestemmelse, frihet fra diskriminering og lik rett til samfunnsdeltagelse er grunnleggende menneskerettigheter."
~ Ukjent ~
Siste innlegg har medført mye engasjement, og i det store og hele om homofili som synd i kristen kontekst. Mitt formål med innlegget var egentlig ikke å bidra til homofilidebatt, men å få frem hykleriet hos Frelsesarmeens ledelse. Hvorfor fokusere så sterkt på homofili som synd, når de i Frelsesarmeen selv synder så grovt mot flere av bibelens ti bud? Hva med å feie for egen dør eller se «bjelken» i eget øye?
Det er i andre blogginnlegg her på Monsens Revelje godt dokumentert gjennom tekst, dokumentasjon og lydopptak at Frelsesarmeens ledelse lyver, bedrar og undertrykker mennesker i organisasjonen som truer deres posisjoner, eller på annen måte opponerer mot deres vilje.
Det er ingen tvil om at Frelsesarmeens arbeid er viktig, det er derfor jeg selv også har viet nærmere ti år av mitt arbeidsliv i denne organisasjonen. Men like sikkert som Frelsesarmeen på grasrotnivå gjør et godt og viktig arbeid, er organisasjonen belemret med en uredelig ledelse. Det burde Frelsesarmeen selv gjøre noe med, men der er en stor grad av fryktkultur som gjemmes bak ledelsens fasade. Dette illustreres for eksempel godt av Frelsesarmeens eget magasin, «Krigsropet». Et magasin kjemisk fritt for problematiske arbeidsmiljørelaterte forhold, hvilket gjør magasinet til et rosenrødt propagandaverktøy for ledelsen.
Her følger andre og siste del om Frelsesarmeens hykleri. Deres manglende aksept for homofil legning og levesett kom ganske godt til uttrykk gjennom en spesiell hendelse fra PRIDE-dagene sommeren 2019. I juni dette året pyntet ansatte i flere Fretex-butikker både vinduer og interiør til støtte for PRIDE og organisasjonens kamp for homofiles rettigheter, frihet fra diskriminering og trakassering m.m. I tillegg ble det lagt ut bilder og støtteerklæringer gjennom Facebook og Instagram, blant annet med tekster som «Happy Pride» og «For retten til å være seg selv og elske dem man vil».
Dette falt ikke i god jord i Frelsesarmeen, hvilket medførte en ganske umiddelbar aksjon. Det ble forfattet et brev med vedlegg, adressert til kommandøren, dvs. øverste leder for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene. I brevet ble det skrevet at man med uro hadde merket seg at Fretexbutikker markerte PRIDE i form av vindusutstillinger og nettsider/bilder som klart og tydelig markerer støtte til arrangementet. Videre stod det at Frelsesarmeen har et tradisjonelt og bibeltro syn hva gjelder seksualitet og forholdet mellom mann og kvinne. Guds vilje og plan er ifølge brevskriverne at en seksuell relasjon hører ekteskapet til, og at det er kun én kvinne og én mann som sammen kan inngå et ekteskap. Det er etter deres syn en klar oppfatning om at Fretex som heleiet datterselskap, og gjennom sitt kommersielle uttrykk og handlinger er uløselig knyttet til hva Frelsesarmeen står for. Det kreves følgelig grep overfor Fretex for å sikre at Frelsesarmeens offisielle standpunkt aldri avvikes, både hva gjelder seksualitet og andre relevante områder.
Med den innledende konteksten i avslutningen i brevet; «Gud elsker alle mennesker like høyt..», kommer det frem en påstand om at Frelsesarmeen svikter homofile dersom de forkynner at de ikke er syndere. Da fratar nemlig Frelsesarmeen de homofile deres mulighet for syndsforlatelse og forsoning, hevdes det.
På Fretex sin hjemmeside under «fakta om Fretex» kan man lese at selskapet er et ikke-diskriminerende selskap. De skriver; «Det gjøres ikke forskjell på ansatte, heller ikke ved ansettelse, på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming, alder eller livssyn.»
Men en ganske umiddelbar konsekvens etter brevet er at Fretex-ledelsen med styreleder Lindis Evja i spissen, den gang fikk fjernet fra Fretex det meste som hadde med PRIDE å gjøre fra vindusutstillinger, Facebook og Instagram.
Det hører med til denne historien at styrelederen ikke selv frontet aksjonen, men det var vitterlig hun som tok bildet av vindusutstillingen som «aksjonistene» beskrev på følgende vis; «Bilde av vindusutstillingen.. ()..; to likekjønnede dukker , den ene på fanget til den andre, og med skjorten ved siden av som sier «Some people are gay, get over it»».
Ettersom dette gufset fra inkvisisjonens tidsalder faktisk ble tatt til følge, viser Fretex/Frelsesarmeen-ledelsen enda engang at det de omtaler som fakta om seg selv, ikke er verd så mye. Gjennom varslingssakene og andre interne forhold og klager er det allerede avdekket at de såkalte kjerneverdiene «åpenhet» og «kjærlighet», ikke reflekterer de reelle "verdiene" i organisasjonen. Det samme kan nå sies om Fretex sin faktapåstand om at de ikke forskjellsbehandler ansatte med annen seksuell legning.
Det kan ikke være tvil om at denne sensuren fra egen arbeidsgiver, må ha vært en temmelig provoserende og lei opplevelse for mange Fretexansatte, og først og fremst de ansatte (kristne som ikke kristne) som har en annen legning enn den Frelsesarmeen i all sin velsignende godhet aksepterer.
Dersom Frelsesarmeen hadde vært en gjennomgående religiøs organisasjon, med krav til ethvert medlem om at et medlemskap betinger uforbeholden konsensus med Frelsesarmeens uttalte overbevisning, ville det kanskje vært så sin sak. For egen del tenker jeg at fordi organisasjoner som Frelsesarmeen er så store og innflytelsesrike, har de også et samfunnsansvar. I kraft av sin størrelse kan de være med å utgjøre en forskjell for alle utsatte og forfulgte grupper, herunder homofile.
Det til side er Fretex, til tross for sin Frelsesarmeen-tilhørighet, en ren kommersiell virksomhet underlagt arbeidsmiljøloven. De har mange ansatte, med forskjellige trosretninger og levesett. Norge har ratifisert den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og dermed skal det stå alle voksne mennesker i vårt land fritt til å leve i ulike samboerforhold, uten at arbeidsgivere skal henge dem ut eller på annen måte diskriminere. Men Fretexledelsen gjør det likevel og som flere og flere arbeidstagere får erfaring med, er ikke arbeidsmiljøloven eller for den saks skyld menneskerettighetskonvensjonen store vernet i møte med Norges domstoler, om noen skulle våge å gå den veien for å rette opp arbeidsgivers ulovlige atferd. Det måtte i så fall være #metoo relaterte saker, for der er media og opinionen så våkne at selv domstolene velger å følge lovteksten.
Selv om jeg ikke tror på noen religion finner jeg en del visdom her, også i bibelen. De ti bud er for eksempel gode leveregler som ved etterlevelse skaper et bedre og mer effektivt samfunn. Når Frelsesarmeens ledelse selv i betydelig grad synder mot budene, undergraver de sitt eget bidrag til et bedre samfunn. Med løgn, undertrykkelse og forskjellsbehandling bidrar de heller ikke til organisasjonens uttalte oppdrag, som skal være å møte menneskelige behov uten diskriminering, dog i deres egen tolkning av Jesu Kristi navn...
Riktig god adventsøndag!