top of page

Fagbevegelsens relevans



Isak Lekve disputerte 24. november 2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen, med avhandlingen; «Som Sisyfos: Faglig motmakt i det nye arbeidslivet». På bakgrunn av den skrev han 10. januar i år en kronikk i nettavisen FriFagbevegelse, med tittelen; «Fagbevegelsen på defensiven». Deretter følger en konkluderende undertittel; «Det foregår en gradvis maktforskyvning fra arbeidstakere til arbeidsgivere. Det får den norske modellen til å forvitre».


Lekve påpeker at selv om den norske og nordiske fagbevegelsen historisk har vært sterkere enn i mange andre nordlige land, står den overfor betydelige utfordringer i dagens arbeidsliv. Han understreker at selv om oppslutningen om fagforeninger i Norge fortsatt er relativt høy sammenlignet med andre europeiske land, har det vært en nedgang fra 58% til under 50% av yrkesaktive. Denne nedgangen speiles også i en forskyvning fra LO til andre hovedsammenslutninger.


På grunnplanet i fagbevegelsen er det etter Lekves oppfatning, fortsatt stor organisatorisk vitalitet. Noe som demonstreres gjennom dynamiske strategier og løsninger på utfordringer, eksemplifisert ved hvordan Foodora-budene organiserte seg og oppnådde tariffavtale i 2019.


Lekve identifiserer tre hovedfaktorer som påvirker fagbevegelsens posisjon: internasjonalisering, reorganisering og prekarisering. Internasjonalisering, spesielt gjennom arbeidsinnvandring, har endret maktbalansen i arbeidsmarkedet. Reorganisering, som i eksempelet med Norwegian (kjosifiseringen), endrer måten bedrifter ser på fagforeninger og samarbeid. Prekarisering fører til økt usikkerhet og midlertidighet i arbeidsforhold, noe som svekker fagforeningenes makt.


Den gradvise maktforskyvning fra arbeidstakere til arbeidsgivere, noe som truer den norske modellens grunnleggende balanse mellom partene i arbeidslivet, mener Lekve skyldes denne utviklingen. Han trekker paralleller til det han omtaler som Sisyfos-myten, for å illustrere det tilsynelatende uendelige og ofte frustrerende arbeidet med å bygge faglig motmakt i det moderne arbeidslivet.


Han mener at selv om det, fortsatt ifølge ham, er organisatorisk vitalitet og innsats i fagbevegelsen, er det en voksende utfordring å oppnå varige fremskritt i et arbeidsmarked som stadig forandrer seg. Lekves analyse belyser en viktig tendens i norsk arbeidsliv, nemlig at strukturelle endringer begrenser fagbevegelsens evne til å beskytte og fremme arbeidstakernes interesser. Omorganiseringen av Norwegian – «kjosifiseringen» av norsk arbeidsliv – mener han kan stå som et illustrerende eksempel.


Dette fører opplagt til en forverring av balansen i maktforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, og er således også undergravende for forutsetningene den norske modellen bygger på. Hans arbeid gir innsikt i mange av de komplekse dynamikkene som preger dagens arbeidsmarked, og utfordringene som fagbevegelsen står overfor i å tilpasse seg disse endringene.


Lekves avhandling er nok et viktig bidrag til større forståelse av norsk fagbevegelse og arbeidsliv, ikke minst i hvordan den viser og fremhever fagbevegelsens behov for kontinuerlig tilpasning og innovasjon for ikke å havne på sidelinjen.


Imidlertid er det en god del andre forhold som også truer fagbevegelsens relevans. Til forskjell fra tidligere, preges bevegelsen i dag av mye pragmatisme og kommersialisering. Illustrerende nok har for eksempel LO blitt en av Norges største og mest lønnsomme bedrifter. Noe veldig mange ikke er så klar over. Etter min mening er fagbevegelsens grunnleggende troverdighet, egentlig langt viktigere enn Lekves «internasjonalisering», «reorganisering» og «prekarisering».


Men hva skal så til for at landets arbeidstakere kan sies å være beskyttet av en bevegelse som utvilsomt opprettholder og fremmer deres interesser?


Under presenteres 10 av de fremste nøkkelelementene;  


  1. Representativitet: En troverdig fagbevegelse bør representere et bredt spekter av arbeidstakere fra forskjellige sektorer, yrker og bakgrunner. Dette sikrer at den kan tale på vegne av og forstå behovene til en mangfoldig arbeidsstyrke.

  2. Demokratisk organisering og transparens: Fagforeningenes beslutningsprosesser bør være åpne og demokratiske. Medlemmene bør ha mulighet til å påvirke beslutninger og velge sine representanter. Transparens i drift og beslutningstaking er også avgjørende for å bygge tillit.

  3. Effektiv kommunikasjon: En effektiv kommunikasjonsstrategi er viktig for å informere medlemmene om viktige saker, oppnåelser og utfordringer. Dette omfatter både intern kommunikasjon med medlemmer, og ekstern kommunikasjon med offentligheten og media.

  4. Fokus på medlemmenes behov og velferd: Fagbevegelsen må konsekvent jobbe for å forbedre arbeidsforholdene, sikre rettferdige lønninger, fremme likestilling og trygge arbeidsplasser. De må også være proaktive i å takle nye utfordringer, ikke minst det som Lekve utdyper rundt prekarisering og for så vidt digitalisering.

  5. Styrke i forhandlinger: Evnen til å forhandle effektivt med arbeidsgivere og myndigheter er grunnleggende. Dette inkluderer evnen til å opprettholde en fremdriftsrettet balanse mellom samarbeid og konflikt.

  6. Tilpasning til endringer i arbeidsmarkedet: Fagbevegelsen må være dynamisk og tilpasse seg endringer i økonomien, teknologien og arbeidsmarkedets struktur. Dette krever kontinuerlig oppdatering av strategier og taktikker for å forbli relevant.

  7. Solidaritet og nettverksbygging: Bygging av allianser med andre fagforeninger, sosiale bevegelser og internasjonale organisasjoner vil forsterke fagbevegelsens innflytelse og rekkevidde.

  8. Juridisk og politisk engasjement: Å være aktiv i politiske og juridiske prosesser for å påvirke lovgivning og politikk som berører arbeidslivet er en annen viktig aspekt. Dette omfatter lobbyvirksomhet samt annen politisk og juridisk påvirkning.

  9. Utdanning og kapasitetsbygging: Tilby opplæring og utdanning til medlemmer og interne ledere, for å styrke deres forståelse og ferdigheter.

  10. Ærlighet og integritet: Til slutt, for å bygge og opprettholde troverdighet, må fagbevegelsen praktisere og demonstrere ærlighet, etikk og integritet i alle sine handlinger og interaksjoner.


En fagbevegelse som kombinerer disse elementene vil nok fint opprettholde maktbalansen som den norske arbeidslivsmodellen bygger på. Men er vi der i dag?

 

God søndag!

Comments

Rated 0 out of 5 stars.
No ratings yet

Add a rating
bottom of page