I juni 2020 fikk tidligere politimester Hans Sverre Sjøvold en bot på 50.000 kroner for ulovlig besittelse og oppbevaring av våpen. Spesialenheten henla påstandene om at Sjøvold skal ha misbrukt sin stilling ved å legge press på ansatte i politidistriktet.
Advokatfirmaet Haavind ble engasjert av Politidirektoratet for å undersøke om saken ble håndtert korrekt i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser og varslingsrutiner. Dette inkluderte vurderinger av om innsigelser fra en saksbehandler i 2016 utgjorde et varsel, og om dette og senere varsler i 2020 ble behandlet korrekt.
Granskingsrapporten avdekket at Sjøvolds våpeninnlevering «skapte problemer», da våpnene ble levert til et kontor uegnet for dette formålet, og at påtalemyndigheten potensielt var inhabil til å behandle en sak involverende deres sjef. Advokatfirmaet som stod for granskningen ville likevel ikke konkludere med at Sjøvold utviste en uforsvarlig og kritikkverdig atferd, ved sin våpenoverlevering.
En overlevering som dessuten inneholdt en mystisk 38. kaliber tønnerevolver, som Sjøvold påstår kommer fra samme kilde som de to andre våpnene som var med i våpenoverlevering. Sjøvold er allerede tatt i løgner om saken, og denne kilden informerte VG at Sjøvold kun hadde fått de to andre våpnene fra henne. Dette temmelig alvorlige forholdet er overhodet ikke gransket, verken av politienheten for spesialsaker eller av advokatfirmaet Haavind.
Selv om advokatfirmaet mente Sjøvolds våpeninnlevering «skapte betydelige problemer» og ble levert til et kontor som i utgangspunktet ikke kunne ta dem imot, var det altså ikke noe den øverste lederen kunne klandres for. I alle fall ikke nok til at det kom frem i deres hovedkonklusjoner.
Det hører med at dette advokatfirmaet har en fireårig rammeavtale med politiet. En avtale iverksatt av Politidirektoratet og Sjøvolds nære kollegakrets over en årrekke. For Haavind er avtalen trolig verd flere ti talls millioner kroner.
I deres rapport frifant de også Hans Sverre Sjøvold for kjennskap til eller innblanding i den etterfølgende varslingssaken. En varsling som kom fra den ansvarlige på våpenkontoret som nektet å godkjenne Sjøvolds regelrette snikoverlevering av våpen til sin frokostkompis fra det samme våpenkontoret.
Men etter dette tok Haavinds konklusjoner seg opp til et mer troverdig nivå. Denne varsleren som endte opp fullstendig ufør etter råkjøret fra politiledelsen, ble ifølge Haavind ikke fulgt opp i tråd med arbeidsmiljøloven eller retningslinjene i politiet. Heller ikke hans senere varsler i 2019 ble fulgt opp tilstrekkelig, angivelig delvis grunnet pågående undersøkelser av Spesialenheten.
Politimester i Oslo, Beate Gangås, anerkjente feil i håndteringen av varsleren. Benedicte Bjørnland og Frode Aarum fra Politidirektoratet understreket viktigheten av å lære fra rapportens funn og forbedre varslingsrutinene. Marius Bækkevar fra Oslo politiforening uttrykte sorg over at varsleren ble ufør som følge av hendelsene, og understreket behovet for bedre støtte til fremtidige varslere. Justisministeren anerkjente rapportens læringspunkter og behovet for å forbedre politiets varslingsrutiner.
Ikke en eneste av disse personene har noen gang tatt turen innom den ødelagte varsleren, som sitter hjemme hos seg selv med PTSD lignende traumer. Noe som kanskje indikerer dybden i disse menneskenes uttalelser.
I avhør med Spesialenheten har Hans Sverre Sjøvold avvist at han ble spesialbehandlet fordi han var politimester i Oslo. I et brev fra Oslo politidistrikt fra 3. juli 2020 skrev tidligere visepolitimester Sveinung Sponheim til den politiansatte: «I denne saken er en ansattes varslingsplikt satt opp mot lojalitetsbindinger til en leder av virksomheten, og hvor prinsippet om krav til likebehandling ble fraveket». «Det ligger vel i det at en leder åpenbart ble behandlet annerledes enn en vanlig person», sa avtroppende Sponheim til VG den gang.
Det er neppe feil å slå denne uttalelsen ettertrykkelig fast som en rød og fet tråd for hele saksbehandlingen, dessverre.
God søndag!