Dagens Næringsliv skrev 9. februar om den ekstreme grådighetskulturen som eksisterer i landets største advokatfirmaer, som i første rekke Schjødt, Wiersholm og Bahr. Alle disse omsetter for minst en milliard kroner pr. år.
Fra «Mange liv» (2004) av Annæus Schjødt (1920–2015); «Jeg tror fortsatt på at advokater har en oppgave i kampen for rett og rettferdighet, og at mitt yrke vil kunne reise seg opp fra pengegaloppen og igjen stå som fremste forkjemper for en bedre, mindre korrupt og mer levelig verden».
DN skriver om hvordan en advokat ved navn Erling Ueland, bevisst jobbet frem en kulturendring fra den som eksisterte under Anneæus Schjødts tid, til dagens. Under Uelands ledelse ble det etablert såkalte partneravtaler, hvor partnerne forpliktet seg til å dyrke frem en relativt ekstrem prestasjonskultur. Man skulle for eksempel ikke kaste bort tid med å synes synd på seg selv, eller være redd for å ta kalkulert risiko, eller dvele ved fortiden.
I advokatfirmaet er det rapportert om et krevende arbeidsmiljø, der tidligere ansatte beskriver firmaet med ord som "frykt" og "penger" og med setninger som; «Det er det nærmeste man kan komme en konsentrasjonsleir i advokatbransjen». Men ingen tør så frem med navn og si slike ting. Dette advokatfirmaet har hatt en omsetningsøkning på 400 % og en overskuddsøkning på 700 % over de siste 15 årene. Schjødt-partnere dominerer listen over Norges best betalte advokater, med flere som tjener over 20 millioner kroner, og lederen, Erling Ueland, som tjener 45 millioner kroner.
Firmaet har aggressive salgs- og markedsføringstaktikker, og har økt sine timepriser nærmest fra den ene uken til den neste. Samtidig med de enorme overskuddene, har de foretatt kostnadskutt, som nedskjæringer i HR- og regnskapsavdelingene. DN skriver; «Kakene som skulle markere avslutningene til ansatte som sluttet, ble ofre for budsjettkutt. Både frukt og aviser ble borte fra kontoret, og et gratis treningstilbud ble fjernet. En advokat minnes at appelsinjuice ble byttet fra Sunniva-juice til billigmerket Eldorado. Også firmaets lilla kulepenner med egen logo ble borte fra møtelokalene».
Kravene til fakturerbare timer er ekstremt høye, med partnere som forventes å levere opptil 2800 timer årlig, langt over et normalt arbeidsår. Denne arbeidsmengden innebærer lange arbeidsdager og arbeid i helger og ferier. Med 2500 timer og en timepris på 8000 kroner, ligger omsetningen for en reell/ikke reell partner på 20 millioner kroner. Firmaet og de egentlige partnerne (eierne), kan håve inn 73 % av denne omsetningen, og fordele seg imellom. Det ble innført et poengsystem for å bestemme partneres andel av firmaets overskudd. Dette systemet var inspirert av andre lands praksiser, og formålet var å øke konkurransen blant partnerne.
Tidlig på 2010-tallet hengte Ueland timelistene for hver ansatt på veggen, for å legge press på de som lå på nedre halvdel. Enten umiddelbar forbedring eller ut av virksomheten. De som skulle vekk eller straffes for ett eller annet, fikk ikke oppdrag. Strategien var økonomisk gunstig for firmaet, som ble sittende igjen med de ivrigste og grådigste. De gode resultatene bidro til å tiltrekke seg nye talenter.
I 2022, under en økonomisk krise, søkte flyselskapet SAS konkursbeskyttelse i USA. Schjødt fikk oppdraget. Advokatfirmaet satte opprinnelig timepriser på 6900 kroner for partnere og 3200-4400 kroner for advokatfullmektiger. Men fakturaene viste høyere priser, med partnere som tok opptil 600 kroner mer per time, og advokatfullmektiger som kostet 4800 kroner. I 2023 skrudde Schjødt opp prisene ytterligere, med partnere som tok 8900 kroner per time og advokatfullmektiger som kostet 5700 kroner. Sekretærene, som tidligere kostet 1400 kroner i timen, ble fakturert 1900 kroner i timen i 2023, en økning som overgikk prisen for erfarne strafferettsadvokater.
Saksansvarlig partner i Schjødt, Jon Kristian Sjåtil, hevdet at alle priser var offentlig kjente og godkjente, inkludert tilpasninger for valutarisiko og -svingninger. Men firmaet kritiseres naturlig nok for en grådig kultur, eksemplifisert ved partner Siv Sandviks fakturering av 11.200 kroner for 1,5 times arbeid med å justere opp timesprisene til klienten SAS. I sitt forsvar til beløpsstørrelsen ga hun uttrykk for at arbeidet var omstendelig og formelt.
Etter noen år i slike firmaer, er det mange advokater som kaster inn håndkleet. Flere velger seg også bort fra yrket, for heller å bli dommer i Norges domstoler. Begrunnelsen de fleste oppgir er at de ikke lenger orker faktureringsjaget. Med en slik virkelighet er det ikke spesielt merkelig at varslere som regel får så hatten passer!
Og hvor mange synes egentlig at denne type holdninger sikrer en bedre, mindre korrupt og mer levelig verden, slik Annæus Schjødt så for seg..
God søndag!