I fjor høst kom de første nyhetsoppslagene om varsling og varslings-ukultur i Bodø Kommune, hvor det ble avdekket at både varsleren og varslingen ble utsatt for kritikkverdig behandling, og under rådmannens ansvar. Senere har det kommet flere innslag, både i NRK og andre steder rundt saken. Nå senest 12. juni stod varsleren frem med fullt navn på NRK Lørdagsrevyen, og fortalte at hun vil ta sin tidligere arbeidsgiver til retten.
I 2018 varslet HR-rådgiver Elisabeth Aune Burchardt kommuneledelsen om at bedriftshelsetjenesten Stamina Helse i betydelig grad hadde overfakturert Bodø Kommune. I sin senere saksrapport har Salten Kommunerevisjon omtalt varslingen som at Burchardt sammen med hovedverneombudet, skal ha varslet til assisterende Rådmann. Varslingen omhandlet et kontraktsmislighold, hvor Stamina Helse skal ha overfakturert kommunen med minst 1,5 millioner kr. Både hovedverneombud og Burchardt har for kommunerevisor forklart at møtet ble avholdt i en bygning ved Moloveien i Bodøs relative sentrumsområde.
Kommunerevisor mottok i den forbindelse en kopi av innkallingen, sammen med en presentasjon som skal ha blitt gjennomgått med assisterende rådmann på møtet. Varsleren Burchardt forklarte at saken ble lagt fram for kommunens nestleder fordi samme varsling til HR-sjefen noen måneder tidligere, ikke synes å ha ført til noe. Det er i tråd med kommunens varslingsretningslinjer at ansatte kan melde varslersaker inn til et system som kalles for «Kvalitetslosen». Men verken Burchardt eller hovedverneombudet så noe poeng i å gjøre det, ettersom de allerede hadde varslet til HR-sjefen. Når denne etter deres oppfatning ikke foretok seg noe, tok de varslingen til assisterende rådmann. Ifølge kommunerevisoren har ingen av disse to lederne skrevet referat etter varslingsmøtene, og heller ikke meldt saken inn i systemet «Elements», slik varslingsrutinen krever. Assisterende rådmann har på sin side hårdnakket benektet at et slikt møte med varsleren, overhodet har funnet sted.
Året etter varslingen ble Burchardt mot sin vilje fratatt sine oppgaver som HMS-rådgiver. Dette ble hun informert om på medarbeidersamtale 17.12.2019. Konstituert HR-sjef forklarte at beslutningen blant annet kom som følge av nødvendig omprioritering av arbeidsoppgaver knyttet til økonomi.
Etter medarbeidersamtalen leverte Burchardt 20.12.2019, et nytt varsel om kritikkverdige forhold. Angivelig på bakgrunn av dette varselet, ble hun deretter innkalt til personalsamtale 24.01.2020. I referat fra denne samtalen omtales varselet som en e-post fra varsler til HR-sjef og seksjonsleder for personal. Referatet er skrevet av konstituert HR-sjef, som også er en av de omvarslede. Innholdet i e-posten fra varsleren Burchardt er i HR-sjefens referat beskrevet som åpenbar kritikk av ledelsen ved HR-kontoret rundt prosesser, personaloverganger internt, manglende informasjon og medvirkning. E-posten og dens anklager om kritikkverdige forhold ved HR-kontoret, ble likevel ikke oppfattet som et varsel av den omvarslede HR-sjefen. Angivelig derfor lot han også være å registrere eposten som en varslingssak i systemet «Elements».
Burchardt har forklart at hun med denne prosessen opplevde å bli presset ut av sin stilling, og ut av kommunen. Og det som en gjengjeldelse etter varslingen. Ettersom Burchardt hadde mulighet til å få seg en annen jobb, valgte hun følgelig å si opp sin stilling i Bodø Kommune. Det hører med at oppsigelsen også ble levert fordi Burchardt mente informasjonen fra HR-ledelsen i hele 2020 gikk på at HMS ikke ville bli prioritert framover. Og at Burchardt dermed nok ikke ville få tilbake sine oppgaver som HMS-rådgiver.
Etter Kommunerevisorens nærmere undersøkelser fant de imidlertid dokumentasjon, hvor det avdekkes at HR-sjefen kort etter at varsleren Burchardt sa opp sin stilling, igangsatte utlysningsprosess rundt HMS-rådgiver i HR-kontoret i Bodø kommune. Konstituert HR-sjef fikk etter dette fast stilling som HR-sjef.
Dette er i forenklet versjon, grunnlaget som varsleren Burchardts tar med i sitt søksmål mot sin tidligere arbeidsgiver.
Det er ellers et poeng å drodle litt over hvorfor assisterende rådmann nekter for å ha hatt møte med varsleren og hovedverneombudet om saken. Tross alt har de to sistnevnte forklart seg samsvarende. Dersom kommunelederen innrømmet eksistensen av dette møte, ville det blant annet svekke kommunens troverdighet rundt egen forklaring på hvorfor varsleren senere mistet arbeidsoppgavene sine. I tillegg vil ledelsens generelle lederkompetansenivå, fremstå ytterligere noen hakk ned på skalaen.
Hovedverneombudet forklarte interessant nok at det i tiden etter varslingen, kom forslag om også å snevre inn frikjøpet av hovedverneombud. Dette mente han kunne settes i sammenheng med hans egen varslingsdeltakelse. Begrunnelsen for å tenke slik forklarte han med intensiteten i forslaget, og at den type forslag aldri tidligere hadde vært tema. Ikke før etter varslingen. Hvem som fremmet forslaget er uklart, men trolig kom det fra HR-seksjonen.
Arbeidsgivers advokat, KS-advokaten Tor Allstrin, uttalte til media at Bodø Kommune kun foretok seg helt ordinære disposisjoner, basert på en økonomisk situasjon. Dessuten hevdet han at det ikke hadde vært noen varsling, til tross for at rådmannen på NRK Lørdagsrevyen selv snakket seg god og varm om, ja nettopp, varslingen.
Slik domstolene går frem, er det likevel mest nærliggende at KS-advokatens påstand er det som vil bli båret frem som «sannheten», i en endelig og godt manipulert dom. Hva den forsvarlige varsleren Burchardt, Kommunerevisor og andre måtte mene om Bodø Kommunes ganske åpenbart gjengjeldende atferd, vil i beste rettspraksis fremstilles som en subjektiv opplevelse uten rot i virkeligheten. Kommunerevisorens rapport vil i tillegg trolig bli forbigått i stillhet, eller slaktet.
Varslervernet har som utgangspunkt at alle negative hendelser varsleren påføres i rimelig nær tid til varslingen, skal anses som gjengjeldelser. Når arbeidsgiver av nødvendighetshensyn må foreta handlinger/disposisjoner som for varsleren klart fremstår som særlig negative konsekvenser for seg og sitt arbeidsforhold, skal det dermed foreligge utvilsom dokumentasjon på at gjengjeldelser ikke er et element. Men slik rettspraksis er for varslingssaker vil det for retten være tilstrekkelig frifinnende for arbeidsgiver, at de påstår at intet er gjort for å gjengjelde varsleren.
God søndag!