Av mangel på annet å skrive om henter jeg frem en artikkel fra Bergens Tidende fra januar i år. Her skriver Cand. philol Christine Lingjærde om varsling som et potent våpen for personer med uredelige hensikter. I likhet med tidligere omtalte Hans Morten Skivik (Monsens Revelje april 2019) som kaller seg for konflikmegler, virker det som Lingjærde fremstiller varslere generelt som noe ledere og andre ansatte gjennom lov må beskyttes mot. Hun hevder at det kan være fristende for personer med uredelige hensikter å ty til varsling for å kvitte seg med andre i arbeidslivet. Hun påstår at varsling forhåndsstraffer den det er varslet på, og det uansett type varsel og uansett om påstandene er sanne eller ikke. Varslingssystemet fungerer efter hennes syn som en slags parallell til rettssystemet, men uten rettssikkerhet for den anklagede. Varsleren er derimot beskyttet og ofte anonym. Lingjærde mener det burde være straffbart å avgi falsk varsling. Hun mener videre at falsk eller overdreven varsling nok skjer hyppigere enn vi tror, og kan brukes til finurlig mobbing eller maktmisbruk. Hun fortsetter med å skrive at det er enda mer effektivt når varsler og makthaver allierer seg. Hvis offeret overlever varslingsprosessen og klamrer seg fast til sin posisjon, kan personen med makt over den «skyldige» likevel innføre tilslørte straffetiltak. For eksempel kan de flytte vedkommende til en annen avdeling. Da gir offeret seg, som regel. For hvilket offer for urettmessig varsling har krefter og penger nok til å gå til sak?
Jeg skal ikke inngående kommentere det Lingjærde skriver om, fordi hennes innlegg gir inntrykk av et selvopplevd forhold. Jeg oppfatter imidlertid at hun går seg litt bort og blander sammen arbeidsgivers ansvar for riktig behandling av de saker som kommer opp internt, og dette med varsling og hva det konstituerer jamfør lovverket.
Slik jeg ser det er ondsinnet sladder, for eksempel kommunisert gjennom en varslingskanal, noe arbeidsgivere trolig vil gjennomskue etter en relativt rask gjennomgang av forholdet. Imidlertid kan jeg tenke meg at det er temaer som er mer utfordrende enn andre. Anklager om fysiske/psykiske overgrep er etter min mening et slikt tema. Er det tvil om slike overgrep har funnet sted vil nok flere arbeidsgivere heller omplassere den omvarslede enn å ta sjansen på, eller bruke betydelige midler for å avklare, at vedkommende er totalt uskyldig. Konsekvensen for arbeidsgiver ved å ikke omplassere i slike tilfelle, vil nemlig kunne bli mange ganger større dersom vedkommende faktisk viser seg å være en overgriper. Når det er sagt vil også varsling om denne type handlinger, dersom den omhandler virksomhetsledelsen, møte akkurat samme motstand som all annen varsling som kan skade virksomheten eller virksomhetens mest innflytelsesrike tilhørige. Det er de som har bedriftens maktmidler til rådighet og de vil selvfølgelig bruke midlene for å redde seg selv.
Det ligger i varslingens natur at det generelt ikke varsles om forhold nedover i systemet, men om saker som skjer på høyere nivåer enn der hvor varselet kommer fra. Ofte er varsling noe arbeidsgivere møter med liten begeistring. Og utgangspunktet for nærmest enhver virksomhetsledelse vil være å straks vurdere i hvilken grad varslingsaken kan skade virksomheten og/eller ledelsen selv, og ikke minst på hvilken måte. Dersom de konkluderer med at det å fjerne den omvarslede utgjør minst risiko, vil det også være den omvarslede som er mest utsatt. Det bekreftes også av det Lingjærde selv skriver når hun viser til at arbeidsgiver har tatt parti med varsleren i de tilfellene hun omtaler. Vanligvis er det den part som har arbeidsgiver på sin side som går seirende ut av en intern arbeidskonflikt, om det er varsling eller noe annet.
Det er arbeidsgivers plikt å sørge for gode rutiner og å rette opp i feil og lov/regelbrudd. Det er arbeidsgivers ansvar å sikre arbeidsforholdene på en slik måte at ingen ansatte skal behøve å frykte omplassering eller annet, bare fordi andre ondsinnete personer fremsetter udokumenterbare påstander. Det er leit og meget skadelig at Lingjærde og andre ikke klarer å rette baker for smed og dermed i stedet bidrar til å undergrave varslingsinstitusjonen. En institusjon som i disse Trump-tider bare blir viktigere og viktigere å ta vare på og kjempe for.