Berit Anita Buljo Anti er ansatt som daglig leder i Norges største reinbeitedistrikt, Karasjok vest (RBD 16). Dette distriktet består av oppunder 400 personer som til sammen eier nær 24.000 rein.
3. juni 2020 varslet Buljo Anti i en e-post til sitt fagforbund, hvor hun i emnefeltet skrev: «Et rop om hjelp». Personen hun mente forårsaket vanskelighetene i hennes arbeidshverdag var Marit Kirsten Anti Gaup.
Anti Gaup har som Buljo Anti rein i samme område, eller som de selv sier; «sommersiida». Anti Gaup har for øvrig vært styreleder i reinbeitedistriktet, og da varslingen ble sendt var hun fortsatt styremedlem og dessuten regnskapsfører for distriktet.
Marit Kirsten Anti Gaup var som styremedlem også Berit Anita Buljo Antis arbeidsgiver. I en årrekke har hun også vært en av de mest fremtredende politikerne i Arbeiderpartiet på Sametinget.
Problemene for distriktets daglig leder Buljo Anti, startet da Anti Gaup for så vidt noe subtilt valgte å henge henne ut i sosiale medier. Meldingen Anti Gaup la ut var som følger; «Daglig leder/skal ha god økonomisk forståelse for å sikre seg mot erstatningskrav».
Meldingen ble etterfulgt av et kjede med en slags emoji-hjerter, åpenbart lagt inn som ytterligere et forsvarsargument i tilfelle senere anklager om intensjonen med innholdet.
Vet at Anti Gaup valgte å ikke fjerne de underliggende kommentarene, hvor Buljo Anti blant annet ble omtalt som inkompetent og uten kunnskap om personvernregler, ble imidlertid hele meldingen en utvilsom uthenging av den daglige lederen. En leder som Anti Gaup selv altså var arbeidsgiver for.
NRK stilte således Anti Gaup spørsmål, og fikk til svar fra styremedlemmet/regnskapsføreren at hun ikke ønsket å stille til intervju. Etter at NRK likevel sendte henne noen skriftlige spørsmål svarte Anti Gaup pr. epost; «Min kommentar er at personalsaker hører ikke hjemme i media og hører innenfor styret. Det er styret som beslutter hvordan disse skal håndteres i organisasjoner».
Svaret er noe komisk, ettersom det viser at Anti Gaup ikke så tydelig klarer å se sin egen offentlige uthengning av Buljo Anti i konteksten. I tillegg formidlet hun til NRK at «alt var sendt til advokat», noe som mer enn antyder at hun ikke for sin egen del mener at saken bare «hører innenfor styret». Ellers er det vel også en anelse drøyt av henne å betegne sin egen handling mot daglig leder Buljo Anti, som en personalsak? Som oftest er det akkurat denne betegnelsen arbeidsgivere bruker om rene varslingssaker.
Berit Anita Buljo Anti formidlet til NRK at hun ble utsatt for fire år med «et vedvarende kjør på Facebook med ti innlegg i gjennomsnitt hver måned». Som med den ovenstående meldingen ble samme taktikk brukt ved de øvrige publiserte meldingene, med svertende ord og setninger i de underliggende kommentarfeltene.
Høsten 2021 ble bedriftshelsetjenesten Hemis AS engasjert for å gjennomføre en faktaundersøkelse om saken. Som en forutsetning skrev de; «Som styremedlem defineres MKAG (Marit Kirsten Anti Gaup) i arbeidsgiverrollen». I følge NRK endte Hemis undersøkelse med en konklusjon om at Anti Gaups adferd og handlinger overfor Berit Anita Buljo Anti brøt med arbeidsmiljølovens § 4-3, første, tredje og fjerde ledd.
Det står; «Vi mener at styremedlem MKAG har hatt en adferd som faller inn under definisjonen trakasserende. Uttalelser på sosiale medier som vi har skissert er av en slik art og skal ikke forekomme i arbeidslivet. () De er direkte rettet mot daglig leder og er skrevet på en slik måte som ikke er akseptert i arbeidslivet og kan oppleves som krenkende».
Anti Gaup svarte ikke NRK på hva hun mente om faktaundersøkelsens konklusjoner. Advokaten hennes Per Arve Amundsen, skrev i stedet; «Av Deres mail har De lagt til grunn at saken gjelder en ansatt mot et styremedlem i distrikt 16. Selv om min kunde sitter i styret, er dette en sak mellom to ansatte».
Her er det et par detaljer man kanskje burde kommentere men som får henge i luften. Men kan jo vise til det minst viktige som er advokatens bruk av betegnelsen «kunde» om sin «klient» Anti Gaup.
Berit Anita Buljo Anti trodde uansett at rapporten skulle bli et vendepunkt i hennes liv som daglig leder i reinbeitedistriktet, men slik gikk det ikke. Til NRK sa hun etter hvert; «Jeg synes trakasseringen eskalerte, at det ble verre».
Tre måneder etter at Hemisrapporten ble lagt fram for reinbeitedistriktets styreleder, varslet fagforbundets advokat Arbeidstilsynet 10. mai 2022.
De oppunder 400 eierne i distriktet hadde sitt årsmøte i juli 2022. Her påla de styret «å gjenoppta saken», underforstått varslingssaken. Styreleder John Anders Sara klarte imidlertid ikke å skrape sammen et beslutningsdyktig styre for å få et vedtak. Flere styremedlemmer unnlot rett og slett å møte.
Samtidig og av samme grunn kunne seksjonsleder Harald Gran i Arbeidstilsynet opplyse at de slet med å få inn dekkende svar fra virksomheten. I følge styreleder Sara skyldtes også dette utilstrekkelig oppmøte, deriblant av den omvarslede Marit Kirsten Anti Gaup.
Disse «utbryterne» sendte i stedet sitt eget svar til Arbeidstilsynet, og likevel som om de representerte styret. De seks styremedlemmene skrev; «Som arbeidsgivere for ansatte kan vi ikke bare uttale oss om den ene personen, da den andres sak og bekymringer ikke blitt tatt tak i og som er alvorlig i seg selv».
Den «andre ansatte» som de ikke oppga navnet på var Marit Kirsten Anti Gaup, som dessuten var med å signere utbrytersvaret i egenskap av rollen som styremedlem.
Styreleder Sara anså forståelig nok denne prosessen som en boikott av styret som helhet, og som en sabotasje av varslingssaken. Til NRK sa han; «Dessuten er det aldri riktig at noen som er direkte involvert i en sak, selv er med i behandlingen av den».
Omsider kom det en tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet hvor det stod; «Arbeidsgiver har ikke iverksatt relevante og nødvendige tiltak, i tråd med rapportens funn og konklusjoner, for å sikre Berit Anita Buljo Anti et forsvarlig arbeidsmiljø».
Reinbeitedistriktet fikk frist til å kommentere tilsynsrapporten. I tillegg krevde Arbeidstilsynet beskrivelse av tiltak for å stanse og forebygge trakassering og annen type utilbørlig opptreden. Men reinbeitedistriktets ledelse ga ingen tilbakemelding skriver NRK. Konsekvensen ble følgelig en dagmulkt på kroner 1000,-.
Etter purringer fra Arbeidstilsynet, kalte styreleder John Anders Sara inn til et ekstraordinært årsmøte, med varslingssaken som den eneste på sakslista. Samme dag skrev den omvarslede Anti Gaup en oppfordring til «hele distriktet», om ikke å behandle personalsaker. Hennes påstand var; «dette å anse som strafferettslig forhold som berører de enkelte arbeidstaker(e».
For å stanse behandlingen av varslingssaken tok hun den til og med til retten. Påstanden var «myndighetsmisbruk å true med å sende saken til årsmøtebehandling».
Hun ble heldigvis fullstendig avvist av tingretten, som la til grunn at varslingssaken «åpenbart også er en årsmøtesak».
Det ekstraordinære årsmøtet påla deretter styret å jobbe videre med varslingssaken. Under behandlingen av saken deltok den svært så inhabile Marit Kirsten Anti Gaup som styremedlem, i tillegg også som distriktets regnskapsfører. I den egenskap hadde hun laget en fantastisk oversikt som viste at det var kommet uforutsette utgifter i løpet av året.
Et av Anti Gaups strakstiltak var å permittere varsleren Berit Anita Buljo Anti på ubestemt tid. Det fikk hun på toppen av det hele styrets flertall med på, et flertall hun dessuten selv var en del av. Styreleder Sara hadde forut for denne absurde prosessen forsøkt å få Anti Gaup ut av saksbehandlingen, men hans forslag ble nedstemt med 5 mot 2 stemmer.
Det å bli permittert på ubestemt tid, oppfattet Buljo Anti ganske naturlig som at hun egentlig hadde fått sparken. Hennes fagforbundsadvokat sendte således et brev til styret, og permitteringen ble midlertidig stanset.
Like etter og på nok et ekstraordinært årsmøte, ble det vedtatt å kaste dette styret og velge ett nytt. Styreleder John Anders Sara ble gjenvalgt som leder, mens blant annet Marit Kirsten Anti Gaup ble tuppet ut.
Det nye styret benyttet umiddelbart anledningen og sendte en tiltaksplan til Arbeidstilsynet som deretter medførte opphør av den daglige tvangsmulkten. Den beløp seg da til i overkant av 20.000 kroner.
Den omvarslede Marit Kirsten Anti Gaup og to andre styremedlemmer som også hadde blitt tuppet ut av styret, gikk til sak om sin rett til å inneha styrevervene. Retten ga dem medhold som følge av manglende formelt grunnlag. Virksomheten ved styreleder Sara, måtte således også dekke Gaups og co´s saksomkostninger på 137 500 kroner.
To dager senere beslutter årsmøtet å formelt kaste Gaup og co, og reetablere det nyvalgte styret.
Dermed kan det synes som det er snipp snapp snute for den omvarslede Marit Kirsten Anti Gaups villstyre i Norges største reinbeitedistrikt. Men hvordan det går med henne som regnskapsfører for virksomheten er ukjent.
Om man skulle følge opp hennes strategi rundt økonomiske «strakstiltak» bør det nok foreligge et forslag om permittering av Marit Kirsten Anti Gaup, og på ubestemt tid.
God søndag!