I fjor forelå nye reviderte retningslinjer for private granskninger. Utvalget som har utarbeidet endringene på oppdrag fra Advokatforeningen, består av advokater fra selskaper som selv selger granskning i stor skala. En av disse advokatene, Anne Helsingeng fra advokatfirmaet Bull & Co, skrev deretter et innlegg i Dagens Næringsliv sammen med Advokatforeningens generalsekretær Merethe Smith. Overskriften var; «Økt rettsikkerhet i granskninger».
Deretter kom påstanden; «Advokatforeningen har nå revidert retningslinjene for private granskninger. Disse retningslinjene gir sammen med Regler for god advokatskikk et regelverk for advokaters granskninger som ivaretar berørtes rettssikkerhet».
Innlegget avsluttes på følgende vis; «Advokatforeningen kan bare lage retningslinjer for advokater, Vi håper likevel at de reviderte retningslinjene kan bidra…»
Den siste uttalelsen slår ganske ettertrykkelig den første uttalelsen i hjel. For den beviser at utvalgets revisjonsarbeid ikke kan innestå for annet enn utvalgets og Advokatforeningens håp om økt rettssikkerhet, hvilket er noe ganske annet enn økt rettssikkerhet. For hvilke advokatfirmaer gidder å forholde seg til retningslinjer, når oppdragsgivere betaler millioner av kroner for å få et bestemt resultat? Og hvilke advokatfirmaer vil få oppdrag for slike oppdragsgivere?
Ellers gjøres det ingen andre tiltak fra Advokatforeningen. Advokat Cato Schiøtz uttalte til Advokatbladet at Advokatforeningens etiske regler om granskning er underlagt de advokatetiske reglene, med de saksbehandlingsregler og objektive krav som disse stiller. Han mente derfor at det burde være mulig for Advokatforeningen å granske om en granskning holdt mål. «Og når det er slik at granskninger omfattes av de advokatetiske reglene, så ligger det i sakens natur at granskningen kan klages inn for de etiske organene», sa han til Advokatbladet. «Det kan ikke være slik at granskninger er et etisk tomrom», avsluttet han.
Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas svarte at noe slikt ikke ville være naturlig for foreningen. «Advokatforeningen er svært opptatt av at private granskninger foregår på en god og rettssikker måte. Det var derfor også vi som i sin tid tok initiativet til og utarbeidet de gjeldende retningslinjene for slike granskninger», var uttalelsen hans.
Granskningsutvalget som utarbeidet denne «rettssikkerhetsgarantien» som også Wessel-Aas langt på vei selger inn, var Anne Helsingeng fra Bull & Co (leder), Preben Haugmoen Mo fra Føyen, Georg Abusdal Engebretsen fra Wiersholm, Kristian Brandt fra Hjort, og Thomas Steen Brandi fra Selmer. Alle disse advokatfirmaet utgjør «Norgeseliten» av advokater, og har selv granskning som en viktig inntektskilde. Særlig gjelder dette utvalgets leder.
Etter at deres arbeid var ferdig kom det blant annet høringsuttalelser om at det hele var noe skjevt, at arbeidet gikk i favør av oppdragsgiver / arbeidsgiver. At det egentlig bare bidro til å redusere enkeltpersoners rettssikkerhet. Det ble påpekt at utvalget burde vært bredere sammensatt, med en større andel advokater som jobbet for arbeidstakersiden. Advokatfirmaet Homble Olsby ga følgende uttalelse; «Vi mener det er en svakhet ved prosessen at Advokatforeningen har nedsatt et utvalg som kun er sammensatt av advokater fra store private advokatfirmaer som har granskning som et sentralt forretningsområde». Fra et par privatpraktiserende advokater ble det for eksempel påpekt at utvalget ikke hadde medlemmer fra arbeidstakersiden, som fagforeningsadvokater og privatpraktiserende advokater. Etter høringsuttalelsene var unnagjort sa generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen; «Vi er veldig glad for å ha fått så mange gode høringsinnspill». Ikke lenge etter ble de nye retningslinjene vedtatt.
Det Monsens Revelje med stor sikkerhet kan si etter dette stuntet, er at granskningsindustrien har fått omfattende omtale, og at granskningsutvalget har fått minst like mye omtale. Noe de også aktivt har bidratt til selv, gjennom gratis kronikker og innlegg i aviser som Dagens Næringsliv osv. Så markedsføringstiltakene har det altså ikke vært noe å si på, om man holder det etiske rammeverket litt på avstand.
Derimot; Som et reelt og viktig arbeid for økt rettsikkerhet knyttet til private granskninger i arbeidslivet, er det utvilsomt ikke verd fem flate øre!
God søndag.