April 2017
Jeg er nå ganske mistroisk til hele omorganiseringsløpet til konsernsjef Vestre. Den har helt sikkert med varslingen å gjøre. Jeg skriver derfor en epost til ham, hvor jeg blant annet ber ham utdype hva som ligger i uttrykket «fellestjenester», jmf punktene han har listet opp for styret, som grunnlag for omorganisering. Den eneste felles landsdekkende tjenesten vi i Fretex har snakket om, er kundesenter og sentralbord. Hva som ellers dekkes innunder begrepet «fellestjenester» har ikke Vestre så langt funnet bryet verd å nevne, og det gjør meg ytterst mistenksom.
Økonomi og HR er sentrale funksjoner i hvert enkelt selskap, så disse fagene kan vanskelig karakteriseres som fellestjenester. Men jeg har en skikkelig uggen følelse av at konsernsjefen nå likevel dytter disse fagene inn i denne samlebetegnelsen, og det tror jeg ikke er tilfeldig. For meg virker det hele å være innledningen til å gjøre noe med min stilling som administrasjonssjef. De andre punktene han lister opp er bare udokumenterte meninger som kun fyrer oppunder mistroen jeg allerede har til denne «mulige» omorganiseringen. Dagen etter svarer Vestre at fagene økonomi og HR er å anse som fellestjenester.
En halvtime senere svarer jeg konsernsjefen, med kopi til alle i styret; «..Grunnen til at jeg tar opp dette er nettopp den pågående varslingssaken som går direkte på deg. Det er svært viktig å være åpen om en prosess som mulig reorganisering, hvor konsekvensen kan være at stillinger og posisjoner endres/blir overflødig. Det kan lett bli slik at reorganiseringen oppfattes også å ha som mål å bli kvitt personell man ikke ønsker å ha med seg videre. Timingen, hastverket og det relativt tynne grunnlaget du har å vise til så langt og hvor et ferdig forslag skal presenteres i juni, fremstår ikke som en brems på den oppfatningen». Skrivet blir møtt med fullstendig taushet av alle mottakerne, hvilket igjen understreker kommunikasjonen og koordineringen frelserne imellom.
Og konsernsjefen..? Jo han skriver umiddelbart til styreleder Thorgeir Nybo, for å få ham til å stanse mine ubehagelige spørsmål. Det er kanskje ikke det mest verdige initiativet man kunne forvente fra en konsernsjef, men det har demret for meg at i denne organisasjonen er alt mulig. Nybo på sin side bruker ikke lang tid på å komme konsernsjefen til unnsetning. Med skriv til styret, men selvsagt myntet på meg, vil han at administrasjonen skal få ro til å utarbeide et gjennomarbeidet framlegg til styret. Det er påfallende hvordan konsernledelsen og frelserne til stadighet føler behovet for å karakterisere sitt eget gjøren og laden med ord som «grundig» og «gjennomarbeidet». Min erfaring er at deres arbeid er belemret med harelabb, overfladiskhet og bedrag, både når det gjelder varslingssaken og den «mulige» fremtidige omorganiseringen.
Jeg svarer Nybo med grundig og gjennomarbeidet mistillit til ham, styret som kollegium og deres vedvarende evne til å fatte beslutninger på ytterst tvilsomt grunnlag. Nybos forsøk på å fremstille prosessen som gjennomarbeidet, lar jeg heller ikke forbigå i stillhet. Det er jo slik at selv mange måneder etter vedtaket, kan konsernsjef Vestre fortsatt ikke vise til annet rundt en mulig omorganisering, enn at advokatfirmaet Schjødt har fått i oppdrag å vurdere skatt og finansspørsmål.
Jeg skriver at det ikke henger på greip å starte med juridiske betraktninger til en timepris av 5 200,- på forhold som skal komme i etterkant av en avklaring om behovet for reorganisering, som ennå ikke er gjort. I tillegg har styreleder Nybo og konsernsjef Vestre holdt tilbake informasjon de har fått fra NAV, som viser at Fretex ikke må reorganisere for NAV sin skyld. NAV er allerede godt fornøyde med vår nye tilpassede regnskapsløsning.
Det er ganske åpenbart at Vestre, Nybo og resten av bøtteballetten har sin egen agenda, en agenda de absolutt ikke tenker å være åpne om. De tillitsvalgte forteller at konsernsjefen og HR-sjef Ingvald Hansen har hatt møte med dem om denne «mulige» omorganiseringen. Vestre og Hansen begrunner overfor dem at det er behov for endring, etter krav fra NAV. Jeg går inn på kontoret og henter frem skrivet jeg selv måtte innhente fra egne kilder hos NAV. Etter en rask gjennomlesning sier en av de tillitsvalgte ganske sint og oppgitt; «De lyver oss jo rett opp i ansiktet!». Ja det gjør de, og det er en sterk uvane de har.
Jeg bestemmer meg for å involvere advokatfirmaet Grette i denne omorganiseringsprosessen, da jeg er sikker på sammenhengen med varslingen. En større omorganisering vil helt sikkert medføre eliminasjon av trusselen både jeg og resten av ledelsen i Fretex Øst-Norge utgjør. Jeg skriver til Gretteadvokatene at jeg blir møtt med mangelfull og lite informasjon, og med påfallende manglende engasjement fra øvrige styremedlemmer. Prosessen virker imidlertid å gå sin gang med aktiv dialog mellom konsernsjef, enkelte fra hans stab og frelserne i styret.
Kort tid etter mottar styret i Fretex Norge et skriv fra de tillitsvalgte. De skriver at de har vært sinte etter møtet med Trond Ivar Vestre og HR-sjef Ingvald Hansen, fordi de mener disse løy om behovsgrunnlaget for omorganisering. Også de tillitsvalgte kobler konsernsjefens ønske om omorganisering opp mot varslingen, og ber styret sette hele omorganiseringspunktet på vent inntil varslingssaken er avsluttet. Styreleder Nybo videresender umiddelbart den konfidensielle eposten til konsernsjef Vestre. Det er jo selvfølgelig at konsernsjefen må få vite hva de tillitsvalgte melder til styret, også om ham!?
Jeg er ganske opprørt over dette korrupte kameraderiet, men hva kan jeg gjøre? Jeg skriver til konserntillitsvalgt Børge Ingvaldsen, med kopi til styret om hva jeg mener om «åpenheten» til styrelederen. De tillitsvalgtes skriv til styret er faktisk en varsling. Den omhandler potensielt alvorlig kritikkverdige forhold rettet mot konsernsjefen og virksomhetens HR-sjef. Forhold som derfor fordrer en helt annen styrebehandling. Men disse konfidensialitetsbruddene blir enda engang møtt med total taushet fra frelserne i styret. Jeg anbefaler Ingvaldsen derfor å involvere alle tillitsvalgte i hele Fretex konsernet.
Dagen etter skriver konserntillitsvalgt Ingvaldsen til styret;
«Onsdags kveld kl 20.30 - 21.00 ble jeg oppringt av Knut Johan Onarheim grunnet varslingssak i Fretex Norge, hvor jeg ble påminnet om min taushetsplikt for andre tillitsvalgte i Fretex konsernet. Jeg føler nå at jeg må si i fra at dette oppfattes som en trussel eller knebling av de tillitsvalgtes arbeid i selskapet, og vil etter denne hendelsen bringe saken inn for mitt forbund sentralt. Jeg føler belastningen er nå så stor at dette kan ikke vi tillitsvalgte håndtere lenger på egen hånd."
Det er fine kristne folk i Frelsesarmeens øverste sfære, eller?
Det rabler litt for meg og jeg varsler hele saken til øverste leder i Frelsesarmeen for Norge, Island og Færøyene. Det er altså skotten William Cochrane. Internrevisorens hans, Magne Pedersen er også mottaker. På fire sider forteller jeg kort om hva som har skjedd. Den knusktørre tilbakemeldingen jeg får fra Pedersen forteller meg at denne sjefsfrelseren Cochrane, er med på seilasen til de andre frelserne. Magne Pedersen skriver; «God morgen, eposten din er mottatt. Forholdene du beskriver er gjenstand for ekstern utredning. Jeg avventer rapporten fra ekstern utreder. Ha en god dag.»