«Noen ganger kan jeg være litt uklar, men jeg er ingen lystløgner.»
~ Åge Hareide ~
Det finnes enkelte mennesker man virkelig har lite til overs for, og for min del er advokat og styremedlemmet i Fretex Norge, Knut Johan Onarheim, en av disse. Dagens lydopptak kan for noen, kanskje forklare hvorfor jeg oppfatter ham slik. Temaet er Onarheims habilitetsvurdering av meg høsten 2016, som jeg i retten fremførte som en klar gjengjeldelse etter varsling. Begrunnelsen for dette var at Onarheim unnlot å inkludere seg selv og de øvrige styremedlemmene i habilitetsvurderingen, til tross for at de bare én måned tidligere selv hadde behandlet varslingssaken.
Mens Onarheim egentlig bare var et ordinært styremedlem, skrev han i epost 4. oktober 2016 følgende til styret; «Dersom Per Yngve Monsen ikke meddeler at han fratrer i styrebehandlingen av denne saken, må styret behandle saken og fatte et vedtak i møtet 13. d.m.». Seg selv og de øvrige i styret ville han ikke si noe om, til tross for Jan Risans rådgivende «vennskap» med Bent Udnesseter, og deres egen behandling av saken på Gardermoen. Varslingen ble der gjenstand for en så korrupt behandling at et styremedlem straks trakk seg fra vervet, og at jeg og ledergruppen i Fretex Øst-Norge så oss nødt til å varsle saken videre til virksomhetens varslingskanal BDO.
Allerede 7. oktober 2016 videresendte Onarheim til styret en epost som viste seg å være tre habilitetsvurderinger av meg. Først en fra 5. oktober som var foretatt av Erling Grimstad i BDO. Den konkluderte med at jeg ikke var inhabil. Deretter hadde Onarheim opplagt sendt Grimstads vurdering videre til en advokat i NHO, Halvor Sigurdsen, som hadde kommet til at jeg var inhabil fordi jeg hadde så sterke meninger om saken!? En tredje advokat som var fra Abelia, Hege Nordgård, skrev følgende til Onarheim i sin epost fra 7. oktober; «Hei Knut Johan, Da har vi sett på Grimstads vurderinger..(). Jeg er enig i Sigurdsens vurderinger. () Mvh Hege.» At jeg likevel fikk være med i saksbehandlingen skyldes skrivet fra de tillitsvalgte i Fretex. Her krever de at saksordfører Onarheim skriftlig bekrefter at «det som synes å være en forfølgelse av Monsen umiddelbart stanser.»
Det er ellers ytterst usannsynlig at andre enn Onarheim er mannen bak henvendelsene om min habilitet, og deretter var den som sendte Grimstads rapport til de to andre advokatene. Grimstads rapport, i likhet med Nordgårds epost, var stilet til Onarheim. Styret ble først informert av Onarheim etter at han mottok tilbakemeldingene fra alle de tre advokatene. I tillegg viser Nordgårds måte å skrive på at oppdraget utvilsomt måtte komme fra Onarheim. Dette skjedde dessuten mange måneder før Gretteadvokatene kom på banen med sin «granskning, som startet med intervjuer i mars 2017.
I starten av denne relativt lange lydfilen, ligger det ved en sekvens fra opptaket jeg gjorde fra styremøtet 25. august 2017, et opptak som lagmannsrettsdommer Anne Cathrine Haug-Hustad nektet meg å bruke som bevis i retten, begrunnet i at retten hadde nok. I denne sekvensen hører man tydelig hva slags behandling jeg får av ledelsen i Frelsesarmeen. Særlig Onarheims sjarm kommer til uttrykk, men ingen av de andre frelserne i styret ser det som et problem. I tillegg til den trakasserende stilen, går Onarheim svært langt i å nekte for sin rolle i habilitetsundersøkelsen. Det eneste han står for er at han henvendte seg til «advokaten» i BDO, for å se på om det var innsigelser til om jeg kunne være med å behandle saken som styremedlem. Fornektelsen fastholdes gjennom tingretten og første del av lagmannsretten. Men allerede i tingretten forteller han at han hadde bedt Grimstad om å se på min habilitet, hvilket var nettopp det jeg tok opp i styremøtet og med de andre frelserne i styrets velsignelse, ble sablet ned av Onarheim for.
Dersom man lytter oppmerksomt etter hva som sies i opptaket, innser man hvor mye tomsnakk Onarheim kommer med. Det gjør han for å få tid til å tenke på hva han skal si, men det hjelper ham lite. Han tas i den ene løgnen etter den andre.
Det er ganske interessant at han selv innrømmer at slike habilitetsundersøkelser av kun ett styremedlem, altså varsleren, kan anses som en gjengjeldelse. Men det avfeier han med å nekte for at han har igangsatt noe slikt, til tross for at han allerede tidligere i sitt vitneavhør innrømmet dette, men altså kun relatert til Grimstads rapport. Hårdnakket stod han på at han ikke kjente noe til en habilitetsvurdering fra Abeliaadvokaten Nordgård eller NHO advokaten Sigurdsen, dvs. helt frem til slutten av sin vitneforklaring. Staff spurte Onarheim om det var ham som tok initiativ til vurderingene rundt min habilitet. Da glapp det virkelig for ham med denne uttalelsen; Jeg tok initiativ overfor Grimstad, og jeg tok et initiativ overfor NHO sentralt, fordi jeg anså det som en del av det oppdraget jeg hadde som saksbehandler i denne saken, for å ha helt klare linjer på hvordan man skulle oppføre seg.»
Når man hører hvordan Onarheim opptrer og forholder seg til sannheten, fremstår ikke dommerens senere avslag på å avspille lydopptaket fra styremøtet 25 august 2017, som mer forståelig eller rimelig. Og hva skal man si om dommer Haug-Hustads bruk av varslervernet, med det hun skriver om forholdet i sin dom; «(). Lagmannsretten finner det klart at dette ikke var noen gjengjeldelse som følge av varslingen. (). Habilitetsvurderingen endte for øvrig med at Monsen fikk delta ved styrets behandling av varselet, hvilket ytterligere underbygger at det ikke er tale om noen gjengjeldelse.»
Hun har ignorert vitneuttalelsene, særlig Onarheim sitt, i tillegg til skrivet fra de tillitsvalgte, og til slutt fremført en falsk fremstilling som det er nærmest umulig for meg å forsvare meg mot. Med det man hører fra lydopptaket og ikke minst skrivet fra de tillitsvalgte burde det være umulig å vurdere habilitetsprosessen som; «()..klart at dette ikke var noen gjengjeldelse.
I neste ukes innlegg er det vitneforklaringen til nåværende styreleder i Fretex Norge, Lindis Evja, som skal frem i lyset.
God søndag!