Onsdagen som var gikk anken til Høyesterett. Det er mye jeg ønsker skulle være med, for å få frem alle de urimelige vurderingene lagmannsretten gjorde. Men jeg har forstått at det ikke vil hjelpe meg det minste, tvert imot sier min advokat. Det gjelder å trekke frem et fåtall hendelser og dessuten vise hvordan lagmannsretten har anvendt varslerparagrafene og dets forarbeider i strid med lovens intensjon. I tillegg, og kanskje det forholdet som kan få saken gjennom nåløyet, må vi vise hvor urimelig det er at en varsler i aktsom god tro likevel også blir idømt arbeidsgivers saksomkostninger. Den endelige utarbeidede anken er jeg rimelig godt fornøyd med. Men selv om denne varslingssaken vil være den første i sitt slag, har jeg ingen tro på at den vil bli godkjent for behandling i Høyesterett. Den antakelsen er rett og slett basert på statistikken som viser hvor mye som skal til for å få en behandling.
I 2018 behandlet Høyesteretts ankeutvalg 418 sivile saker. 52 saker ble tillatt fremmet og kun 4 lagmannsrettsdommer ble hevet. Det vil si at drøye 10 % av sakene ble tillatt anket og knappe 1 % av dommene ble hevet. Tall for 2019 foreligger ikke, men for 2017 er det omtrent samme statistikk som for 2018. Det er liten grunn til å anta vesentlige avvik mellom 2019 og de foregående årene. Med andre ord er det usannsynlig at anken blir godkjent, og dessuten svært usannsynlig at den vil få konsekvenser for lagmannsrettens dom.
Alt jeg bærer på av sinne, frustrasjon og spenning knebles og dyttes langt ned og bak i hodet. Selv om Oslo i disse koronatider befinner seg i en unntakstilstand og nesten med noe som stadig mer ligner portforbud, er det fortsatt lov å gå mange og lange turer i skog og mark (innen egen kommune). Det er som oftest en effektiv selvmedisinering, i alle fall mens man befinner seg på turen. Så det benytter jeg meg av. Men mest av alt har familiens nylig ankomne valp sørget for å fylle hverdagen med lek, kos og moro! Dog er det ikke like morsomt om natten, men den delen tar min bedre halvdel seg av.
Ellers er det vanskelig å sette ord på takknemligheten jeg føler over blant annet innsamlingsaksjonen mine venner har satt i gang for min skyld - https://www.spleis.no/project/98755. Slike mobiliseringer berører meg sterkt og kanskje er den viktigste effekten at jeg ikke mister troen på alt det gode som bor i andre mennesker. Og som om ikke det er nok, har også stiftelsen Fritt Ord meldt seg på. De skriver;
«Stiftelsen Fritt Ord kan i helt spesielle tilfeller støtte rettsaker om ytringsfrihet, dersom de reiser prinsipielle spørsmål. Støttemuligheten er restriktivt praktisert, men støtte ble gitt i kildevernsaken mot filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen og rettskildetilgangssaken mellom rettsdata.no og Lovdata. Begge saker førte til styrket ytrings- og informasjonsfrihet, den ene i Høyesterett, de andre ved et etterfølgende politisk vedtak. Vi har nå valgt å gi noe støtte til en anke over omkostningsspørsmålet i saken mellom Per-Yngve Monsen og Fretex AS. De fleste incentiver taler mot å varsle, ett av dem er risikoen for å måtte bære de fulle sakskostnader i varslingssaker. Sakskostnadsspørsmål er viktige for omfanget av varslingsvernet, sier Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt Ord.»
Med bistand fra organisasjoner som Fritt Ord vil troverdigheten min neppe svekkes i betydelig grad, til tross for lagmannsrettens dom. Det å ikke miste troverdighet i slike saker har alt å si. Det vil etter hvert som tiden går bli klarere for enda flere at det jeg står i nå, er en del av den motstand som flere må ta del i, for å stå imot den stadig økende og skremmende forringelse og forvitring av arbeideres miljø og rettigheter.
God søndag og ta vare på hverandre!