Det betyr at så mye som inntil 10 millioner kroner hvert eneste år går bort i skatt, fremfor til velfortjente økte lønninger til mange ansatte i Fretex eller til hjelp til nødstilte.
I juni 2017 banket styret i Fretex Norge AS igjennom en omfattende og (med mindre man ser det i lys av den pågående varslingssaken) uforståelig hastverkspreget omorganisering av Fretex, basert på et ganske uforsvarlig grunnlag. Bortsett fra en skattebetraktning fra advokatfirmaet Schjødt, var det klinisk rent for økonomiske analyser eller andre konsekvensanalyser i forkant. Like dårlig stelt var det med de verdimessige vurderingene. Her ble det bare sagt at kjerneverdier og visjon vil holdes like høyt i hevd som før. Mon det?!
I Schjødts betraktning kan man lese at Frelsesarmeen de siste årene har mottatt over 25 000 000,- årlig i 10 % avgift. Videre skriver de; «Denne avgiften har det også blitt reist litt usikkerhet rundt i utredningen. Dersom denne avgiften ikke kan videreføres er det nødvendig at det etableres en struktur slik at Frelsesarmeen fortsatt kan ha nytte av innsamling og salg i Fretex.» I tillegg til utredningen fra Schjødt, skrev også jeg et notat til saken. Notatet omtalte blant annet hvordan både Fretex og Frelsesarmeen kunne risikere ganske mye ved å ikke grundig drøfte den skattefrie virksomheten i FA/Fretex, 10 % royalty til FA og betydningen den økte avstanden omorganiseringen ville få for Fretex sitt formål og FA sitt verdigrunnlag.
Frelserne i styret ignorerte alle slike varsler som ropte etter noen dypdykk og ga i stedet, basert på en harelabbgjennomgang, konsernsjef Vestre fullmakt til å gjennomføre omorganiseringsprosessen slik han ville. I dag er Fretex i en svært anstrengt økonomisk situasjon, i tillegg til at mange ansatte er i harnisk over ledelsen. Velkommen etter må jeg si..
Nå ønsker jeg imidlertid å hive litt lys på ordningen med den årlige overføringen av 10 % av inntektene fra all bruktomsetning i Fretex, til morselskapet Frelsesarmeen. Den for Frelsesarmeen gunstige ordningen var relativt uproblematisk den gang Fretex i sin helhet var en attføringsbedrift, og bruktomsetningen dermed var fritatt for skatteplikt. Da Fretex i fjor ble splittet og skilt ut i attføringsvirksomheten Fretex Jobb & oppfølging AS og den atskillig større virksomheten Fretex Miljø AS, kom problemet både Schjødt og jeg beskrev i juni 2017. Utfordringen med Fretexstyrets organisasjonsmodell ville være at det planlagte selskapet Fretex Miljø AS, måtte gå med store overskudd for at Frelsesarmeen skal få tilført tilsvarende midler som tidligere. Dette fordi Frelsesarmeen kanskje ikke lenger ville kunne hente ut 10 % direkte fra datterselskapet bruktomsetning, men muligens måtte forholde seg til et eventuelt utbytte etter skatt.
Styret i Fretex Norge har i etterkant av sitt valg, arbeidet for å finne en farbar vei ut av uføret. Medio 2018 søkte styret skattemyndighetene om å fortsette ordningen med at Frelsesarmeen henter ut midler av Fretex Miljø, akkurat som tidligere. Jeg har nå innsett at det for skattemyndighetene er en god løsning, da den vil sikre skatteinntekter fra første bruktomsetningskrone i Fretex Miljø AS. Samtidig får også Frelsesarmeen sikret fortsatt tilførsel av midler fra datterselskapet.
Så hva er da aberet med løsningen? Det som er ganske lett å se er at en vesentlig andel av midlene som tidligere gikk uavkortet til Frelsesarmeens sosiale arbeid, i stedet tilfaller skattemyndighetene. Det betyr at så mye som inntil 10 millioner kroner hvert eneste år går bort i skatt, fremfor til velfortjente økte lønninger til mange ansatte i Fretex, eller til hjelp til nødstilte. For Fretex Miljø AS som nå altså er en ordinær virksomhet, medfører løsningen flere andre utfordringer. Blant annet er selskapet først nødt til å svelge rundt 30 millioner kroner i årlig avgift til Frelsesarmeen og skattemyndigheter, for deretter å lande et resultat som ikke går i minus.
Skjer ikke dette utarmes egenkapitalen og det kan nok gå ganske raskt. I en så stor virksomhet som Fretex Miljø AS var ikke innskutt egenkapital på ca, 40-50 millioner kroner, større enn hva som måtte til for å sikre alle ansatte tre måneders lønn ved konkurs e.l.
Da beslutningen om selskapsform ble tatt var det meget klart for styret i Fretex Norge at Fretexkonsernet allerede hadde begynt en betydelig negativ utvikling. Året 2017 endte med nærmere 15 millioner kroner i underskudd, mens Frelsesarmeen likevel fikk tilført rundt 30 millioner kroner av Fretex. Det er jo ganske betenkelig synes nå jeg.
Fretex Miljø AS leverte i sitt første leveår samme negative resultat som Fretexkonsernet totalt gjorde i 2017! En tredjedel av Fretex Miljø sin egenkapital er dermed allerede borte og dekker mest sannsynlig ikke lenger vilkåret om tre måneders lønn for ansatte. Samtidig med dette har skottene mellom de to nye selskapene bygget seg opp. Der hvor man tidligere samarbeidet har jeg for lenge siden blitt informert om at det krangles over hvilke selskap som skal stå for de ulike kostnadene, selv på bagatellnivå. At skott ville oppstå med slik organisering ble konsernledelsen og styret advart mot, uten at de brydde seg om det. Med fortsatt elendige resultater og vedvarende interne utfordringer som i tillegg krever mye ressurser, er det helt naturlig at negativiteten toppes av innstramminger, nedleggelser og oppsigelser. De ansatte må forholde seg til stor grad av utrygghet for egen arbeidsplass, og mest sannsynlig enda trangere lønnspolitikk enn hva som var tilfelle da Fretex i sin helhet var en attføringsvirksomhet. Jeg har i forbindelse med bloggen og varslingssaken fått mange bekymringsmeldinger fra ansatte som frykter for fremtiden.
Det er ikke nødvendigvis slik at styret og konsernledelsen i Fretex Norge AS bærer ansvaret for alt det negative som har skjedd i Fretex, men det meste må de faktisk ta på sin kappe. Det er min påstand at det har vært mange inkompetente, uansvarlige og lovstridige avgjørelser, og flere av disse er farget av varslingssaken. Særlig er det voldsomme hastverket og den lukkede prosessen rundt omorganiseringen, hvor ytterst få har fått ta del i vurderingene, en viktig årsak til at man befinner seg i dagens situasjon. Hvordan skal man forresten omtale et Frelsesarmeens ledelse viser at de er villige til å tappe Fretex Miljø AS og selskapets ansatte for sårt tiltrengte midler, og dermed risikere deres fremtid til fordel for skattemyndighetene og Frelsesarmeens øvrige sosiale arbeid? Burde man ikke først sikre Fretex og alle ansatte som faktisk skaper alle disse verdiene, og som fortjener sin lønn og vel så det?
Og hvor er fagforeningene?