Mars 2018
«Hei Kagge, takk for sist», jeg ser på ansiktet til en av de mest sentrale journalistene under Siemenssaken. Det er ganske utrolig, men det ser ikke ut til at han engang har blitt et halvår eldre siden vi sist snakket sammen, og det er mer enn 10 år siden. Selv føler jeg meg som en sekk poteter, som for alvor er i ferd med å tape kampen mot tyngdekraften. «Jaså Monsen, du er i farta igjen?» Gunnar Kagge myser litt gjennom brillene, for riktig å se etter om jeg er ved mine fulle fem.
«Vi har lenge sett etter noe som kan kaste lys over granskningsbransjen. Men jeg hadde virkelig ikke trodd at det skulle komme fra deg.» sier han muntert. Noen timer etter besøket i Aftenpostens lokaler går turen til Kiel-ferja. Og det er med en underlig følelse av å ha reist 10 år tilbake i tid. Uten annonsering eller noe annet, har det plutselig dukket opp flere forespørsler om jeg kan holde foredrag om varsling. Og det takker jeg ja til så langt jeg kan og orker.
Tre dager senere skriver Kagge at gjerne vil lese Gretterapporten. Det skal han selvsagt få lov til. Telefonen ringer mens jeg leser meldingen, og jeg ser navnet «Staff» lyse mot meg. «Hallo Trygve, er det travelt om dagen?», i den andre enden høres en kneggende latter etterfulgt av en blid stemme; «Ja, men nå har jeg tid til deg. Du får komme til kontoret hvis du kan, så setter vi i gang». På vei til advokat Trygve Staffs kontor i Oslo sentrum grubler jeg litt på det jeg har satt i gang, men stopper raskt den negative tankerekken.
Det durer i telefonen mens jeg sitter på t-banen, og etter en sjekk ser jeg på en invitasjon til deltakelse i en paneldebatt i regi av Norsk Redaktørforening. Debatten skal omhandle varslerutvalgets innstilling til regjeringen som endelig er klar, og jeg får blant annet møte lederen av denne innstillingen, dommer Anne Cathrine Frøstrup. Også det takker jeg ja til.
På kontoret til advokat Staff dytter han en kaffekopp i hånden min, mens han utbryter; «Monsen, du er gæærn. Det har jeg vel alltid sagt, men dette tar da kaka? Forsøker du å gjøre varsling til en karriere?» Latteren kommer sekundet etter, høyt og støyende, men likevel har han et poeng. Etter innledende fraser og en del frem og tilbake får vi utarbeidet den overordnede kladden til det første prosesskrivet. Det er kortfattet og kun med noen få bilag, for Trygve må prioritere en sak som pågår i retten. Han får frem det viktige og ender til slutt opp med påstanden;
Fretex Miljø AS oppsigelse av Monsen kjennes ugyldig.
Fretex Miljø AS dømmes til å betale erstatning til Monsen, fastsatt etter rettens skjønn.
Fretex Miljø AS dømmes til å erstatte Monsen hans omkostninger i saken.
Jeg er ganske sikker på at Fretexledelsen har gjort sine risikovurderinger, også hvorvidt jeg vil gjøre alvor av å gå til sak mot dem. Kanskje har de tenkt at jeg ikke vil orke enda en runde som varsler i retten, med alt hva det innebærer? Da vil de i så fall de nærmeste dagene bli skuffet. Den gang jeg varslet mot Siemens opplevde jeg en konsernledelse som foret sine ansatte med sin versjon av svindelen mot Forsvaret. Min mulighet til å gjøre det samme var prisgitt en eventuell interesse fra media. Jeg var heldig som oppnådde dette den gang, men slik er det ikke alltid. Fretexvarslingen er langt fra like spennende som Siemenssaken, så eventuelle medieoppslag må jeg nok jobbe for. Men til forskjell fra 15 år siden, kan man nå være «media» selv, gjennom å «blogge». Dermed er oppstart av egen blogg, det første jeg skal gjøre!