Januar 2018
Januar starter med en klam melding fra konsernsjefen Vestre. Ledelsen vil gjerne «gjennomgå det nye organisasjonskartet» med meg, slik at jeg kan peke på hvilke stillinger som er aktuelle. Denne praten har jeg allerede hatt med Madsen, og ettersom det ikke er noen relevante stillinger igjen, er det ikke mye å snakke om. Etter litt frem og tilbake kommer det alle har ventet på. Jeg blir innkalt til drøftelsesmøte iht. arbeidsmiljøloven § 15-1. Jeg svarer at jeg synes det er fint han omsider har sluttet å gå rundt grøten og går for det som har vært målet hans hele tiden, nemlig avslutning av mitt arbeidsforhold. Deretter hører jeg ikke mer fra ham.
Dagen jeg skulle gjennomført dette drøftelsesmøte får jeg en epost fra den nye daglige leder Glenn Hole. Her står det at jeg er oppsagt, samtidig som jeg får to alternativer. Jeg kan enten godta Controller-stillingen eller jeg kan fratre på dagen. At jeg kan fratre umiddelbart sier selvsagt noe om hvor uønsket jeg er.
Som ny HR-leder i Fretex Miljø kan Madsen bare svare for stillinger i dette selskapet. Jeg ga imidlertid Vestre klar beskjed om at hans tvangsoverføring av meg til dette selskapet, uten avklaringer rundt jobbrolle, ikke måtte ekskludere meg fra jobbtilbud i andre Fretex-selskaper. Konsernsjefen, HR-sjef Ingvald Hansen og Madsen vet dessuten at de stillingene som er igjen i Fretex Miljø, er langt under den tidligere administrasjonssjefsstillingen. Likevel forsøker konsernsjef Vestre, ganske iherdig å få nettopp Madsen til å lede prosessen som til slutt vil føre til min avslutning i Fretex. Det gir meg to signaler; det ene at konsernsjefen overhodet ikke vil åpne for jobbtilbud i de andre Fretex-selskapene. Det andre er at han trolig finner en sadistisk glede i at Madsen, som Vestre mener var med meg i varslingsprosessen mot ham, skal representere kulen i våpenet som ender mitt arbeidsforhold. Men Madsen nekter konsekvent å bli brukt på denne måten, og vil ikke delta i den videre prosessen Fretexledelsen skal ha mot meg. Og dette forteller alt om hva slags person Trond Ivar Vestre er!
Det ender med et avtalt forhandlingsmøte med den sterkt involverte HR-sjefen, Ingvald Hansen, ny daglig leder i Fretex Miljø, Glenn Hole, og en advokat fra NHO.
Samme kveld har jeg og Margrethe rådslagning. Jeg får følelsen av å ha opplevd dette før, nesten som et Deja Vu. Og det er ikke så rart, fordi vi gjorde jo akkurat dette for 15-16 år siden, på hytta en mørk høstkveld. Den gangen var det Siemens og ikke Frelsesarmeen som var motstander, og det var tross alt atskillig mer skremmende. Vi grubler ikke like lenge nå, og bestemmer oss for at her skal vi gå linen helt ut, om nødvendig.
Påfølgende dag melder jeg meg inn i fagforeningen for ledelse og teknikk, en fagforening tilknyttet LO. Innmeldingen kommer ikke som følge av mulig hjelp til søksmålet jeg snart vil ta ut mot Fretex, men det er sannsynlig at medlemskapet etter hvert kan få betydning. Ikke minst vil det kunne være til hjelp underveis i rettsprosessen, fordi jeg vil stå i stillingen som administrasjonssjef frem til endelig rettskraftig dom. Av tidligere erfaringer vet jeg at mye kan skje i denne perioden, og da er fagforeningsstøtte i tillegg til advokat muligens greit å ha. Likevel er den egentlige årsaken at jeg mest sannsynlig vil anke det eventuelle erstatningsnivået etter en rettssak, inn for høyesterett, forutsatt at jeg vinner frem, vel og merke.
For å lykkes må jeg forbi denne rettens kjæremålsutvalg, som har som jobb å sile ut saker for behandling i høyesterett. Fagforeningen kan være det som skal til for at de gir etter. Mange vet at erstatningsnivået for arbeidstakere i varslersaker er utrolig lavt, og i realiteten fremstår dette i seg selv som et alvorlig hinder for at folk vil varsle. Kanskje kan FLT og jeg være med på å endre dette? Det er uansett et langt og utmattende maratonløp frem til den dagen noe slikt eventuelt kan skje, men både Margrethe og jeg er klare.
Et par dager senere møter jeg opp i hovedkvarteret til NHO for dette forhandlingsmøte. Det er ingenting å forhandle om, men møtet er en obligatorisk del av prosessen. Også her er hersketeknikkene på plass, med oppmøte i NHO lokalene som den første. Egentlig skulle jeg hatt med advokat, men droppet det da møtet bare er en formalitet jeg må igjennom. Den kvinnelige NHO-advokaten henter meg i resepsjonen, og jeg kjenner henne igjen. Tidligere er det jeg som har sparret med henne rundt arbeidsrettslige spørsmål i Fretex Øst-Norge.
Hun virker litt overrasket over at jeg kommer alene, og for meg er det jo bare morsomt å vippe disse folkene litt av pinnen. I et glassbekledd møterom har Ingvald Hansen og Glenn Hole allerede satt seg på «sin» side av forhandlingsbordet. Vi hilser og jeg ser litt på den nye daglige lederen, for å forsøke å stirre meg til om han egentlig vet noe som helst om saksforholdet. Det ser ikke slik ut. Tankene blir avbrutt av advokaten, som vekselvis med Hansen prater i vei. Hole på sin side er stille og det liker jeg ham litt for. Etter å ha hørt en kort stund på stemmene til de to andre, avbryter jeg og spør om det er aktuelt å beholde stillingen min. De begynner på en benektende setning, og da er møtet over for min del. Jeg reiser meg og i det døren lukker seg bak meg, hører jeg advokaten summe seg nok til å rope om jeg har tenkt å gjøre alvor av å gå til media. Denne gang er det jeg som er taus, og det gir meg en riktig god følelse.
Den siste dagen i januar varsler jeg Frelsesarmeens hovedkvarter i London...