November 2017
10. november skriver konsernsjef Vestre at styret i det nyopprettede selskapet Fretex Miljø AS har ansatt en person utenfra, som daglig leder. Han skal tiltre senest 1. februar 2018. Det hele er ganske mystisk og fremstår ikke spesielt tillitvekkende. Også denne prosessen har vært uten noen form for utlysning, hverken internt eller eksternt. Det høres imidlertid tilforlatelig ut at det er styret i Fretex Miljø som har ansatt den nye daglige lederen, men i virkeligheten består jo dette styret av folkene jeg har varslet på. Det er nå klart at den nye organiseringen virkelig har befestet konsernsjefens enevelde, akkurat slik han ønsket.
I det andre nye selskapet Fretex Jobb & Oppfølging, har det vært korrekt prosess med utlysning osv. Min teori om hvorfor det er en annerledes prosess i Fretex Miljø, er at Trond Ivar Vestre vil sikre seg en nikkedukke som leder. Hovedsetet til Fretex Miljø er jo gamle Fretex Øst-Norges lokaler i Oslo, og langt fra konsernsjefens daglige detaljstyring. Fretex Jobb & Oppfølgings hovedkvarter er imidlertid lokalisert i Sandnes, samme sted som Vestre selv har sin daglige arbeidsplass. Alt handler ganske tydelig om kontroll.
Fire dager senere mottar jeg en rekommandert postforsendelse fra Stavanger. Det viser seg å være en usignert informasjon om at mitt ansettelsesforhold visstnok skal overføres til det samme selskapet hvor konsernsjefen hentet inn ny daglig leder, Fretex Miljø AS. Skrivet ser ut som det kommer fra min leder fordi hans trykte navn står som «signatur». Det er imidlertid klart at det kommer fra konsernsjefen selv, da det er sendt fra Stavanger. Her fremgår det at dersom jeg motsetter meg overføringen til det nye selskapet, vil konsekvensen være at mitt ansettelsesforhold i Fretex opphører. Noe tilbud om en stilling står det imidlertid ingenting om.
Jeg skriver til Vestre at han allerede og lenge etter at det ble bestemt at min rolle skulle bort, har delt ut flere stillinger i de nye selskapene. Men jeg skal tydeligvis behandles på annen måte, ved at jeg helt på tampen av året skal tvinges til å godkjenne overføring til nytt selskap, uten engang å få vite rollen jeg er tiltenkt. Dessuten får jeg bare noen få dager til å svare. Med tydelig hjelp fra advokat, skriver han tilbake at loven ikke oppstiller noen krav til hvordan informasjonen gis eller hvem som meddeler den; «Informasjonen du har mottatt i rekommandert brev fra Fretex Øst-Norge AS er utarbeidet i tråd med lovens krav. Det er ingen gyldighetskrav til slik informasjon at brevet er signert.» Innholdet gir ikke inntrykk av en fyr som vil meg vel.
Noe annet ufyselig som kommer seilende på fjøla denne høsten, er en melding fra internrevisor Magne Pedersen, mannen jeg kjente fra videregående skole. Det er ikke det han skriver jeg reagerer så mye på for det er etter forventningen, men snarere at han fortsatt skriver til meg. Jeg ba ham tidligere om ganske ettertrykkelig å ikke å kontakte meg ytterligere. Men det er tydeligvis viktig for ham å formidle at mine henvendelser har vært gjenstand for forsvarlig saksbehandling, fra hans side. Dessuten har han gitt meg gjentatte tilbud om samtale for å utdype mine synspunkter, noe jeg ikke har imøtekommet. På denne bakgrunn avslutter han sin saksbehandling, og konklusjonen hans er at det ikke er påpekt kritikkverdige forhold. Jeg ber ham om ikke å foreta ytterligere henvendelser til meg, da jeg i økende grad bare oppfatter det som trakasserende. Nå blir det endelig stille, tror jeg.