top of page

Ytringsfrihet under angrep



Dagens innlegg baserer seg på artikkelen "Offentlig ansatte legger bånd på seg" fra det nettbaserte magasinet Tendens. Et magasin for Samfunnsviternes medlemmer og andre interesserte.


25. mai i år la direktør i stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås til grunn at ytringskulturen i arbeidslivet er Norges største og mest omfattende ytringsfrihetsproblem.


For eksempel viser undersøkelser fra forskningsstiftelsen Fafo, at 44 prosent av landets arbeidstakere frykter gjengjeldelse, om de sier ifra om korrupsjon.


I artikkelen i Tendens står det at Norge i fjor, som i tidligere år, lå øverst på den såkalte pressefrihetsindeksen, slik vi vanligvis gjør for det meste som har med ytringsfrihet å gjøre.


Men som det også går frem fra artikkelen, viser for eksempel et dypdykk i Ytringsfrihetskommisjonens sluttrapport, at 44% frykter gjengjeldelser etter varsling om korrupsjon. For svenskene er prosenten til sammenligning «bare» 26 prosent. Danskene er enda lavere med sine 18 prosent.


Forskjellen mellom disse nordiske landene, som alle befinner seg i «demokratiets globale høyborg», er oppsiktsvekkende. For Norges del, en svært bekymringsfull utvikling ettersom den med all tydelighet viser at landets ytringsklima forverres.


Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, sier til magasinet Tendens at Fritt Ord har finansiert Fafos forskning og rapport om varsling i arbeidslivet og ytringskultur. Prosjektet avdekket ifølge Åmås, at «det skjer en forverring både når det kommer til håndtering av varslere og ytringsklimaet generelt på arbeidsplassene».


Åmås mener spørsmålet om ytringskultur i arbeidslivet er både undervurdert og underbelyst, og «går under radaren i mediene». Hans forklaring på den negative trenden er ifølge magasinet, «at omdømmetenkning er blitt så utbredt».


Han sier videre at Norge er i ferd med å få et mer autoritært arbeidsmiljø, hvor kommunikasjon er blitt et styringsredskap for ledelsen. Og kritiske ytringer er blitt lite velkomne.


Åmås mener noe av årsaken til den dårlige ytringskulturen er at begrepet varsling er blitt utvannet, i den forstand at vanlige kritiske ytringer om arbeidsmiljø og ledelse nå også omtales som varsling. Dette gjør ifølge Åmås slike ytringer til noe farligere enn det egentlig er.


Direktøren trekker i den forbindelse frem samfunnskostnaden ved redusert ytringsfrihet. «Når kulturen for ytringsfrihet står så svakt, fører det til dårligere beslutninger og ressursutnyttelse. Det kan også bli dyrt, noe Follo-banen er et eksempel på». Hans inntrykk er ellers at dette temaet er lite prioritert både i LO og NHO.


Magasinet Tendens går så inn på Ytringsfrihetskommisjonens oppfordring til LO og NHO, om økt partssamarbeid for å snu trenden. Kommisjonen mener «arbeidsgiver og arbeidstaker bør trenes opp i å håndtere kritikk, og at ledere bør gå foran som gode eksempler på at kritikk er et gode ved at det kan gjøre virksomheten bedre».


Deretter gir magasinet ordet til Kurt Weltzien, avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester. Vi lesere får vite at Weltzien hevder han er positiv til slikt samarbeid, og at NHO jevnlig holder kurs om varsling.


Avdelingsdirektør Weltzien mener at skal man bli god på håndtering av varsling, må man øve seg. Og NHO har i den forbindelse kurs i kriseledelse, der deltakerne får praktiske problemstillinger å øve seg på håndteringen av.


Mannen forteller at «selve kulturen for ytringsfrihet har ikke NHO jobbet primært med det, men de har fokusert mer på de juridiske aspektene».


Imidlertid er det dessverre slik at avdelingsdirektør Kurt Weltzien selv har stått hardt på, for å innskrenke arbeidstakeres ytringsfrihet. Og da først og fremst med tanke på deres mulighet til å varsle om alvorlige forhold på arbeidsplassen.


24. januar 2019 uttalte daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, at hun og regjeringen ønsket mer varsling. Hun begrunnet det blant annet i den store økonomiske samfunnsbesparelsen varsling utgjør.


Som følge ble blant annet AML. § 2 A-1 innført, og med en overordnet ordlyd om at man har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.


Som et underpunkt står det at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Videre at innleide arbeidstakere også har rett til å varsle om forhold i innleiers virksomhet.


Formålet med tekstformuleringen og den utvidete retten til varslervern, var altså ønsket om å få flere til å si ifra.


Dersom våre lovgiveres intensjon var å innsnevre varslingsrommet, kunne det i lovteksten for eksempel stått; «(..) arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidstakers del av virksomheten».


Men for å understreke lovgivernes intensjon og ønske om at flere sier ifra, har myndighetene i tillegg inkludert innleid personell, studenter og andre som verneverdige varslere, med rett til lovens varslervern.


Alle disse forholdene legger utvilsomt til grunn at «Arbeidsgivers virksomhet», er noe som strekker seg utover hvor arbeidstakeren befinner seg i arbeidsgivers virksomhet.


Det vil med andre ord si at arbeidsgivere organisert som konsern, ikke på noen måte svekker varslervernet for arbeidstakere som varsler om forhold i andre juridiske deler av arbeidsgivers virksomhet.


Men avdelingsdirektør i NHO, Kurt Weltzien formidler likevel aktivt til sine medlemsbedrifter, at arbeidstakere i et konsern ikke har lovens varslervern om de varsler om forhold i andre deler av konsernet. Dette vernet kan ifølge Weltzien og NHO bare innfris om varslingen omfatter en hendelse i den juridiske virksomheten arbeidstakeren selv er ansatt i.


Avdelingsdirektørens påstand betyr at dersom du på en konsernsamling ser en leder i ett datterselskap forgripe seg på en ansatt i et annet datterselskap, mens du selv er ansatt i et tredje datterselskap, så har du altså ikke lovens vern om du skulle varsle om forholdet.


Likeledes har du ifølge Weltziens og NHOs tolkning, ikke varslervernet om du oppdager at morselskapet i konsernet du er ansatt i, tømmer giftig avfall ut i havet!? '


Om avdelingsdirektørens/høyesterettsadvokaten Weltziens tolkning hadde vært riktig, kunne alle virksomhetsledere som ønsker å slippe unna enhver lovbeskyttet varsling, simpelthen bare etablert et morselskap hvor kun de selv er ansatt.


Denne måten å forstå lovteksten og intensjonen bak den på, er i beste fall å sammenligne med uttrykket; «som fanden leser bibelen».


Avdelingsdirektør Kurt Weltziens og NHOs tolkning er ikke bare i åpenbar strid med lovens intensjon, men den er også absurd i sin urimelighet. Og den viser ellers en grunnleggende ytrings- og varslingsfiendtlig tilnærming.


Dessverre Åmås, men med typer som Kurt Weltzien til å representere NHO, og dessverre også domstolene, er det liten grunn til å tro på noen snarlig bedring rundt arbeidslivets ytringsfrihetsklima i dette landet!


God søndag!

Comments

Rated 0 out of 5 stars.
No ratings yet

Add a rating
bottom of page