Varsling som markedsføring?



I desember skrev jeg om Parat, og hvordan de kan mistenkes for å bruke varslingsplakaten sin som et markedsføringstiltak for å verve medlemmer. Den konstituerte lederen i forbundet Unn Kristin Olsen, fikk spørsmålet; «Varslingsplakaten deres er koblet opp mot deres etiske retningslinjer, og dere oppfordrer medlemmer til å varsle uten å opplyse om forskjellen mellom ansatte og medlemmers varslerrettigheter jamfør loven. Er dette etisk forsvarlig?»


Svaret til Olsen var; «Det er riktig som du påpeker at den som varsler som medlem, og ikke som ansatt, ikke har et lovbestemt vern mot gjengjeldelse. Parat har ikke sett det som et vektig argument mot å styrke retten til en utvidet adgang til å varsle i Parat». Med dette svaret bekrefter Paratledelsen oppfatningen av at formålet med stuntet, er å signalisere for (mulig nye) medlemmer hvor åpent og redelig dette forbundet er. Mens de i virkeligheten demonstrerer det motsatte, med å holde skjult hva varslerlovene faktisk gir medlemmer adgang til.


Et medlem fikk prøvet denne påstanden, da hun «varslet» om brudd på taushetsplikt, varslingsrutiner og etiske retningslinjer i Parat. Etter en stund fikk hun dette svaret; «Parat kan ikke bistå deg i en allerede innsendt sak og enhver eventuell fremtidig tvist. Ingen henvendelser fra din side om samme/lignende forhold, uansett kanal, vil fremover bli besvart av Parat.»


Og straks i en revidert versjon kom Olsens påståtte «utvidete adgang til å varsle» med et lite forbehold; «misnøye med saksbehandling regnes ikke som varsling om kritikkverdig forhold». Og med det forsvant det meste av varslingsgrunnlaget for organisasjonens medlemmer.


Og nå anes konturene av en trend rundt dette med inkluderende varslingsplakater, som altså ikke er verd papiret det er skrevet på. Fellesforbundet, Norges største fagforbund i privat sektor, kopierte Parat for få måneder siden. I starten av forrige uke skrev jeg derfor til ledelsen om de samme «hullene» i Fellesforbundets varslingsplakat. Det gikk omtrent slik;


«I varslerloven under § 2 A-1. om retten til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, står det at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Innleid arbeidstaker har også rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten til innleier.»


Videre fremgår det av § 1-6.et knippe med andre personer som i denne forstand anses som arbeidstakere etter lovens regler om varsling, herunder eksempelvis elever og vernepliktige. Fagforeningsmedlemmer er derimot ikke nevnt, og det skyldes først og fremst at fagforeninger ikke er medlemmenes arbeidsgiver.


Medlemmer som varsler om forhold i fagforeningen, kan likefullt rammes av gjengjeldelser. De kan miste mulige karrieresteg innad i fagforeningen, de kan utestenges eller få avslag på bistand mot egen arbeidsgiver osv. Men som følge av varslerlovenes forutsetninger kan ikke medlemmer saksøke sin fagforening, med krav om erstatning etter gjengjeldelser etter varsling. Slike varslere får heller ikke rett til den store fordelen lovens varslere har, med kravet om delt bevisbyrde. Denne retten innebærer at arbeidsgiver må bevise at gjengjeldelser ikke har funnet sted. Kan de ikke sannsynliggjøre dette, skal domstolene legge til grunn at gjengjeldelser har funnet sted, uavhengig om det var ment slik eller ikke. Det er altså kun forbundenes egne ansatte som har varslerlovens beskyttelse, mens medlemmer må nøye seg med å melde seg ut.


Ettersom forbundet kan gjengjelde varslende medlemmer uten at varsleren kan saksøke med varslerlovene i ryggen, er det da etisk forsvarlig av Fellesforbundet å ikke opplyse om en slik betydelig rettslig ulikhet jamfør ansatte, i varslingsplakaten?


Dere bruker også varslingsplakaten i medieeksponeringen. Det står i Frifagbevegelse; «Fellesforbundet tar grep for varslerne: - Folk må kunne stole på at det er trygt å varsle».

Med tanke på hva lovene sier, og som ikke kommer frem i varslingsplakaten, fremstår uttalelsene villedende. Kan Fellesforbundet kommentere dette?

Mange vet at det ikke er trygt å varsle, ei heller å prøve slike saker for domstolene som i all hovedsak er varslerfiendtlige. Har Fellesforbundet oversikt over antall varslingssaker som har versert for Norges domstoler, og hvilke odds varslere har for å vinne frem?


Monsens Revelje venter fortsatt på svar.


God søndag!


0 comments