Varsling som korrupsjonsvåpen!


I et innlegg i Dagens Næringsliv 9. desember, skrev Carine Smith Ihenacho og Dyveke Rogan om at Norge må gjøre mer for å bekjempe korrupsjon. Forfatterne selv jobber til daglig med investeringer og investeringsrelaterte forhold i Norges Bank. Deres innlegg ble offentliggjort i DN, samme dag som den internasjonale anti-korrupsjonsdagen.


Ihenacho og Rogan skriver at til tross for langvarig global innsats, koster korrupsjon fortsatt verdensøkonomien anslagsvis opptil 3600 milliarder dollar. Og mørketallene er trolig store. Leseren får vite at Oljefondet ønsker å investere i korrupsjonsfrie selskaper og markeder, begrunnet i at investeringer i korrupte selskaper kan påvirke fondets avkastning. Men dette målet er vanskelig å oppnå ettersom selskaper, markeder og strukturer er mange, store og uoversiktlige. Derfor vil de ha på plass reelle og målbare anti-korrupsjonstiltak, i tillegg til større åpenhet rundt resultatene i virksomhetene. På den måten kan forfatterne og andre investorer bedre vurdere korrupsjonsrisiko i sine porteføljer. I 2020 fant investorene fra Norges Bank, at så mye som en tredjedel av selskapene ikke rapporterte på antikorrupsjon.


Forfatterne vil ha en felles, samordnet innsats for effektivt å bekjempe korrupsjon. Selv fremhever de sin tro på dialog med selskapene de investerer i, med andre investorer, sivilsamfunnsorganisasjoner, standardsettere o.a. De mener å se en positiv utvikling av sitt arbeide, men at det fortsatt ikke er nok. Alle selskaper må etter deres syn, jobbe for at antikorrupsjon blir en del av virksomhetskulturen.


Forfatterne mener at en kultur som er forankret i toppledelsen, hvor det oppmuntres og forventes å melde fra om korrupsjon, vil føre til mindre korrupsjon. Det norske Oljefondet jobber i den forbindelse for mer åpenhet og rapportering internasjonalt, men at dette for dem først og fremst starter i Norge.


Ihenacho og Rogan avslutter innlegget med en invitasjon til et virtuelt seminar, for å markere den internasjonale anti-korrupsjonsdagen. Studenter og alle andre med interesse for temaet, kan være med å diskutere fondets arbeid rundt korrupsjonsrisiko, sammen med Transparency International Norge.


Dette er jo flott! Men er det egentlig mest på papiret? Enkelte korrupsjonsantydninger kan muligens oppdages gjennom å lese nøkkeltall, resultat og balanseoversikter i årsrapporter. Kanskje kan det tydeliggjøres ytterligere, med innføring av bestemte sett med målbare anti-korrupsjonskriterier? For egen del tenker jeg at det fremlagte virker usedvanlig naivt, dersom formålet virkelig er å bekjempe korrupsjon. Korrupsjon kommer i mange ulike former og fasonger, og de fleste kan ikke oppdages gjennom virksomhetstall alene, nærmest uansett hva det gjelder. Særlig gjelder dette for virksomhetene som Oljefondet gjerne vil investere i, nemlig økonomiske lokomotiv.


Volkswagen-konsernet som jukset med utslippsdata på bilene sine, er et godt eksempel på dette, og som ikke på noen måte kunne avsløres gjennom selskapstall. Ihenacho og Rogan viser også til korrupte markeder, og Kina kjenner vi alle til i så måte. Uten inngående samarbeid med kinesiske selskaper og personer, får ikke vestlige virksomheter fotfeste i dette markedet. I tillegg får slike samarbeid ofte et relativt kort liv. Det skyldes gjerne at kinesiske selskaper/personer avslutter samarbeidet, når alle forretningshemmeligheter er overført. For mange vestlige selskaper oppleves det kinesiske markedet som om den er en slags hunn-edderkopp, som etter parring spiser sin partner. Kopieringsindustrien i kina er voldsom, og dessuten politisk styrt, og heller ikke noe man kan komme til livs gjennom antikorrupsjons-kriterier ala Ihenacho og Rogan. Heller ikke gjennom investordialog, ettersom majoriteten av klodens investorer kun bryr seg om lønnsomhet med så kort tidshorisont som mulig!


Etiske og moralske problemstillinger er på dette nivået nærmest ikke eksisterende, og det vises gang på gang. Det burde holde å minne om subprimekrisen i USA, og den globale økonomiske nedgangen den fikk som konsekvens. De ansvarlige ble i det store og hele aldri holdt ansvarlige. I stedet hentet flere ut rekordhøye bonuser allerede året etter, finansiert av amerikanske skattebetalere.


Ettersom dette er den harde virkeligheten, er Ihenachos og Rogans tiltak mot korrupsjon underlig naivt. Det som slår meg aller mest, er at de ikke med ett eneste ord nevner varsling i denne konteksten. Faktum er at ingenting er mer effektivt enn varsling som korrupsjonstiltak! Bare i Norge estimeres det at varsling vil kunne bidra til mellom 0,5 og 12 milliarder kroner i årlig samfunnsbesparelse.


Om man virkelig vil korrupsjon til livs, må slike varslere belønnes raust. USAs myndigheter har forstått dette, og derfor mottar de også varsler om økonomiske uredeligheter. I Norge, rettsikkerhetens høyborg, mottar varslere i beste fall knapper og glansbilder, men som regel med uførhet og milliongjeld etter prøving i domstolene.


Fra Ihenacho og Rogans investorperspektiv er naturligvis ikke varsling et egnet verktøy for å kvalitetssikre investeringsporteføljene. Imidlertid er varsling det klart mest effektive virkemiddelet i den overordnete kampen mot arbeidslivskorrupsjon. Hadde man på globalt nivå etablert et samarbeid for å fremme varsling som virkemiddel, ville omtrent alle tiltakene Ihenacho og Rogan nevner, kommet av seg selv.


God søndag!

0 comments