Varsling på Bastøy



Det har i noen år er vært en del bråk rundt Bastøy fengsels arbeidsmiljø. Ettersom Bastøy er landets største lavsikkerhetsfengsel med ca. 80 ansatte, haster det naturligvis å få dette i orden. Likevel fortsetter tilsynelatende urolighetene.


Tidligere denne uken skrev Aftenposten om at det i mars i fjor, ble varslet anonymt om et elendig psykososialt arbeidsmiljø i Bastøy Fengsel, ikke minst under og etter en stor omstilling som pågikk i langt over ett år, og som fortsatt ikke virker å være i mål. I varselet var det påstander om fryktkultur, konflikter, sladder og samarbeidsproblemer.


På vårparten 2021 sørget Lise Sannerud, leder av Kriminalomsorgen, for å tilsette en kar ved navn Eirik Bergstedt som direktør for region sør i kriminalomsorgen, hvor blant annet Bastøy er underlagt. Bergstedt er fremstilt som en erfaren fengselsleder og jurist, som skulle gå inn og rydde opp i arbeidsforholdene på Bastøy.


Imidlertid kom det etter bare noen få måneder to nye anonyme varsler, som ifølge Aftenposten var uavhengig av hverandre. Varslerne begrunnet anonymiteten med frykt for gjengjeldelser. Begge varslene tar for seg regionsdirektør Bergstedt og hans lederstil. Ifølge varslerne legges ansvaret for det dårlige arbeidsmiljø, på Bergstedt selv. Fryktkultur ble blant annet beskrevet som; «blikk og trusler som gjør at du stilner». Videre mente varslerne at mange var redde for å gå på jobb, at ansatte opplevde seg «tråkket på og herjet med», kort sagt at trusler, trakassering, mobbing og manglende medbestemmelse forårsaket det dårlige arbeidsmiljøet. Etter at Bergstedt overtok ble det uvanlig stille blant ansatte, og dette skyldtes kaoset og frykten regionsdirektøren angivelig skal ha forårsaket. Stadig flere skal ha sluttet, blant annet alle i ledergruppen fra året 2020. Varslerne mente slike ting ikke var naturlige følger av en omstilling.


En av varslerne mente ifølge Aftenposten at Bergstedt ikke aksepterer uenighet. At uenighet anses som illojalt, og som kan føre til sparken. Regionlederen skal videre ha irettesatt ansatte i påhør av andre. Ansatte skal ha blitt beskyldt for å være late og udugelige, og Bergstedt skal ha uttalt at det er frivillig å jobbe i Kriminalomsorgen. I varselet ble det oppfordret til at man undersøkte hvorfor så mange sa opp sine stillinger, noen til og med uten først å ha fått seg ny jobb.


Regionsdirektøren beklaget om noen følte seg støtt over uttalelsen om at det er frivillig å jobbe i Kriminalomsorgen, men alle øvrige anklager avviste han. I stedet fremhevet han for Aftenposten hvordan ledelsen har jobbet for å skape et trygt ytringsklima, slik at uenige ansatte skal føle seg ivaretatt. Med andre ord stikk i strid med hva som hevdes i de to varslene. To av arbeidstagerorganisasjonene reagerte på Bergstedts uttalelser, og i et møte med Kriminalomsorgens leder Lise Sannerud, fikk de frem at det også er frivillig å være leder.


Lise Sannerud igangsatte etter hvert en undersøkelse av alle påstandene, som Kriminalomsorgen selv påstår krevde tusenvis av arbeidstimer å gjennomføre. De «tusenvise» timene endte opp i en 172 siders rapport, som pekte på vesentlige arbeidsmiljøproblemer. Halvannen måned etter de to siste varslingene, konkluderte imidlertid Kriminalomsorgsdirektoratets varslingsutvalg at de ikke fant noen kritikkverdige forhold.


Etter at varslernes anklager ble avvist, sa Kriminalomsorgens øverste leder at hun ikke anbefalte varslerne å gå til mediene. Sannerud mente det ikke var greit, fordi slikt skaper dårlig omdømme for kriminalomsorgen. I en senere uttalelse til Aftenposten, skrev Sannerud at det i endringsprosesser alltid vil «være noen som enten ikke er enige i de vurderingene som gjøres, eller som ikke nødvendigvis ønsker disse endringene». Hun hevdet at situasjonen på øya er «vesentlig bedret» etter den prosessen regionledelsen har igangsatt, og at hun har tro på positive endringer.


Det er naturligvis vanskelig å avdekke hvem som snakker sant, ledelsen i Kriminalomsorgen eller alle de ansatte/varslerne som snakket med Aftenposten. Det kan imidlertid ikke være noen tvil om at arbeidsmiljøet ved Bastøy fengsel har vært temmelig dårlig, og kanskje over lang tid.


Kanskje er det riktig at «noen» ansatte ikke har ønsket endringer eller ikke var enige i de beslutningene som ble gjort? Men hovedbudskapet til varslerne handlet om helt andre ting enn mangel på medbestemmelse i en organiseringsprosess. De viste først og fremst til trusler, negative uttalelser til og om ansatte i andres påhør osv. Og selv om domstolene stort sett ignorerer AML § 1-1, dersom det er virksomhetsledelsen som står for bruddene, er slike brudd fortsatt alvorlig kritikkverdig ettersom de er i strid med arbeidsmiljøloven. Til Aftenposten skrev Bergstedt; «Vårt hovedfokus har vært å gjenopprette, og ivareta, et forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte ved Bastøy fengsel». Men å omtale ansatte som late og udugelige eller å uttrykke at det er frivillig å jobbe i virksomheten osv., bidrar neppe i så henseende. Dessuten er den type uttalelser egentlig selvmål, ettersom det først og fremst er et lederansvar å sørge for et godt og konkurransedyktig arbeidsmiljø.


Lise Sannerud, Kriminalomsorgens øverste leder, motarbeider selv muligheten for en vellykket snuoperasjon, ved å si at det ikke er greit at varslere går til media, fordi det medfører omdømmebelastning for bedriften. For det første er varsling til media en lovfestet rett alle arbeidstakere har. § 2 A-2 i AML sier at; «arbeidstaker kan varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig dersom arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet, varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.


For det andre, og særlig etter utvalgets frifinnende konklusjon av regionsledelsen, er en slik uttalelse fra Kriminalomsorgens øverste leder en trussel mot de ansattes ytringsfrihet.


God søndag!

0 comments