Med denne lille digresjonen til side jobbet varslingsutvalget etter hvert frem en innstilling til regjeringen, som ble overlevert 15. mars 2018. Det er nå ca. ett helt år siden overleveringen og mitt inntrykk er at innstillingen ligger i en skuff ett eller annet sted i regjeringskontorene.
Det lå an til en følelse av fjærlett medvind for varsling våren og sommeren 2017, den gang jeg deltok på konferanse ifm. varslingsutvalgets arbeid med å styrke varslervernet. Men kanskje jeg allerede da skulle tatt det som et tegn at jeg ble plassert ved siden av advokat Kambestad fra Grette? Mannen som med sine nærmere 20 år i LO i sin vitneforklaring i Fretexsaken påstod noe slikt som at mangel på avholdelse av drøftelsesmøter etter § 15-1 ikke er noe man skal bry seg særlig om, fordi de i realiteten bare er en formalitet arbeidsgivere må gjennomføre etter at de allerede har bestemt seg for å avslutte den ansattes arbeidsforhold. Det får være min unnskyldning at jeg våren 2017 ikke visste det jeg i dag vet om denne advokaten og advokatfirmaet Grette. Med denne lille digresjonen til side jobbet varslingsutvalget etter hvert frem en innstilling til regjeringen, som ble overlevert 15. mars 2018. Det er nå ca. ett helt år siden overleveringen og mitt inntrykk er at innstillingen ligger i en skuff ett eller annet sted i regjeringskontorene. Er det grunn til å bli nervøs for at den tilsynelatende ensomme og etter hvert støvete tilværelsen til «NOU 2018: 6 Varsling - verdier og vern» vil fortsette, og kanskje i all evighet?
Parallelt med reisen til varslingsutvalgets innstilling og dens mulige bråstopp, har det versert flere varslingsaker i media. Imidlertid er det ytterst få av disse som er prøvet for retten. De sakene som likevel er prøvet har så vidt jeg vet, endt med tap for varsleren i første instans (tingretten) for deretter å forstumme i et forlik før det kommer til neste rettsinstans (lagmannsretten). Ett eksempel på dette er varslingen rundt Oslo Havn.
Et ganske påfallende fellestrekk for sakene jeg har fått med meg, uansett om de har vært prøvet for retten eller ikke, er at det påstått kritikkverdige rundt varsleren overskygger det påståtte kritikkverdige forholdet det ble varslet om. Malkenesvarslingen kan kanskje tjene som det beste eksemplet på dette.
Med egen pågående varslingssak kan jeg nok være belemret med et noe subjektivt syn, men gjennom mange tilbakemeldinger fra mennesker rundt om i landet bekreftes min forståelse av at de negative utfallene er i et overveldende flertall. Jeg er redd for at slike utfall, som også bekrefter varslerparagrafenes illusjon av et vern, i alvorlig grad påvirker befolkningens oppfatning av ytringsfrihetens reelle utvikling. Det er ikke grunnløst å hevde at de som sitter med makten i stadig større grad kan utøve den med stadig større avvik fra lover og regler, uten å frykte konsekvenser. Antakeligvis er det like ille at også arbeidstakere og andre i stadig større grad innser dette som et faktum. Og er det mange nok i dette landet med denne virkelighetsoppfatningen, ja da blir det også et faktum! Ps; Jeg undres om ikke vi arbeidstakere hadde det bedre den gang vi bare hadde vernet fra grunnlovens §100?
Comentários