"Jeg forteller deg ubehageligheter, og på det skal man kjenne sine sanne venner!"
~ H.C. Andersen ~
En tverrpolitisk parlamentarisk gruppe har i England nylig gjennomført en varslingsundersøkelse og konkluderte med at 55 % av alle varslinger ikke blir fulgt opp. Majoriteten av varslere opplever hevnaksjoner og ytterligere 14 % blir ikke tilbudt noen form for støtte etter at de har varslet. Kun 5 % av varslerne blir støttet av arbeidsgiverne og bare 3 % opplever klar støtte og oppmuntring. De fleste som svarte på undersøkelsen, oppga at arbeidsgiver ikke følger prosedyrene for behandling av varsling.
Selv om Storbritannia var først ute i EU med å introdusere beskyttelse for varslere gjennom «The Public Interest Disclosure Act» (1998), avdekker undersøkelsen at PIDA ikke fungerer etter hensikten. Varsling er fremdeles ikke definert inn i landets lover med egne paragrafer.
Gjennom media er befolkningen kjent med for eksempel skandalen rundt Cambridge Analytica, et selskap som brukte personopplysninger hentet fra Facebook til å påvirke politiske valg og kampanjer i ulike land, deriblant USA og Storbritannia. Men mediene avslører sjeldent den sterkt ulovlige behandlingen som varslerne i disse sakene blir utsatt for. Til tross for den gjennomgående aksepten for at varsling er det klart mest effektive våpen mot lovbrytende organisasjoner blir varslerne ikke beskyttet, ikke engang av media.
De lovbrytende organisasjonene går etter varslerne for å beskytte ryktet, og undersøkelsen avslører at flere virksomheter ofte bruker en bevisst strategi mot slik varsling; fornekt, forsink og forsvar. Flere varslere oppgir at de bare få timer etter å ha varslet opplevde hevnaksjoner. Arbeidstakere blir overvåket etter å ha avslørt kritikkverdige forhold, og kolleger søkes opp for at arbeidsgiver skal få deres mening om varsleren. En slik varsler uttalte; «Ledelsen fortalte meg at det som hadde skjedd var min feil. Andre sa de ville støtte meg, men egentlig ville de bare ha informasjon som de senere kunne bruke mot meg.»
Den tverrpolitiske parlamentariske undersøkelsen avsluttet med flere anbefalinger for å styrke varslervernet;
Definer innholdet av hva det vil si å være en varsler inn i lovverket. Revider definisjonen av varsling slik at det inkluderer beskyttelse mot alle former for hevnaksjoner.
Utvid beskyttelsen til også å gjelde offentligheten og inkluder beskyttelse mot hevnaksjoner.
Forby muligheten for taushetsbelagte avtaler i varslingssaker.
Gå gjennom domstolens erstatningsnivåer for varslere.
Etabler et uavhengig varslingsombud med myndighet til å sette standarder, sikre beskyttelse av varslere og som kan gi straff til organisasjoner og enkeltpersoner i organisasjoner.
La det ikke være noen tvil om at også norske politiske ledere lar seg styre av arbeidslivets maktelite, mennesker som ikke ønsker en sterk varslingsinstitusjon her til lands. Vi får håpe at Storbritannia, i motsetning til Norge, får gjennomslag for et eget varslingsombud. Skulle noe slikt skje vil det kunne endre på saker og ting, også i vårt land.