FAFO-undersøkelser viser at rundt 50 % av alle varslingssaker i Norge omhandler trakassering og utilbørlig opptreden. Det er tilfellet i Frelsesarmeen/Fretex-saken og nå også tydeligvis i Reitan-gruppen. Dagens Næringsliv innledet sin lille Reitan-føljetong sist mandag og her kan vi lese om hvordan markedssjef Jan Yngve Holen i datterselskapet Reitan Convenience (RC) varslet om store samarbeidsproblemer, trakasserende og utilbørlig opptreden fra en annen leder i samme ledergruppe. Markedssjefen hadde tatt opp den andre lederens atferd flere ganger internt, og det toppet seg på et ledermøte i Stockholm. Hvordan kritikken hans ble mottatt beskriver markedssjefen slik; «knappenåler i rommet ville hørtes ut som lynnedslag». Han hevder imidlertid at han i etterkant av utbruddet fikk flere positive tilbakemeldinger for å ha tatt opp forholdet. Han sier videre at den andre lederens atferd tidligere også var tatt opp med administrerende direktør. Det hadde visstnok ikke falt i god jord, for han ble kalt inn på teppet og fikk etter eget sigende en overhøvling. Ett halvår etter møtet i Stockholm gjennomførte virksomheten en omorganisering som etter markedssjefens oppfatning medførte en degradering for hans del, til tross for at han har beholdt både tittel og lønn. Han oppfatter at han har varslet om alvorlige kritikkverdige forhold, og som følge har blitt møtt med gjengjeldelser. Arbeidsgiver er dermed saksøkt og markedssjefen krever 100 000 kroner i oppreisning.
Arbeidsgiver avviser på sin side at markedssjefen er blitt utsatt for gjengjeldelser. De hevder i tillegg at dette ikke er en varslingssak. Dagens Næringsliv viser til hva arbeidsgiver skriver i sitt sluttinnlegg; «Samarbeidsutfordringer en leder opplever med en annen sideordnet leder er ikke å anse som «kritikkverdige forhold» i lovens forstand». RC viser samtidig til at markedssjefen selv ikke kalte dette for varsling før etter ett halvt år. Markedssjef Holen anfører at Reitan-gruppen er et verdiorientert selskap og at verdiene ikke slo inn da han fremmet sin kritikk. Advokatens hans sier; «Det berører verdigrunnlaget sterkt, hvis en leder drev en ukultur og jobbet mot verdigrunnlaget». Det kommer for øvrig frem av artiklene til DN at andre personer i virksomheten, inklusive øverste leder, var klar over situasjonen. Flere delte dessuten markedssjefens syn på den omvarslede lederens atferd.
Slik saken er fremstilt synes den kanskje ikke å være en åpenbar varslingssak. Under forutsetning av at saksforholdet er riktig gjengitt i Dagens Næringsliv, er det etter mitt skjønn likevel grunnlag for markedssjefen til å hevde at han er en varsler, og følgelig skal vernes mot gjengjeldelser. Jamfør arbeidsmiljøloven plikter alle ansatte å bidra til et godt arbeidsmiljø i virksomheten, og således blir det for enkelt for arbeidsgiver å skylde på og bagatellisere forholdet som uenigheter mellom to sideordnede ledere. At arbeidsgivers fremstilling er noe uriktig, antydes kanskje av at også andre på samme ledernivå opplevde den omvarslede lederen som utfordrende å samarbeide med. Til syvende og sist eller kanskje først og fremst, er det faktisk daglig leders ansvar å legge til rette for og dessuten ivareta et godt arbeidsmiljø. Dersom det virkelig er slik at markedssjefen før møtet i Stockholm tok den andre lederens atferd opp med daglig leder, bør det fremgå andre til nå for meg ukjente opplysninger fra arbeidsgiver, for at de skal kunne unndra seg ansvar i saken.
Det virker som flere arbeidsgivere mener det er den ansatte som tar opp kritikkverdige forhold som også bærer ansvaret for at mottaker skal forstå at henvendelsen er en varsling. Det mener konsernledelsen i Fretex, og det mener tydeligvis ledelsen i Reitan Convenience når de fremfører at markedssjefen selv ikke kalte sin henvendelse til daglig leder for en varsling, før et halvt år i etterkant. Men det er arbeidsgivers uomtvistelige ansvar å forstå og saksbehandle virksomhetens ulike forhold i tråd med lover og regler. Henvendelser om atferd som potensielt strider mot lover og interne regler skal etter varslerparagrafene og deres forarbeider, regnes som potensielt alvorlig kritikkverdig atferd. Følgelig skal slike henvendelser behandles som varsling og ikke for eksempel som en klage. Klage kan typisk være opplevelsen av urettferdig lønnsutvikling eller at andre enn deg selv klatrer et trinn opp på den interne karrierestigen. Slike forhold er alene ikke ulovlige arbeidsgiverdisposisjoner, og henvendelser omhandlende dette behandles som klager.
Jeg mener at markedssjefen i Reitan Convenience bør anerkjennes som en varsler, men det gjenstår for ham å synliggjøre at han i den forbindelse ble utsatt for gjengjeldelser. I DN vises det til at han mener han ble degradert og ekskludert fra deltakelse i grupper som skulle arbeide med omorganiseringen og at han ble skjelt ut av daglig leder i relasjon til den omvarslede lederen. Med de opplysningene som fremkommer av artiklene og behandlingen jeg selv fikk i tingretten, er det ikke stor grunn til optimisme på denne mulige varslerens vegne. Det taler heller ikke til hans fordel at både stilling og lønn fortsatt er intakt. Men kanskje er han så heldig å få dommere som følger varslerparagrafene og pålegger arbeidsgiver bevisbyrden for at gjengjeldelse ikke har skjedd.