I 2016 fattet Politiets Fellesforbund et vedtak hvor forbundets medlemmer ble anbefalt å ikke varsle om alvorlig kritikkverdige forhold. Forbundslederen Sigve Bolstad uttalte den gang at årsaken var de store negative konsekvensene varslingene fikk for politivarslerne. Vedtaket ble gjort i et forbund som organiserer mer enn 80 % av politiansatte, og det førte naturligvis til stor oppmerksomhet både i og utenfor politietaten. Bolstad mente vedtaket og den etterfølgende samfunnsdebatten ville skape større aksept for varsling og varslere.
Det var mange, også internt i politiet, som mente vedtaket var både hårreisende og i strid med loven. Politiets Fellesforbund stod på sitt, og nektet å oppheve vedtaket. Bolstad uttalte at forbundet var positive til regjeringens beslutning om et varslerutvalg, og håpet utvalgets arbeid ville føre til tiltak og endringer som medførte at de etter hvert kunne fjerne vedtaket. Bolstad tenkte særlig på dette med varslerombud.
Varslerutvalgets innstilling forelå i 2018. Overordnet la de til grunn at varsling har stor samfunnsverdi og følgelig må varslere ha et godt vern. Arbeidsgiver må ta ansvar for ytringskulturen i virksomheten, lovreglene må klargjøres, personvern og kontradiksjonsrett må ivaretas. Videre at varslere må gis mulighet til å få erstatning og oppreisning, uten å risikere store saksomkostninger. Varslere må anerkjennes og sikres ettervern. I tillegg mente de at et nasjonalt varslerombud måtte etableres og da med veiledning og støtte til varslere som hovedoppgave. Til slutt at det burde oppnevnes en tvistenemd for rimeligere og bedre tvisteløsninger for varslingssaker. Varslingsutvalget vurderinger rundt domstolenes rettspraksis virker imidlertid helt fraværende. Det til tross for at rettspraksisen til syvende og sist er det helt sentrale forholdet for alle som vurderer å varsle. Og dette må selvfølgelig endres dersom alle tiltak, foruten ombud, skal ha noen mening overhodet. Men i den forbindelse nevnes ikke annet enn at domstolene bør styrke sin kompetanse når det gjelder regelverket. Som om det er kompetansen og ikke dommernes holdninger, som har ført til alle disse varslerfiendtlige avgjørelsene..
Regjeringen gikk høyt ut og media skrev villig vekk om alle tiltakene som fremover skulle sikre varslere det vernet de har gjennom loven. Endring av ordlyden i lovtekst ble vektlagt, og førte til endringer som heller har endt opp enda mer varslerfiendtlig. Ved ordlyden om at ansatte har rett til å si fra om «kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet», har varslere i konsern fått innsnevret sitt vern. At arbeidsgivere og deres advokater tolker det slik er ikke overraskende, men domstolene deler gjerne forståelsen, og skaper dermed en varslerfiendtlig rettspraksis. Så sent som i februar 2020 ble dette brukt mot meg i varslersaken mot konsernledelsen i Fretex. Konsernledelsen og NHO påstod at ettersom varslingen min omhandlet overgrep i en annen del av konsernet enn der jeg selv var ansatt, ga ikke varslingen rett til varslervern. Jeg har tidligere eksemplifisert dette med at dersom en ansatt observerer at en leder i et annet datterselskap forgriper seg på en underordnet, så har den ansatte ved varsling ingen lovbeskyttelse mot gjengjeldelser. Denne absurde «forståelsen» tok faktisk tingrettsdommer Per Gammelgård inn i sin domsavsigelse.
Det var ordlyden i den nye lovteksten som åpnet for absurditeten, med at det står «..i arbeidsgivers virksomhet». Enhver endring av ordlyd vil med andre ord medføre at arbeidsgiver finner nye momenter som kan brukes mot varsleren. Til tross for at domstolene selvfølgelig vet at lovtolkningen klart er i strid med intensjonen bak loven, tillates dette. Det illustrerer veldig godt at det ikke er kunnskap, men dommernes holdninger og eventuelle overordnete pålagte føringer, som totalt ødelegger varslernes rettsvern.
Med den seiersstatistikken #metoo varslere kan vise til i rettsapparatet, er det egentlig totalt unødvendig at nettopp denne varslergruppen har fått det ombudet vi andre varslere langt på vei har etterlyst for hele varslerinstitusjonen. Foruten tiltak rundt #metoo-varslere, har imidlertid ikke regjeringen gjort noe som helst for varslervernet. Og ekstra ille er det at mange arbeidstakere ikke egentlig har forstått det. Det gjør de først etter blant annet å ha blitt slått fullstendig helseløse og fraranet sin økonomi, gjennom domstolenes balltre-lignende domsavsigelser. Langt de fleste som har prøvet dette «varslervernet», har aldri reist seg igjen.
Saken til politivarsleren Espen Bø og flere andre varslersaker etter 2018, viser at balltreet fortsatt er domstolenes fremste verktøy mot varslere. Varslerutvalgets arbeid har egentlig bare ført til at alt har blitt enda verre. Min oppfordring til forbundsleder Sigve Bolstad er at han og Politiets Fellesforbund lar varslervedtaket stå!
God søndag!
Comments