I Dagens Næringsliv torsdag 20. desember 2018 skriver Åsne Linnerud, tidligere leder på Rjukan sykehus om hvordan hun som varsler ble omgjort til en personalsak og fikk opplevelsen av å bli stilt for retten, uten forsvarer, jury eller dommer.
Hun redegjør ikke så inngående sin egen sak, men har noen beskrivelser og observasjoner som mange varslere kjenner seg igjen i. Man får litt forståelse for hvilken belastning den som varsler må utsette seg for dersom lovens vern av varslere skal virke. Det innebærer ofte kolossale utfordringer som for eksempel å rettslig måtte bevise grunnlaget for varslervernets gyldighet i egen sak og likeså meget bevise riktigheten av varslingens innhold. Det står så fint at bevisbyrden i varslingssaker ligger på arbeidsgiver men det kan dere ta mitt ord for er ren og skjær nonsens. Når du står i retten som førstereis kan kaldsvetten bryte frem når du innser hva som kreves for å få varslervernet. Bevisene du trodde talte så sterkt for din sak er vasket bort til det ugjenkjennelige av smarte og godt betalte advokater. Advokater som dessuten ser på integritet og redelighet som fremmedord som har sin plass i kryssordbøker. Dine vitner som i forkant av rettssaken fremstod som store sterke bjørner med krystallklare meninger om arbeidsgivers urett, står stotrende og skjelvende og visker frem noen nølende ord som likegodt kan begunstige arbeidsgiver fremfor deg som varslet om de kritikkverdige forholdene.
Linnerud viser i innledningen til Arbeidstilsynets leder Trude Vollheims tidligere innlegg i DN hvor Vollheim hevder at hovedproblemet er arbeidsgivere som mangler rutiner og kunnskap. Linnerud mener de mange varslere som ender opp uføre og eller med ulike former for lidelser etter slike prosesser, får arbeidsgiveres usikkerhet eller mangel på kompetanse rundt varslingsbehandling til å fremstå som svært lite sannsynlige årsakssammenhenger. Her er det tvert imot bevisste valg for å hindre varsleren i å skade omdømmet eller få frem skjulte agendaer hos arbeidsgivers representanter. I tillegg skriver Linnerud om de tillitsvalgte, som skal være arbeidstakernes støttespillere, som svikter i sine roller når det drar seg til.
Linnerud mener man i det minste må erkjenne hva dette egentlig handler om, og at arbeidsgiver i dag eier definisjonsretten. Gjøres det ikke store endringer på dette området vil varsling fortsatt være en risikosport med livet som innsats.
Hva kan jeg med min varslingserfaring mot konsernledelser si? Jo, Linnerud har langt på vei rett, ikke minst i hvor bevisste og nådeløse arbeidsgiverrepresentanter er i varslingssaker som omhandler dem selv. #varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms
Comentários