top of page

Varsleren i Politiets IT-enhet



I Stavanger Aftenblad fra 29. juni 2022 går det frem at politiansatte i Norge gjennom fire år varslet om kritikkverdige forhold 101 ganger. Som regel gjaldt varslene dårlig ledelse og arbeidsmiljø. 30 av varslene var rettet mot politimestre. Men Politidirektoratet kunne ikke svare avisen på hvor mange kritikkverdige forhold som faktisk ble avdekket etter de 101 varslene.


I 2016 fattet forbundsstyret i Politiets Fellesforbund et vedtak som anbefalte medlemmene om å avstå fra å varsle. De la da til grunn at det ikke var tilrettelagt for god håndtering av de kritikkverdige forholdene, eller at varslere ble tilstrekkelig ivaretatt. Åtte år senere står vedtaket fortsatt ved lag, da lite har endret seg.


Blant de siste varslingssakene i politiets rekker er arbeidstvisten mellom Alexander Karlsen og hans arbeidsgiver, Politiets IT-enhet (PIT). Den har utviklet seg til en kompleks og alvorlig konflikt, som startet da Karlsen, som er rådgiver og tillitsvalgt i PIT, opplevde å bli ulikt behandlet i forbindelse med søknader om studiestøtte. Mens han fikk avslag på sine søknader om deltidsstudier, som han anså som relevante for sitt arbeid, ble lignende søknader fra kolleger godkjent. Dette skjedde til tross for at Karlsen og kollegaene jobbet i samme rolle og avdeling, og det ble argumentert for at studiene ville være til nytte for PIT.


Situasjonen eskalerte videre da Karlsen varslet om det han anså som kritikkverdige forhold ved avdelingen som ufin lederoppførsel mot kvinnelige ansatte, brudd på arbeidstidsbestemmelsene og brudd på personvernregler. Hans varsler, inkludert et som gikk direkte til daværende direktør for PIT, ble enten avvist eller ignorert. Konsekvensen av hans vedvarende forsøk på å adressere disse problemene ble at han følte seg utestengt og overvåket på arbeidsplassen.


Karlsen stevnet arbeidsgiver for retten i november 2021. I desember 2021, etter at søksmålet ble innledet, ble han informert om at han var etterforsket av arbeidsgiver for mistanke om brudd på taushetsplikten. Etterforskningen ble avsluttet uten at noe straffbart ble funnet. Likevel fikk han arbeidsnekt og ble suspendert fra sin stilling, noe han naturlig nok anser som ulovlig og som en direkte konsekvens av hans varslinger.


I tillegg anser Karlsen denne etterforskningen som ulovlig. Den ble ikke drøftet med tillitsvalgte, og det var ikke rett instans som stod for etterforskningen. Det er Spesialenheten for politisaker, og ikke politiets IT-enhet, som har myndighet til å etterforske egne ansatte. Fagforeningen ble varslet, og i etterkant av dette ble Karlsen utestengt fra jobben. Det ble inngått en avtale om permisjon med lønn og utestengelse 22. desember 2021.


Under rettssaken i Oslo tingrett kom det frem at arbeidsgivers etterforskning av Karlsen var basert på et varsel fra en politileder, som var en av de samme lederne Karlsen tidligere hadde klaget på. Det som ellers gjør saken litt spesiell er at begge parter stort sett er enige om de faktiske hendelsene som har funnet sted. Det stod imidlertid ikke frem som noen rettslig fordel for varsleren. Etter sedvanlig praksis, gikk også denne dommen i varslerens disfavør. Sakens tingrettsdommer påstod at Karlsen ikke oppfyller kriteriene for å anses som en varsler, og at han derfor ikke ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse etter varsling.


Domsslutningen førte naturlig nok til sterke reaksjoner fra mange med kunnskap om varslingsinstituttet, hvor flere har gitt uttrykk for utfallet som en trussel mot varslervernet. For eksempel mener Brita Bjørkelo, professor ved Politihøgskolen, at dommen potensielt kan sette en strengere presedens for hva som regnes som varsling, noe som kan være i strid med lovgivers opprinnelige intensjon og risikere å svekke varslervernet.


TV 2 har gjennomført en rekke e-postutvekslinger med Politidirektoratet (POD), som først kommenterte saken men senere trakk tilbake kommentarene og uttalte at det ikke var hensiktsmessig å kommentere ytterligere før en rettskraftig dom foreligger.


Per nå er saken fortsatt ikke rettskraftig avgjort. Dermed fortsetter diskusjonen om Karlsens status som varsler og lovligheten av etterforskningen mot ham. Om den endelige og rettskraftige dommen vil få noen praktisk betydning for fremtidig varslervern, er det grunn til å tvile på. Mest sannsynlig vil den bare tjene som enda et eksempel på varslere manglende vern i Norge.


Den som fører saken for Karlsens arbeidsgiver er regjeringsadvokat Knut-Fredrik Haug-Hustad. Han er gift med Anne Cathrine Haug-Hustad, som er lagrettsdommer i Borgarting lagmannsrett. Hun ga undertegnede en leksjon i hvordan varslere behandles i strid med lovverket og generell redelighet. Og det er i Borgarting lagmannsrett som Karlsens ankeprosess skal behandles. Med slike omstendigheter er det ingen grunn til å tro at Karlsens motbakker i saken vil bli mindre bratte.  


Karlsen har som mange andre varslere, kjempet mot sin arbeidsgivers beslutninger og handlinger over flere år. Konflikten, med tingrettsdommen som foreløpige topp, har tatt en betydelig toll på mannens helse og velvære. Og nettopp denne utviklingen konstituerer landets egentlige varslervern.


Monsens Revelje vil kommentere saken i vesentlig mer detalj når rettskraftig dom foreligger.


God 1. påskedag!

1 Comment

Rated 0 out of 5 stars.
No ratings yet

Add a rating
Guest
Apr 01
Rated 5 out of 5 stars.
Like
bottom of page