"Hvis vi ikke vil det vi kan, kommer den tiden da vi ikke kan det vi vil."
~ Tollak B. Sirnes ~
I 2008 gikk professor Henning Jakhelln, en av landets varslingseksperter, ut og advarte mot å varsle. Han mente at arbeidstakere som våget å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen burde få medalje for det ansvaret de tok på seg. Men Jakhelln gjorde den erfaring at svært mange i stedet ble møtt med mobbing, utfrysing og oppsigelser. Det førte til at han i 2008 advarte arbeidstakere som vurderte å varsle, om konsekvensene de mest sannsynlig måtte belage seg på.
Blant annet innen omsorgsyrker var det på den tiden en rekke eksempler på hvordan ansatte som omtalte vanskjøtsel av pasienter og brukere, selv endte opp med sykemelding, omplassering, oppsigelse, psykiatri og til slutt med uførhet. Flere av disse håpet likevel at deres egen skjebne i det minste kunne føre til at samfunnet styrket varslervernet, slik at ikke andre måtte oppleve det samme som dem.
Professor Jakhelln uttalte den gang at mange som varslet opplevde skråblikk fra kolleger, mobbing, utfrysning, og sosiale mekanismer som var til skade for varsleren. Negative sosiale mekanismer som ledet til at arbeidsgiver deretter kunne stemple varsleren med negative betegnelser som; «illojal», «lite samarbeidsvillig», «manglende måloppnåelse» osv. Omplasseringer og oppsigelser mente Jakhelln var helt vanlig, og etter hans oppfatning endte de fleste varslere i slike saker opp med psykiske problemer. Videre sa han at domstolene ikke så noen årsakssammenheng mellom varslingen og det som skjedde med varsleren på arbeidsplassen eller på det økonomiske plan.
Varslerparagrafene som trådte i kraft året før, altså januar 2007, hadde Jakhelln ingen tro på. Disse lovene ville etter hans mening ikke ha noen kraft uten at det fulgte med praktiske endringer. Han uttalte at det var veldig langt igjen før samfunnet fikk den gjennomgripende oppfatning at det er flott at folk sier fra. Professoren hevdet at varslere kan være avgjørende i forhold til folks sikkerhet i yrker hvor liv og helse kan stå på spill, som for eksempel innen eldreomsorgen. Dette omtalte Jakhelln som et samfunnsproblem av dimensjoner, og som noe man måtte sette søkelys på.
Varslingseksperten ga følgende beskjed til varslere; «Vær mentalt forberedt. I det øyeblikket du sier ifra, så har du samtidig bedt om trøbbel, dessverre. Før du varsler, snakk med ektefelle, samboer og familie, så du har støtte i ryggen, og prøv å gjøre et forsøk på å se om du har noen støttespillere på jobben, slik at du ikke havner i «en mot alle-situasjonen».
Dette var uttalelser som Professor Henning Jakhelln kom med for 12 år siden, men deprimerende nok er de like aktuelle nå. Å varsle om alvorlige kritikkverdige forhold i 2020, er antakelig mer risikabelt enn det var i 2008. Om det skyldes tøffere konkurranse, hyppigere markedsendringer, gale menn som Trump, eller annet, vet jeg ikke. Men det jeg i alle fall vet, er at arbeidstakeres interesseorganisasjoner gjennom lang tid har bidratt med null og niks til de mange arbeidstakeres kamp og ofre for et bedre varslervern i vårt land.
God søndag.