Skrev VG 4. januar, etter at høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie ønsket at Tilsynsutvalget for dommere (TU) skulle vurdere adferden til høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy.
8. desember i fjor ble det offentliggjort at høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy anklaget eks-kona for å ha forgiftet ham. Han ble angivelig innlagt etter et illebefinnende, og sykehuset skal da angivelig ha funnet gift i kroppen hans. Det er imidlertid ikke bekreftet av helsepersonellet, og kona har avvist anklagene på det sterkeste. Politiet har startet etterforskning men foreløpig er ingen siktet i saken. Skoghøys leder, Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, har bedt TU om å vurdere hans atferd i denne saken, men også at de vurderer et varsel på ham som ble avsluttet i 2020.
Dette varselet kom fra en jusstudent ved universitetet i Tromsø (UiT), og omhandlet en hendelse etter en kveld hvor hun angivelig ble med Skoghøy hjem fra byen og overnattet hos ham. Det endte med UiTs følgende advarsel til Skoghøy;
Universitetsdirektøren er etter en samlet vurdering kommet til at forholdet representerer et brudd på etiske retningslinjer og et grovt brudd på den tillit som vi forventer av ansatte i toppstillinger ved UiT. Dette forsterkes av den maktubalanse og forskjell i styrkeforhold som her foreligger, samt at det var snakk om en beruset student som fikk servert alkohol. Universitetsdirektøren gir deg derfor med dette en skriftlig tjenstlig tilrettevisning for forholdet.
Varslerens anklage om seksuell tilnærming ble dog avvist som påstand mot påstand. Den godt aldrende Skoghøys forklaring rundt hendelsesforløpet fremstår likevel ikke spesielt troverdig, mens studentens varsling og forklaring underbygges av hennes dokumenterte behov for bistand fra psykolog etter hendelsen. Først én måned ut i denne bearbeidelsen varslet hun altså UiT.
Skoghøy selv og mange andre, særlig innen jussen, hevder at varslingen ikke er en sak for TU. Også utvalgsmedlem Ketil Myhre, som jeg selv var så uheldig å stifte bekjentskap med etter min klage på lagrettsdommer Anne Cathrine Haug Hustad, avviser at varslingen er en sak for TU. Myhre uttalte at TUs mandat «er å vurdere om dommere har overtrådt sine plikter som dommere, eller på annen måte opptrådt i strid med god dommerskikk».
På sine hjemmesider skriver TU at «deres viktigste rettesnor er å arbeide for å avdekke forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene.» Og her er det angivelig tre viktige hensyn som veies opp mot hverandre.
«For at domstolene skal kunne fungere hensiktsmessig i samfunnet må det slås ned på forhold som bidrar til å reise tvil om at dommerne handler på grunnlag av god dommerskikk. Det vil si etiske standarder som underbygger og utvikler tilliten til domstolene som uavhengige, upartiske og kompetente samfunnsinstitusjoner for konfliktløsning.
Det må legges vekt på at klagers rettigheter blir ivaretatt og at de opplever at de blir behandlet på en skikkelig måte. Tilsynsutvalget skal bidra til at deres rettigheter ivaretas dersom en dommer har handlet i strid med god dommerskikk.
Samtidig må det legges vekt på at også den enkelte dommers rettigheter ivaretas. Klagene kan være mer eller mindre berettiget, men også uberettigede klager kan ha negative effekter for den enkelte dommer, dommerstanden og domstolene som institusjoner. For Tilsynsutvalget er det derfor viktig å bidra til å klargjøre når klagen mangler grunnlag.
Tilsynsutvalget kan også ta opp forhold av eget tiltak og utvalget kan komme med generelle uttalelser om hva som omfattes av begrepet «god dommerskikk». Utvalget har dermed karakter av både klageorgan og etisk råd.»
Med ordlyder som å avdekke forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene, og at dommerne skal handle på grunnlag av etiske standarder som underbygger og utvikler tilliten til domstolene som uavhengige, upartiske og kompetente samfunnsinstitusjoner, er det nok mange som vil mene det er relevant for TU å også vurdere Skoghøys atferd, som ledet til varselet mot ham. Selv om han altså ikke var dommer da hendelsen fant sted, men kom i den posisjonen kort tid etter.
For rundt ti år siden var det en prosess fra Domstoladministrasjonen (DA) om å fjerne tingrettsdommer Tor Holger Bertelsen fra sin stilling. Den gang ble den nå avdøde Bertelsen blant annet anklaget for å ha fremvist avvikende virkelighetsoppfatning og sviktende vurderingsevne. Det ble hevdet at han hadde rigide holdninger til kvinner som kan ha påvirket hans behandling av enkeltpersoner i retten, og hatt betydning for avgjørelsen.
Justisdepartementet sendte da Domstoladministrasjonens anklager til Tilsynsutvalget for dommere, som uten noen øvrige undersøkelser skrev følgende;
Det er i den foreliggende sak beskrevet flere forhold som Tilsynsutvalget normalt kan vurdere samt reagere på i form av disiplinærtiltak. Dette gjelder dommerens opptreden overfor parter og vitner i forbindelse med rettssaker, brudd på arbeidsrettslige plikter i form av fravær og sviktende dømmekraft i dommergjerningen, ukollegial opptreden/trakassering og utilbørlig atferd utenfor tjenesten
Videre mente utvalget at den var av «den oppfatning at dommerens opptreden, dersom beskrivelsene i brevet legges til grunn, ikke er forenlig med å utføre dommeryrket. Tilsynsutvalget vil i tillegg bemerke at saken har vært omtalt i media på en måte som må ha svekket tilliten til både dommeren og domstolen, og at de kritikkverdige forhold som er beskrevet kan ramme den enkeltes rettsikkerhet.»
Om hendelsen med studenten hadde funnet sted mens Skoghøy virket som dommer, ville advarselen med disse uttalelsene blitt vurdert av TU, og kanskje endt opp med enkelte tilsvarende konklusjoner som rundt dommer Bertelsen, uten at det nødvendigvis ville vært til det bedre. Men det at hendelsen fant sted få uker før Skoghøy tiltrådte rollen som høyesterettsdommer, er altså begrunnelsen for å avvise å vurdere den. Tilsynets overordnete mandat er imidlertid å «arbeide for å avdekke forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene». Det kan i den forbindelse ikke være særlig tvil om at dersom Skoghøys atferd har vært slik den er beskrevet, så samsvarer den i beste fall dårlig med den dømmekraft allmennheten forventer av dommere, og særlig høyesterettsdommere. Dessuten, om hendelsen hadde vært kjent for høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie før Skoghøy ble valgt inn, er det grunn til å tro at han neppe hadde fått stillingen.
Ettersom jeg selv har fått erfare Tilsynsutvalget for dommere som et tilsyn til forsvar for dommere, og ikke minst fått erfare utvalgsmedlem Ketil Myhres mildt sagt uetterrettelige saksbehandling, har jeg selv ikke den minste tro på instansens relevans som klageorgan eller etisk råd. I dag står den mest frem som ytterligere en instans som for lengst har gått fra å verne allmenheten mot våre myndigheters overgrep, til å være et frifinnende instrument for de som sitter med makten i vårt forvitrende demokrati.
God søndag!