Omtrent to år etter at jeg som styremedlem i Fretex Norge varslet om styreleders og konsernleders lovstridige oppsigelse av en mangeårig ansatt, er jeg nå selv i samme situasjon. Jeg fikk sparken i januar som følge av omorganisering, påstår selvsagt konsernledelsen og med all den kjærlighet de kunne oppdrive fikk jeg muligheten til å gå på dagen. Ganske umiddelbart ble det en rettslig prosess og jeg står derfor i stillingen til dom foreligger. Tiden går og Fretex ønsker ikke min tilstedeværelse på arbeidsplassen og har derfor fritatt meg for all arbeidsplikt. Følgelig sitter jeg hjemme i stedet.
Vel, å sitte hjemme indikerer at jeg kanskje ikke gjør all verden, men det gjør jeg. Som mange har fått med seg skrives det en del og for det meste handler skriveriene om Fretex, min egen varsling og den forventede prylen jeg over tid har kjent godt på. Men av og til skriver jeg om andre ting, og noe av dette handler om spøkelser fra gamle dager, dvs. Siemens. Et av innleggene «Statens etikk i praksis» fra 4/4-2018, er om det statlige selskapet Innovasjon Norge og tidligere leder av Siemens Norge, Per Otto Dyb og prosessen med hvordan han fikk rollen som styreleder i dette statens største næringsutviklingsorgan. Tilsettingen skjedde til tross for historikken Dyb har som ansvarlig for en virksomhet som grovt overfakturerte offentlig sektor og ikke minst at Dyb utviste en betydelig personlig villighet til å gå etter varsleren som sa ifra. Tilsettingen skjedde også til tross for Innovasjon Norges egne etiske retningslinjer om habilitet, som ikke på noen måte kan ha blitt vurdert i godkjenningen av Dyb. Den tidligere toppsjefen i Siemens Norge fortsatte dessuten også i etterkant av tilsettingen å virke i viktige styreverv i Siemens og hos andre private næringslivsvirksomheter. Virksomheter som selv har interesse av ulik bistand fra Innovasjon Norge.
Siemens har som alle virksomheter som er opptatt av omdømmet sitt, en egen nettfunksjon som fanger opp alt som skrives om selskapet. Er det negativ omtale går alarmen og nødvendige ressurser settes inn for å snarest legge slike trusler døde. Gjennom de siste årene har jeg hatt få gjesteopptredener i media, så få at Siemens nok avskrev meg som en fortsatt trussel. Det vil si inntil i fjor høst da jeg og to andre varslere ble intervjuet i magasinet til Dagbladet. Da måtte kommunikasjonssjef Lars-Einar Petterson i Siemens dra en skikkelig røverhistorie om at selskapet ble frikjent. De hadde ikke gjort noe galt og samtidig forsøkte han å prate ned meg som en legitim varsler. Det er ikke mye selvkritikk å spore i dette og det er absolutt ren løgn at Siemens ble frikjent. Det korrekte er at Økokrim ikke nådde frem i tingretten med tiltalen om at Siemens bedrev grovt bedrageri i overfaktureringen av Forsvaret. En slik tiltale innebar altså at Økokrim måtte bevise at den uomtvistelige overfaktureringen skjedde bevisst. Det klarte de altså ikke og jeg har for lengst stilt spørsmålet om det var med hensikt. Økokrim anket av ukjente grunner heller ikke kjennelsen inn for lagmannsretten. For meg er det derfor klart at klamme politiske prosesser har noe med dette å gjøre.
For å understreke at Siemens ennå ikke er helt i mål mht forretningsutøvelse ble det et par måneder etter Dagblad-oppslaget klart at Statnett nektet å motta tilbud fra selskapet fordi dokumentasjon på at lønns og arbeidsvilkår ble fulgt ikke fremstod som troverdig eller i tråd med norsk lov, hvilket er en grunnleggende betingelse for å kunne levere varer og tjenester til Statnett.
Uansett, støvet er børstet av og jeg er tilbake for fullt i varslermanesjen. Og ikke nok med at jeg «blogger» om Fretex, Siemens og mye annet rundt varsling og ytringsfrihet, skyter også foredragsvirksomheten igjen fart. Foreløpig holder jeg det stort sett til mine opplevelser i Siemens, hvilket fører til at få tilhørere i etterkant går ut døren med samme virkelighetsbilde som selskapets kommunikasjonssjef Lars-Einar Petterson forsøker å gi uttrykk for. Ett godt råd til folk som denne kommunikasjonssjefen er at det beste er å holde seg mest mulig til sannheten. Å vri og vende på ting er ganske gjennomskuelig for folk flest og dessuten bidrar det bare til å aktualisere mine foredrag ytterligere. Den økte foredragsaktiviteten har Siemens selvfølgelig oppdaget og mine oppdragsgivere må derfor påregne en telefonsamtale fra de høye herrer i selskapet. Foreløpig har slike mildt sagt spesielle tilnærmelser ikke ført til annet enn at advokater kobles inn for å sikre at søksmål fra Siemens ikke er neste hendelse. Kanskje er det mer morsomt enn noe annet, men egentlig ikke. At et selskap som Siemens kontakter arrangører i forkant av mine foredrag er både truende for arrangøren og for undertegnede. Men som varsler må du regne med litt av hvert.
Comments