TV2 har de siste månedene hatt et par oppslag om en politibetjent, som ble sparket etter sin varsling til politiledelsen i landet.
Tirsdag 25. oktober 2022, besluttet ansettelsesrådet i Vest politidistrikt at politibetjenten skulle; «avskjediges fra sin stilling som politibetjent».
Før dette, det vil si 27. september 2022, hadde mannen blitt ilagt en ordensstraff som følge av at han hadde sendt flere eposter hvor han ifølge ansettelsesrådet «trakasserte ledere og kolleger».
Varsleren gikk på nyåret til sak mot arbeidsgiver for å få jobben tilbake, erstatning for tapte inntekter samt oppreisningserstatning etter varsling.
Stevningen til Hordaland tingrett viser ifølge TV2 at politibetjenten blant annet varslet om mobbing, ulåst våpenskap og flere forhold knyttet til manglende sikkerhet ved stasjonen.
Saken i korthet;
Siden mars 2022 hadde betjenten flere ganger varslet ledelsen om ulike avvik på politistasjonen han var ansatt ved, men opplevde ikke å bli tatt på alvor.
19. august 2022 sendte han et varsel til politidirektør Benedicte Bjørnland. Overskriften var i hovedsak at han var svært bekymret for rikets og innsatspersonellets sikkerhet. I kopifeltet hadde varsleren lagt inn 77 kollegaer i politi-Norge, flere i sentrale posisjoner.
Varselet viste til flere tilfeller hvor politistasjonen skal ha vært ulåst på kveld/natt og i helger, når den var ubemannet. Heller ikke alarmen til stasjonen skal ha vært aktivert ved disse tilfellene. Videre skal stasjonens våpenskap ha «stått åpent med nøkkel i» to ganger. For uvedkommende var det «bare til å forsyne seg» av politiets tjenestevåpen, skrev varsleren.
Et av tilfellene gjaldt angivelig en episode ett år tilbake i tid, hvor en kollega skal ha latt våpenskapet stå på «fullt gap» med nøkkel i låsen. Ifølge varsleren var «4 stk. MP5 og 4 stk. tjenestepistoler lett tilgjengelig for publikum». Varsleren mente disse forholdene ved politistasjonen gikk på samfunnssikkerheten løs.
Hans fremstilling synes dessuten underveis å ha blitt støttet av egen overordnet, hvilket noen tekstmeldinger dem imellom bekrefter. Ifølge ledelsen i Vest politidistrikt støtter ikke den overordnede lenger sin kollega. En plutselig mangel på kollegial støtte er imidlertid ganske vanlig i varslersaker, og særlig når det på overordnet nivå besluttes at varsleren skal tas.
Vest politidistrikt har bekreftet innholdet i varselet, men avviste at «det bare er å forsyne seg» av våpenskap. De mente varslingssaken ble fulgt opp og håndtert etter gjeldende varslingsrutiner. Forholdene det ble varslet om ligger tilbake i tid og var allerede meldt inn og håndtert gjennom politiets avvikssystem og samtaler da varselet ble sendt, sa politiinspektør Jan Ludvik Fosse til TV 2 den gang.
I varselet til politidirektøren skrev betjenten også at han ikke lenger hadde tillit til egen toppledelse, og han ba derfor Politidirektoratet og Benedicte Bjørnland håndtere saken. Politidirektoratet svarte tilbake at Vest politidistrikt «er rette nivå for den videre oppfølgingen av saken».
Senere mottok Benedicte Bjørnland ytterligere en epost fra politivarsleren, hvor han kritiserte kollegaen som angivelig skal ha latt våpenskapet stå åpent. I dette varselet ble det blant annet tatt opp et forsøk på kontakt med denne kollegaen, mens vedkommende og en annen betjent var på jobb under en alvorlig motorsykkelulykke.
Operasjonssentralen fikk kun tak i den andre betjenten, mens den nevnte kollegaen verken svarte på telefonen eller nødnettet. Varsleren formidlet at den andre betjenten som sentralen fikk tak i, hadde tatt med seg sin sivile samboer i bilen, samtidig som operasjonssentralen hadde forsøkt å få tak i forsterkninger.
Det endte med at en annen politibetjent som ikke var på vakt, måtte rykke ut til ulykkesstedet i sin privatbil. Først etter 22 minutter fikk man så kontakt med politibetjenten som skulle vært på vakt.
Politiinspektør Jan Ludvik Fosse skal imidlertid ha sett på årsaken som naturlig, og uttalte i den forbindelse til TV2; «Den aktuelle betjenten satt med et avhør og glemte å skru opp lyden på telefonen umiddelbart etterpå».
Ifølge varsleren har den navngitte politibetjenten ved flere anledninger unnlatt å svare på tjenestetelefon på vakt. Dette skal ha ført til en usikkerhet blant flere ansatte.
Varselet til politidirektør Bjørnland var på over 20 sider, hvor flere angivelige alvorlige avvik ved politistasjonen i øykommunen Austevoll ble fremført. Det ble her vist til drapene i Kongsberg og skytingen ved London pub, for å synliggjøre viktigheten av at politibetjenter som er på vakt, faktisk må være tilgjengelige til enhver tid.
Særlig gjelder det små tettsteder som Austevoll kommune, hvor det kun er to politibetjenter på jobb av gangen. For Austevoll sin del, må eventuelle forsterkninger fra fastlandet enten komme via en ferge som ikke går om natten, eller med politibåt fra Bergen. Og det kan ta fatalt lang tid.
Politiledelsen betegnet imidlertid varslerens påstander som i hovedsak «udokumenterte», og avviste at det skulle være fare for samfunnssikkerheten for innbyggerne på Austevoll. De mente dessuten at varslerens direkte og krasse retorikk, med ordbruk som «korrupsjon», «Russlandregime» og annet, var både unødvendig og uakseptabelt.
Oppsigelsen som til slutt kom, synes å være basert på politiledelsens oppfatning av varslerens kommunikasjon. De mente han med dette grovt skal ha krenket sine tjenesteplikter, og ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten vist seg uverdig til sin stilling.
Selv sa varsleren til TV2 at han påberopte seg nødrett og varslet om klanderverdige forhold innen liv og helse, men ikke blitt hørt. Det var også derfor han så det som nødvendig å bruke sterke ord og uttrykk.
Videre uttalte han; «Jeg ser frem til å få saken belyst i domstolen, og tror fullt og helt at jeg vinner frem». Han fremhevet at han med sin sak, også fører saken for andre varslere som kommer etter ham. Det har nok mange varslere sagt før ham.
Med tanke på domstolenes rettspraksis knyttet til varslingssaker, og det faktum at færre enn 1 av 10 varslere får rettslig medhold, vitner uttalelsene til politivarsleren om en generelt stor uvitenhet om varslingsinstituttets reelle situasjon.
Det samme kan kanskje sies om hans advokat, Arve Sjødin. Advokaten uttalte til TV2; «Vi må bygge opp en sak hvor vi viser hvem som tar feil. Det vil ikke overraske meg om oppsigelsen blir vurdert som ugyldig fra rettens side».
Dessverre vil det nok overraske de fleste andre varslere, som har gjort og trodd tilsvarende før ham. Mest sannsynlig blir enden på denne varslervisen at politivarsleren ikke får tilbake arbeidet. I stedet må han trolig betale saksomkostninger bare for tingretten, på minst 1 million kroner.
For når det gjelder varsling og domstolenes praktisering, kan man virkelig bruke en av denne varslerens fremførte adjektiver; «Russlandregime»!
God søndag.