• Per-Yngve Monsen

Rita Kral mot Hålogaland Lagmannsrett

Del 1


Denne uken har Rita Krals anke til Hålogaland lagmannsrett fått sin rettsbehandling. Som liten og fattig blogger, har jeg ikke hatt råd til å overvære saken. Derimot er det ikke like lett å forstå hvorfor ingen journalister har tatt turen, og spesielt de fra fagbevegelsen og lokale medier i Nord-Norge? Varslingsinstituttets tilstand er som mange vet, en god målestokk for ytringsfrihetsrommet i landets arbeidsliv, og det skulle man jo tro at både arbeiderbevegelsen og «den frie pressen» er opptatt av.

Det er ellers mange forhold i samfunnet som viser at arbeideres ytringsfrihet befinner seg i en nedadgående kurve. Domstolenes lovstridige rettsbehandling av varslere, er etter min mening den mest alvorlige årsaken. Uten domstolenes beskyttelse gjennom korrekt oppfølging av lovverket, eksisterer det simpelthen ikke varslervern i dagens norske arbeidsliv. Og det vet naturligvis også arbeidsgiversidens advokatstand. I 2004 varslet jeg oppover i systemet om bedriftsledelsens bedrageri av Forsvaret. I 2016 varslet jeg oppover om konsern- og styreledelsens lovstridige og trakasserende personalbehandling i Fretex/Frelsesarmeen. I begge sakene forsvant min stilling etter omorganisering. I begge sakene hadde jeg både lydopptak og skriftlig materiale som solide bevis for påstandene i varslingene. Etter opplevelsen av rettsbehandlingene og domsavsigelsene fra begge disse sakene, er det utvilsomt at varslervernet fremstod sterkere før innføringen av varslerparagrafene i 2007.

Som følge av rettsbehandlingen i Fretex/Frelsesarmeen-saken, og de påfølgende voldsomme straffereaksjonene jeg ble tildelt av domstolene, har jeg forsøkt å finne ut av de varslersaker som har gått for retten. I den offentlige databasen «Lovdata», ligger det lagret drøyt 30 domsavsigelser fra tusenårsskifte og frem til i dag. Videre er det avsagt dom i underkant av 10 andre varslingssaker, som ikke ligger lagret i Lovdata. Den første registrerte saken er forøvrig Siemens-saken, hvor jeg som varsler vant frem med påstanden om gjengjeldelser og usaklig oppsigelse.

Etter denne «varslerseieren», og særlig etter innføringen av varslerparagrafene i 2007, er det imidlertid lite å se til noen rettslig medvind for varslere. Av i alt 37 saker jeg selv har funnet med relevante anførsler om varsling, er det kun i seks saker at varslerne har fått medhold. Det vil ganske enkelt si at mindre enn to av ti varslere vinner frem i domstolene.

Ved en særlig gjennomgang og påfølgende bloggomtale av 14 av disse sakene, er konklusjonen at domstolene i hovedsak ignorerer varslerparagrafene og deres forarbeider. I avisen Nordlys omtalte jeg for litt siden, den urimelige men likevel ordinære rettsbehandlingen varsleren Rita Esperø Hansen ble underlagt. I nærmest samtlige varslingssaker bærer domsavsigelsene nemlig betydelig preg av å være forsvarsverk for arbeidsgiver. Selv det at arbeidstakeren anerkjennes som forsvarlig varsler, forhindrer ikke domstolene i å avslutte sakene med at varsleren ender i arbeidsledighet, og med den omvarslede arbeidsgivers saksomkostninger som avskjedspresang.

I de få tilfellene hvor varsleren har vunnet frem, har imidlertid erstatningsnivået generelt vært så lavt at det ikke på noen måte har kompensert for økonomiske utlegg/tap, eller andre alvorlige livsinngripende konsekvenser varsleren alltid ender opp med.

Rita Krals varslerhistorie handler kort fortalt om hennes ektemann, som ble feilbehandlet av Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), med den følge at han mistet livet. Ledelsen holdt hendelsen hemmelig. Rita Kral som selv var ansatt ved UNN, fant ut av saken, og varslet til Fylkeslegen. Fylkeslegen sendte hennes varsel tilbake til ledelsen ved UNN. Rita Kral ble konfrontert med innholdet, og fikk kort tid senere et ultimatum som endte med at hun ble tvunget til å avslutte arbeidsforholdet. Etter fullført doktorgrad søkte hun arbeid som lege ulike steder i Nord-Norge, deriblant UNN. Hun møtte stengte dører overalt, og ledelsen ved UNN var alltid i en eller annen form involvert i avslagene. I tingretten kom det frem at ledelsen ved UNN beviselig forsøkte å skjule feilbehandlingen av Rita Krals ektemann, videre at de bedrev fryktbasert ledelse, deres vitner snakket usant i retten. Det kom også frem at ledelsen, som ikke engang personlig kjente til Rita Krals arbeidsevne, uttalte seg i så måte negativt om Kral til andre potensielle arbeidsgivere. Retten måtte også anerkjenne Kral som en forsvarlig varsler med rett til varslervernet. Til tross for alt dette fant retten det utvilsomt at Rita Kral ikke var blitt utsatt for gjengjeldelser, men hadde blitt ivaretatt av sin tidligere arbeidsgiver.

Hvordan det har gått i lagmannsretten vites ikke, men med all sannsynlighet vil Rita Kral tape fullstendig. Statistikken viser at domstolene ikke ønsker varslere, og da hjelper det lite hva loven sier.

God søndag!