For en tid tilbake skrev Dagbladet om en tillitsvalgt i Norges Fiskarlag som ble anklaget for seksuell trakassering av en kvinne i organisasjonen. En eller annen varslet i 2020 politiet om flere tilfelle i perioden 2018 og 2019, hvor kvinnen skal ha opplevd mannens utilbørlige og trakasserende tilnærminger. Det førte til at politiet sent i 2020 startet en etterforskning av forholdet.
For fiskarlagets ledelse var imidlertid saken godt kjent lenge før politiet startet sin prosess. De hadde mottatt varsler fra kvinnen som opplevde mannens opptreden som svært ubehagelig og arbeidssituasjonen som uholdbar. Det fikk få konsekvenser. Etter at hun varslet organisasjonens generalsekretær i 2019, ble hun angivelig bedt om å gi en skriftlig redegjørelse om hva hun mente seg utsatt for. Fremfor å gå til politianmeldelse valgte ledelsen etter dette, å hyre inn et eksternt granskningsfirma til å se på saken. Det er ellers å bemerke at den anklagede mannen har sagt seg uenig i kvinnens fremstilling.
Det hele endte i alle fall den gang med at granskningen ble avsluttet, fordi kvinnen inngikk en hemmelig avtale med fiskarlaget og den anklagede. Det ble enighet om å ha et rent kollegialt og profesjonelt forhold. Kontakt skulle fortrinnsvis skje på e-post og telefon. Eventuelle møter skulle skje i nærvær av andre. Partene måtte omtale hverandre positivt så langt det var naturlig i profesjonell sammenheng. En aldri så liten forutsetning i avtalen, var at det for all fremtid skulle legges lokk på saken, en sak som dessuten skulle anses som personalsak og altså ikke varslingssak.
Fiskarlagets ledelse har begrunnet fremgangsmåten og avtalen med at de var opptatt av å ivareta begge de involverte på en god og trygg måte. De hevder også at begge partene på eget initiativ ønsket at ledelsen avsluttet granskningen. En av de to i fiskarlagets ledelse sa følgende om prosessen; «De fleste bedrifter har trolig opplevd å ha vanskelige personalsaker. Slike skal behandles med kløkt og forstand. Det føler jeg at vi har gjort».
Tja, også her kommer vel margrefleksen til arbeidsgiver frem, som i de fleste varslingssaker hvor det er risiko for omdømme og ledelsens egne posisjoner. For Fiskarlagets del ville det selvfølgelig være en belastning og risiko for litt av hvert, dersom en # metoo sak rundt en av toppene i virksomheten skulle bli kjent. «Hvordan kan vi få lagt lokk på dette?» er nok her, som i de fleste slike varslingstilfeller, det første og mest brennende spørsmålet ledelsen ønsker å diskutere. Det er temmelig mye som taler for at de to øverste lederne i Norges Fiskarlag gjorde akkurat det.
De lot være å involvere verneombud eller andre tillitsvalgte i organisasjonen. De reduserte den potensielt alvorlige varslingen til å være en «personalsak». De sørget for at det i avtalen som ble gjort mellom partene, kom frem at forholdet skulle forties for all fremtid. Noe som kun synes å være til fordel for den anklagede og de to virksomhetslederne som håndterte prosessen. På den bakgrunn må man også stille seg spørsmålet i hvilken grad kvinnen ble påvirket eller presset, til å være med på en slik avtale. I tillegg må man undres over bakgrunnen for at kvinnen på eget initiativ, i likhet med den anklagede, etter sigende skal ha bedt om å avslutte granskningen ledelsen hadde satt i gang.
Det kan godt tenkes at Fiskarlagets ledelse synes de har opptrådt med kløkt og forstand. Men det må i så fall være med perspektivet om å legge lokk på saken, og ikke for å få frem at en av deres egne kan ha handlet i strid med loven. Ikke overraskende er det flere både internt og eksternt som har mye negativt å si om denne ledelseshåndteringen. Enda mindre overraskende er det at politiet for få dager siden henla det hele på grunn av bevisets stilling…
God søndag!