Dette innlegget omhandler læreren Allan Henriksen, som i slutten av mars begikk selvmord etter å ha blitt knust av «justisen» i Norges domstoler.
I 2013 ble lektor Allan Henriksen ansatt ved Kjellervolla ungdomsskole i Lillestrøm. I hovedsak jobbet han som faglærer i kroppsøving. Det skal være uomtvistet at han ble bedt om å rydde opp i seksjonen kroppsøving, fordi karaktersnittet var vesentlig for høyt. Han har selv forklart at kroppsøvingslærere ved skolen ikke visste hva de skulle vurdere på. De hadde angivelig heller ikke oversikt over lærerplan, hvilket i stedet ble løst med å gi elevene uforholdsmessig gode karakterer. Ingen elever klaget på dette.
Til ledelsen hadde Henriksen sagt han kunne sette de samme høye karakterene som de øvrige lærerne, men da måtte ledelsen bekrefte dette. Han skal da ha fått beskjed om at det å sette riktige karakterer var hans ansvar. Lektoren fikk ganske raskt en utfordring da han opplevde å være alene om å følge lærerplan, og foreta vurderinger i tråd med kravene i planen. Konsekvensen var at elevene i hans klasser fikk betydelig lavere karakterer, enn elever som hadde andre lærere.
Henriksen overtok klasser etter en kollega som på trinn 8 og 9 hadde gitt meget høye karakterer på elevene. Med Henriksen som overtakende lærer, endte de imidlertid med et betydelig karakterfall. Henriksen viste til et karakterskjema over 45 elever, som andre lærere stod bak. Trettifem elever var gitt karakteren 6. Syv fikk karakteren 5, og tre fikk karakteren 4. Henriksen opplevde ganske snart «enorme problemer pga dette», for naturlig nok ble ikke slikt tatt godt imot av elevene. Og heller ikke av deres foreldre.
Det kom stadig flere klager på karaktersettingen, men Henriksen skal ha dokumentert grunnlaget godt. Karakterene ble dermed ikke endret. Kroppsøvingslæreren forklarte imidlertid at han kunne dokumentere at ledelsen mottok klager fra to elever. Fremfor å formidle klagene videre til Fylkesmannen, slik de angivelig er pålagt i tråd med regelverket, ble elevenes karakterer justert opp. Fylkesmannen skal ellers ha opplyst til Henriksen, at de ikke hadde mottatt en eneste klage fra Kjellervolla ungdomsskole de siste par årene.
Ikke lenge etter, dvs. i 2015 hans andre skoleår, kom en anklage Henriksen selv omtaler som en «pedoanklage». Han forklarte at dette gjaldt tre gutter i niende klasse som var misfornøyde med karaktersettingen, etter å ha sammenlignet med elever i en parallellklasse. Henriksen skal ha reagert kraftig, og bedt ledelsen foreta en undersøkelse for å avklare omstendighetene. Dette fordi konsekvensene for en som anklages for slikt kan bli svært store, selv om elever i 14 – 15 års alderen ikke nødvendigvis forstår omfanget av hva de gjør. Ledelsen skal ha nektet å etterkomme ønsket, og i stedet bedt Henriksen om å vurdere hva han legger ut av bilder på sine sosiale medier. Det samme året gikk han i gang med etterutdanning, men ble ikke innvilget studiedager hvilket arbeidsgiver skal tilrettelegge for. Han ble pålagt å jobbe fem fulle dager i uken.
I 2010 ble han utsatt for en ulykke, som ble den grunnleggende årsaken til en 50 % sykemelding fra januar 2016. Samtidig skyldtes det også arbeidsmiljøforholdene på skolen. I februar 2016 fikk han på sin FB-konto, en melding fra en tidligere elev. Det står; «Hva er greia med å gi meg tre i gym? Jeg går nå idrettslinja på Rælingen og får 5… () bare dropp å lek så deilig. Vær rasistisk eller hva du vil jeg bare sier det. Jeg hører du også gir dårlige karakterer til broren min? Bare dropp det, jævla rasist..»
Høsten 2017 utarbeidet Henriksen og to kolleger et forslag til en fire ukers rullerende plan, om bruk av gymsal, et annet rom for danseundervisning og uteareal. Bakgrunnen var ønsket om bedre plass og utstyrsutnyttelse, og læreplanens krav om friluftslivsopplæring for elevene. Én lærer motsatte seg dette, og skal angivelig ha sagt at vedkommende ikke ville være så mye ute. Henriksen skrev til de berørte kollegaene og redegjorde enda engang for konseptet. Deretter skrev han; «Om dette passer dårlig for enkelte, så håper jeg du/dere kan komme med andre forslag istedenfor å bare forkaste det () og jeg har brukt tid på å utarbeide..» Skrivet førte til et overraskende møte med ledelsen. Uten forvarsel eller anledning til å forsvare seg, fikk han beskjed om at han med skrivet var gått langt over streken. Skulle dette skje igjen ville han få en skriftlig advarsel. Etter hendelsen oppsøkte han tillitsvalgt, som anbefalte ham å få den muntlige advarselen skriftlig. Det skal ha medført at rektor umiddelbart ga beskjed til Henriksen om å glemme saken.
I et referat etter enda et møte med ledelsen 13. oktober 2017, går det frem at Henriksen tok opp at han følte seg undergravd av ledelsen pga. deres karakterendringer etter klagesaker. Han opplevde at kroppsøvingsfaget ble lite prioritert og at ledelsen «er ute etter å bli kvitt ham.»
Etter enda ett år var Henriksens arbeidsprosent fortsatt uendret. Sykepenger var imidlertid erstattet med arbeidsavklaringspenger for den resterende femtiprosenten. Under hele denne tiden hadde han ingen form for sykeoppfølging. Opplevelsen hans var tvert imot det motsatte.
31. januar 2018 ble han innkalt til et møte med ledelsen, angivelig ca. en uke etter at karakterene var blitt gitt ut. I møtet ble han forelagt en anklage om at han rundt tre måneder tilbake, under vannpolospilling i svømmeundervisningen, skal ha holdt en jente litt for lenge. Eleven tenkte ikke noe over det den gang, men skal ifølge rektor ha kommet på andre tanker. For Henriksen var det nærliggende å koble det opp mot den nylige karaktersettingen, hvilket han skal ha gitt uttrykk for. Som faglærer har han ellers en kvinnelig assistent med seg i alle disse timene. En person som kunne vitnet, dersom hun hadde observert noe upassende rundt faglæreren. Men hun ble aldri spurt. Henriksen fikk ingen anmerkninger eller advarsler etter anklagen, og saken ble tilsynelatende lukket.
27. februar, samme år, ble han på ny kalt inn til et møte med ledelsen. Denne gang for en konflikt mellom ham og en kollega. Ledelsen ville ha sektorkontoret koblet inn for å håndtere situasjonen. Konflikten skal ha dreiet seg om svært ulik vurderingspraksis av elevene, hvilket Henriksen har dokumentert.
I juni 2018 meldte hans fastlege skolen inn for Arbeidstilsynet, som følge av Henriksens opplevelser av å være mobbet, krenket og dårlig behandlet. Meldingen beskrev hvordan hennes pasient hadde forsøkt dialog med rektor, også via fagforbund, kommune og fylke, uten at skolens behandling ble bedre. Legen ga til kjenne sitt eget inntrykk; «Hovedkonflikten virker til å være uenighet om karaktersetting og hvordan dette praktiseres på skolen. Han føler seg mobbet, ikke sett og motarbeidet, også når det kommer klager fra foreldre». Legens konklusjon var at skolens arbeidsmiljø var den sannsynlige årsaken til Henriksens forverrede helsetilstand.
I praksisen med å gratulere lærere med bursdager på oppslag, ble Henriksen gjentatte ganger utelatt. Han påpekte at dette var trakassering, og fikk til svar at det var en glipp. Likevel gjentok det seg året etter.
I desember 2019 fikk Henriksen beskjed om å trappe opp stillingsprosenten eller bli sagt opp. Han gikk opp fra 50 % til 60 % fra 1. januar 2020. I februar, fortsatt før Covid-pandemien slo til, spurte Henriksen rektor om en ukes avspasering i april. Han fikk avslag med begrunnelsen at avspasering under opptrapping ikke var aktuelt, for da kunne opptrappingen ikke evalueres.
I mars 2020 like før pandemien, fikk Henriksen pålegg om å øke med ytterligere 10 %. Angivelig for å erstatte en annen lærers permisjon/sykefravær. Mens arbeidsavklaringsprosenten ble justert ned til 30 %, meldte ikke rektoren opptrappingen på 10 % inn for lønningskontoret.
6. mars skrev rektor til Henriksen, og ga ham beskjed om at 10 % opptrapping skulle skje gjennom å erstatte en time spesialundervisning med to timer kroppsøving. I midten av mars 2020 inntrer Covid-pandemien og det ble deretter hjemmeskole. Med andre ord ble det neppe samme behovet for kroppsøvingsfaget. Det kom ingen kontrabeskjed fra rektor om å se bort fra oppgaveendringen, eller den besluttede opptrappingen.
I starten av mai fikk Henriksen, først via tillitsvalgt, beskjed fra ledelsen om at all oppspart avspasering ble foreslått tatt. 8 mai svarte en opprørt Henriksen tilbake; «Det er jeg som har stilt opp her etter pålegg/forespørsel…()..Og dette er takken. Dere «foreslår» at jeg tar avspasering. Det var en pen måte å formulere det på.»
11. august 2020 etter mindre enn to måneder med hjemmeskole i mars og april, og deretter pålagt avspasering og ferie, møtte Henriksen til planleggingsdag. Den gjennomførte han på ordinært vis, og oppdaget at han ikke var tildelt klasser for skoleåret. Ved dagens slutt spurte han rektor om forholdet, og fikk en liste med 18 kulepunkter om sin atferd som lærer gjennom de siste årene. Umiddelbart etter mottok han i posten en innkalling til drøftelsesmøte 19. august, hvilket rektor skal ha opplyst ham om da han var innom.
Han forklarer selv gjennomgangen av drøftelsesmøte med at tillitsvalgte, advokaten og han selv forsvarte seg godt mot de 18 anklagepunktene. Men 3. september ble han likevel sagt opp, blant annet med begrunnelsen; «For arbeidsgiver, som har et ansvar for at elevene har et trygt og godt skolemiljø, fremstår det per dags dato som uforsvarlig å ha deg som ansatt på skolen. Det er et markant avvik mellom dine prestasjoner og hva som kan forventes av en lærer. Det er ingen enkeltsak som er utløsende, men det kommer stadig flere saker fra kollegaer, foreldre og elever. I utviklingssamtalene for 9. trinn i forrige skoleår, hadde samtlige kontaktlærere fått klager på din undervisning. Samtidig ser arbeidsgiver ingen endringsvilje.»
I september 2020 fikk Henriksen en telefon fra politiet i Lørenskog. Det viste seg at han var anmeldt for å ha filmet elevene sine. 5. juli klokken 04:40 på morgenen hadde en far skrevet til skolens rektor; «Stemmer det virkelig at gymlærer Allan har tatt film og bilder med sin egen Iphone, samt benyttet et «go-pro» kamera i gymtimene? () At jentene ble oppmuntret til å ha på seg skjørt, fremstår som hårreisende. () Ifølge jentene skal det være snakk om 4 stk kamera totalt og disse skulle vært satt opp i ulike vinkler.»
Rektor svarte; «Det stemmer at Allan filmet i kroppsøvingen, men vi stoppet det umiddelbart da vi fikk vite om det. Ifølge ham selv filmet han for bedre å kunne vurdere elevenes måloppnåelse. Han fikk beskjed om å slette alt han hadde filmet og ikke filme igjen. Uansett formål har Allan ikke lov til å filme elevene. () Gopro kamera, samling av bildemateriale til slutten av tiende trinn og filming av jenter i skjørt er ukjent for meg. Dette vil jeg undersøke nærmere så fort elever og lærere er tilbake (). X vil få en ny kroppsøvingslærer neste skoleår, og jeg kan garantere at det ikke vil skje igjen.»
Desember 2020 gikk Henriksen til søksmål for usaklig oppsigelse og erstatning. Hans inntrykk var at begrunnelsen for oppsigelsen bygget på falske anklager. I realiteten startet elendigheten etter hans oppfatning, med den avvikende karaktersettingen mellom lærerne. Når man ser på hendelsene Henriksen selv viser til og som er dokumentert, er hans virkelighetsoppfatning absolutt forståelig. Det synes også åpenbart at meldingen fra denne faren, var utslagsgivende for at oppsigelsen kom der og da. Med bakgrunn i det som senere ble avslørt, er det like åpenbart at denne farens melding var det påskuddet ledelsen trengte, for å iverksette oppsigelsen.
Det er ellers utvilsomt at skoleledelsen bærer en meget stor del av ansvaret for hvordan Henriksens arbeidsforhold utviklet seg. Ettersom han var den som vurderte strengere enn de andre, og dessuten etter forespørsel, var det innlysende at han måtte få en mengde klager både fra elever og foreldre. Karakterer er jo et viktig tema i de fleste hus og hjem, fordi de i stor grad påvirker barnas framtidsutsikter. Ettersom det forholder seg slik, blir lærere som Henriksen naturlig nok svært utsatt. Da er det selvfølgelig skoleledelsens ansvar å ta tak. Sammen med lærerne skulle skoleledelsen på et tidlig tidspunkt avklart lærerplanens krav og forventninger, og foretatt alle nødvendige tiltak som sikret en felles plattform for karaktersetting. Noe slikt skjedde aldri, tvert imot måtte Henriksen klare seg selv. Da det senere kom konflikter med andre gymlærere pga karaktersetting, klager og anklager fra elever og foreldre, var det ham ledelsen rettet krikken mot. Det var Henriksen som ble utlevert, slik rektoren gjorde i sitt svar til denne faren. Til tross for flere «på teppet» møter av kun Henriksen, ble det likevel ikke fremmet en eneste skriftlig advarsel. Den muntlige som kom, ble trukket etter at en tillitsvalgt foreslo for Henriksen å kreve den skriftlig.
Det synes like klart at rektoren ved skolen, må ha mislikt Henriksens langvarige posisjon som delvis sykemeldt. Dokumentene viser for eksempel at rektors sykeoppfølging bestod i å tvinge Henriksen til en opptrapping, hvis ikke ville han få sparken. Dette fraværet var tema lenge, og det at ledelsen ble innrapportert til Arbeidstilsynet allerede sommeren 2018, kan ikke ha bedret rektors syn på Allan Henriksen.
Ved oppsigelsen ble det lagt ved en del bilder som skoleledelsen mente var seksualisert innhold, hvilket er en svært drøy påstand, og dessuten dratt helt ut av sine kontekster. Foruten ett, er de alle på Henriksens private sosiale medier, hvor elevene aldri har hatt tilgang. Tilgangen fikk de i så fall fra Henriksens kolleger, som han må ha trodd var hans venner. Bildet som omhandler den såkalte «fitnessdamen», er i virkeligheten et bilde av en ung kvinne som holder en håndvekt i en hånd og grønnsaker i den andre. Overskriften er; Hvorfor blir man påvirket av reklame? Bildet er en slide fra en presentasjon som omhandler reklamens påvirkning. Henriksen brukte dette i en undervisningssituasjon og skal ha uttalt; «Hvem vil ikke se slik ut». En eller flere elever skal ha tatt utsagnet negativt opp, og sagt ifra til skolens ledelse. Dette ble lagt ved som det første av 18 punkter i grunnlaget for hvorfor læreren ble sagt opp. Tilleggspåstanden fra rektor var at han ble «frarådet dette av kollegaer.» og at bildet har en seksualisert undertone. Men hvor troverdig er det at kolleger i forkant skal ha frarådet Henriksen å uttale «Hvem vil ikke se sånn ut»? Og hvem i dagens samfunn vil vurdere dette bildet til å være seksualisert, utover hvordan nærmest enhver reklame fremstår?
I tillegg ble det gjort et poeng av at han filmet dansende jenter, og jenter i skjørt. Det er her minst tre ting som ikke kommer frem. Det å filme elevene gjennom skoleåret har i flere år vært et vanlig verktøy til bruk for karakterfastsetting av hver enkelt elev, noe de fleste av dagens ungdomsskoleelever kjenner godt til. Det andre er at Henriksen ikke kommer utenom at filmene derfor også måtte inkludere dansende jenter, ettersom han var skolens eneste danseinstruktør. Da rektor, uten videre utleverte Henriksen til denne faren og bidro til å skape et bilde av ham som en potensiell pedofil, opptrådte hun særdeles kritikkverdig og illojalt. Spesielt ille ble det med garantien, som ble gitt i konteksten med at elevene fremover kom til å ha en annen lærer. I tillegg tok hun grovt feil da faren ble informert om at Henriksen uansett formål, ikke hadde lov til å filme elevene. Dette kommer jeg tilbake til lenger ned. Men rektorens feilaktige påstand bidro ytterligere til bildet av Henriksen som en pedofil overfor denne faren. Rektorens saksbehandling er mildt sagt uakseptabel og lovstridig.
Senere i prosesskriv ble det lagt ved et dokument fra skolens rektor og kommuneadvokat Stian Mæland. Dokumentet viser angivelig noen utsagn fra en spesialpedagog. Der står det at hun observerte følgende; «Læreren har en grenseoverskridende fysisk tilnærming, han var altfor tett på jentene, oppførte seg upassende, prøvde å ha en tone med jentene som er helt upassende for en voksen person å ha.»
Senere er det bragt på det rene at spesialpedagogen aldri uttalte seg slik. Hennes kommentar etter å ha fått innholdet lest opp; «Og det har jeg sagt? Jeg har aldri uttalt meg om jentene () Jeg har bare uttalt meg om én elev». Pedagogen observerte en mann som var for nær i undervisningen, og det på bakgrunn av jentas egen fortid. En fortid som pedagogen naturlig nok ikke gikk inn på. Hun fortalte at det var to voksne tilstede da hun observerte undervisningen. Henriksen var ikke den som underviste. Til slutt sa hun; «Observasjonen var i august og dette ble sagt i mars. Jeg har sagt til rektor og advokaten mange ganger at hadde jeg observert noe som jeg hadde tenkt var alvorlig, så hadde jeg jo ikke ventet et halvt år med å si det».
Med andre ord er kommuneadvokaten og rektorens «dokument», en ren konstruksjon. Det er en svertende løgn, med den åpenbare hensikt å underbygge Henriksen som en pedofil. Og denne forferdelige løgnen ble brukt mot Henriksen i kommunens prosesskriv til domstolene. Sammen med bildene og de oppsamlede og antakelig konstruerte elevanklagene med underliggende seksuelle hentydninger, ble bildet av Henriksen som en pedofil forsterket mange ganger. Enda mer forsterket ble inntrykket etter denne farens politianmeldelse. En anmeldelse som hang over Henriksen i mer enn ett år, og som skolens rektor helt og holdent må stå ansvarlig for.
Henriksen gikk til sak mot skolen og kommunen for usaklig oppsigelse, med krav om erstatning. I tingretten tapte den påstått pedofile læreren fullstendig, både med hensyn til retten til å stå i stilling frem til endelig dom og i selve saken. Den samme forferdelige skjebnen fikk han i Eidsivating lagmannsrett. Selv om det var Henriksen som saksøkte Lillestrøm kommune, plasserte lagdommerne Stefan Jørstad, Bodil Thorp Myhre og Ola P. Svor saksøkeren på anklagebenken. Her fikk Henriksen omtrent samme behandling som han fikk fra ledelsen ved Kjellervolla ungdomsskole i årene før. Alt skoleledelsen «forklarte» ble inntatt i dommen som sannheter; «Lagmannsretten finner ingen grunn til å betvile forklaringene..», «Lagmannsretten har ingen grunn til å betvile dette..», «Lagmannsretten () legger rektors forklaring om forholdet til grunn.» osv. Selv rettens innledende saksbeskrivelse er belemret med subjektive påstander som; «og det ble satt i verk omfattende veiledningstiltak fra skolens side». Men dette ble aldri bevist utover skoleledelsens «forklaringer», som Henriksen også sa imot.
Det er faktisk ytterst lite som dokumenterer hva retten lenger ned i dommen omtaler som skoleledelsens «omfattende veiledning». Foruten påstander, skal det være et par udaterte notater og skriv som ledelsen angivelig skrev til seg selv etter møter med Henriksen. Referater som tar for seg veiledningene, med dato, sted og underskrifter, er fraværende. En slik påfallende mangel om så alvorlige forhold, skal i rettssikkerhetens navn svekke arbeidsgiver og ikke tale til fordel for dem.
Når det for eksempel gjelder Henriksens filming skriver retten; «Forholdet i punkt 6 er betenkelig dersom filmingen har funnet sted uten samtykke fra de foresatte, men på dette punkt er bevisførselen fra skolens side mangelfull. Bevisførselen etterlater uansett et inntrykk av at det har vært en etablert praksis blant mange lærere å filme elevene i undervisningsøyemed. Flere av As tidligere kollegaer forklarte at de hadde gjort dette frem til denne saken kom opp, og lagmannsretten utelukker ikke at dette har vært akseptert av skolens tidligere ledelse. Forholdet blir derfor ikke vektlagt i lagmannsrettens vurdering.»
Det retten unnlater å nevne her er at elevene i oppstartsuken alltid får med seg hjem et skjema. På skjemaet kan foreldrene krysse av for at filming og bilder i undervisningsøyemed tillates brukt. Dette fordi karaktersetting og vurderinger blir bedre med slike digitale hjelpemidler. Det skal nesten ikke forekomme at foreldre ikke krysser av for dette. Og det viste seg etter hvert at også den anmeldende faren hadde krysset av for dette. Da tillitsvalgte ba om å få vedkommendes skjema utlevert av skolens rektor, fikk hun avslag. Dette til tross for at den tillitsvalgte påpekte skjemaets viktighet som et rettsikkerhetsdokument for Henriksen. Fremfor å behandle alt det stygge Henriksen her ble utsatt for, omskriver retten det hele med at skolens bevisførsel er mangelfull. Underforstått at det godt kan ha skjedd slik skolen hevder. Hvilket igjen understreker hvem som sitter på anklagebenken.
Lagmannsretten fant det videre «ikke tilstrekkelig bevist» at det var hold i anklagepunktene 3, 5, 11, 12, 13, 15 og 17. Derfor så de helt bort fra disse i sin vurdering og ville ikke gå gjennom dem. Ved å skrive at disse forholdene ikke vektlegges eller ikke tas med i vurderingen, unngår retten å vise Henriksens motbevis, og ikke minst hvordan han motbeviste.
Lagmannsretten skriver at Henriksens advokat la betydelig vekt på at innholdet i de 18 kulepunktene ble tilbakevist under ankeforhandlingen, og at oppsigelsen derfor måtte avvises. Men dette var ikke retten enig i, da de mente det var «den samlede begrunnelsen som skal vurderes». Samtidig skreller de selv bort 7 av 18 punkter umiddelbart. Deretter går pkt 1 og pkt 6 samme vei, og blant annet pkt 4 fremstår med «uklarheter».
I realiteten stod retten igjen med kanskje tre-fire punkter som kan være av en slik karakter at skoleledelsen skulle tatt dem opp med Henriksen. Men det skulle de gjort den gang de kom, og ikke lenge etter, i en liste som malte Henriksen frem som pedofil. Med dette skrellet fremstår behovet for å vurdere en samlet begrunnelse, også som underlig. Og med så mange punkter som ikke skulle vurderes, hvorfor måtte retten da vise frem alle 18 punktene og hele oppsigelsesgrunnlaget i dommen? Noe som åpenbart kun bidrar til å sverte Henriksen ytterligere.
Måten dommerne har gått frem på er utvilsomt i strid med det rettsvernet arbeidstakere skal kunne regne med fra Norges domstoler. Henriksen ble utvilsomt plassert på anklagebenken, og det ble særlig tydelig ved at retten konsentrerte seg om skolens mest sannsynlig gjennomkonstruerte oppsigelsesgrunnlag, og de tilhørende 18 anklagepunktene. Henriksens anklager som lå til grunn for søksmålet, ble overhodet ikke behandlet. Og det er intet mindre enn absurd, ettersom det er Henriksen og ikke skolen eller kommunen som var saksøker!
Det groveste i hele denne farsen er at disse tre dommerne passet på å få frem i saksøktes anførsler; «Flere har også oppfattet at det har ligget en slags subtil seksuell undertone i flere av episodene som har oppstått, med fokus på kropp eller utseende. Publisering av bildemateriale med seksualisert undertone på egne sosiale medier()».
Til tross for at dommerne valgte å omtale dette i saksøktes fremstilling, foreligger det ikke et eneste sted i dommen hvor disse ualminnelig grove anklagene drøftes, konkretiserer eller på annet vis behandles av disse tre lagdommerne. Selv hinter de bare ytterligere i dommen med ordlyder som; «..mindreårige, mens de danser».
Domstolene, og særlig denne retten sammen med skoleledelsen og kommuneadvokaten, må bære en stor del av ansvaret for den tragiske avslutningen til Allan Henriksen. Han sa selv; «De lyktes med å fremstille meg som pedofil og det er det som dytter meg utfor stupet».
Allan Henriksen tok sitt eget liv!
Følgende bilder fra Henriksens private, og for elevene utilgjengelige sosiale medier, ble lagt ved oppsigelsen som seksualisert innhold. I tillegg i undervisningsøyemed, et bilde av en dame ifm. hvordan reklame påvirker oss.
For de som vil høre Allan Henriksens egne ord:
Publisert 16. desember 2021
Publisert 14. januar 2022
Publisert 21. februar 2022
Publisert 24. mars 2022 Det er dessverre ikke lenger mulig å vise Allan Henriksens siste video direkte her i bloggen, da YouTube har fjernet innholdet.
Comments