NHO motarbeider varslingsinstituttet



24. januar 2019 uttalte daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, at hun og regjeringen ønsket mer varsling. Hun begrunnet det blant annet i den store økonomiske samfunnsbesparelsen varsling utgjør. Med grunnlag i varslerutvalgets innstilling til regjeringen i 2018, ble arbeidsmiljølovens varslerparagrafer noe endret, særlig i den hensikt å styrke varslervernet.


Som følge ble blant annet AML. § 2 A-1 innført, og med en overordnet ordlyd om at man har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Som et underpunkt står det at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Videre at innleide arbeidstakere også har rett til å varsle om forhold i innleiers virksomhet.


Formålet med tekstformuleringen og den utvidete retten til varslervern, var som nevnt over, ønsket om å få flere til å si ifra. Dersom våre lovgivere ønsket å innsnevre varslingsrommet, kunne det i lovteksten for eksempel stått; «(..) arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidstakers virksomhet». For å understreke lovgivernes intensjon, har myndighetene også inkludert innleid personell som verneverdige varslere.


Alle disse forholdene legger utvilsomt til grunn at «Arbeidsgivers virksomhet», er noe som strekker seg utover arbeidstakerens virksomhet. Det vil si at arbeidsgivere organisert som konsern, ikke svekker varslervernet for arbeidstakere som varsler om forhold i andre juridiske deler av arbeidsgivers virksomhet.


Men slik vil ikke NHO se det. Foruten å legge til grunn at «arbeidsgivers virksomhet» betyr det samme som «arbeidstakers virksomhet», presenterer de sin innsnevrende tolkning som en realitet til medlemsbedriftene. Gjennom NHOs høyesterettsadvokat Kurt Weltzien, holder arbeidsgiverorganisasjonen seminar, hvor de detaljert forklarer hvordan konsernorganisering medfører begrenset varslervern. Organiseringen av Fretex brukes som eksempel. Arbeidsgivere blir fortalt at arbeidstakere kun oppnår lovens varslervern, ved å varsle om forhold i den juridiske virksomheten de selv er ansatt i.


NHOs påstand innebærer for eksempel at dersom du på en virksomhetssamling i et konsern, ser at en leder i ett datterselskap forgriper seg på en ansatt i et annet datterselskap, og du selv er ansatt i et tredje datterselskap, så har du altså ikke lovens vern ved varsling om forholdet. Likeledes har du ikke varslervernet om du oppdager at morselskapet i konsernet du er ansatt i, tømmer giftig avfall ut i havet. Det betyr også at alle som ønsker å slippe unna med ulovligheter, kan etablere et morselskap hvor kun de selv er ansatt. Skal man tro NHO, så kan faktisk ingen i datterselskapene varsle med beskyttelse fra loven!? Fortolkningen er ikke bare i strid med lovens intensjon, men den er også absurd i sin urimelighet.


På sine hjemmesider skriver NHO side opp og side ned om viktigheten av varsling. At det ikke skal være slik at norske bedrifter straffer den som tar opp kritikkverdige forhold. Slike uttalelser henger ikke godt i hop med deres egen innsnevrende og varslerfiendtlige tolkning av AML. § 2 A-1. Det er vanskelig å se annet motiv for tolkningen, enn at NHO ikke vil ha varslere. Det blir ikke mindre tydelig når de gjennom seminar, nærmest formidler konsernorganisering som en løsning mot varslere.


NHOs tolkning er farlig og svekkende for balansen i arbeidslivet. Den har, ikke uventet, allerede fått gjennomslag i domstolene. Dommer Gammelgård i Oslo tingrett, påstod blant annet at ansattvalgte styremedlemmer i morselskap bare kan varsle om forhold i den juridiske enheten de selv er ansatt i. Som en aktør i trepartssamarbeidet om den norske arbeidslivsmodellen, kan det ikke aksepteres at NHO har en slik underminerende og ødeleggende holdning til varslingsinstituttet. Og særlig ikke når den samfunnsøkonomiske gevinsten av varsling, er estimert til opptil 12 milliarder kroner årlig. Varslerfiendtligheten som her synliggjøres må våre politikere reagere på!


God søndag!

0 comments

MULDVARP I SIEMENS