Det er ikke veldig overraskende at kommuneadvokat eller internrevisjonen har frikjent skolebyråd Thorkildsen for anklagene om alvorlig kritikkverdig lederstil i strid med lover og regler. Allerede i starten av denne saken var det mange som oppfattet «varslingen» fra utdannelsesdirektør Søgnens nærmeste krets, som et forsøk på å endre byrådslederen beslutning om Søgnens avgang etter fylte 67 år. For Søgnen handler det ikke minst om fortsatt makt, innflytelse og årlig gasje på ca. 1,3 millioner kroner.
Varselet ble behandlet mandag 10 september av varslingstjenesten. Tirsdag 11 september kom det på bordet til det kommunale varslingsmottaket på Rådhuset og allerede samme kveld sendte Aftenposten ut nyhetsvarsel om saken. Onsdag 12 september kunne man i Aftenposten lese at «Arbeidsmiljøet til ledergruppa i Utdanningsetaten er uholdbart og går ut over arbeidsglede, helse og daglig trivsel». Det som forårsaket slik frykt hos denne ledergruppa var skolebyråd Inga Marte Thorkildsens påståtte skriking, fekting med armene og gråting.
Verken fremgangsmåten eller innholdet fremstår som «forsvarlig» eller «varsling om alvorlig kritikkverdige forhold». Det er mye som tyder på at dette utspillet fra ledere på et vesentlig samfunnsnivå ikke er noe annet enn sterkt misbruk av varslingsinstituttet. Særlig tydelig ble dette da forholdet reelt sett havnet i media lenge før det ble gitt mulighet for intern granskning. Og skriking, fekting med armene og gråt har dessuten ingenting med alvorlig kritikkverdige forhold å gjøre, selv om det nok ikke er en lederstil som anbefales. Den etterfølgende granskningen viser at forholdet først og fremst omhandlet ett spesielt møte, hvor enkelte møtedeltakere i tillegg mente det ikke var Thorkildsen som stod for denne type atferd, men motpartens folk.
Slike saker er meget skadelig for varslingsinstituttet, til tross for at de verken kvalifiserer som varsling eller kan defineres som forsvarlig varsling jamfør lovverket. I kjølvannet av bare denne enkeltsaken, får man medieuttalelser fra «eksperter» som snakker om uønsket varslingskultur og som hevder at varslingsordningen langt fra er ideell for arbeidsmiljøsaker. Disse «ekspertene» har imidlertid ikke tatt stilling til hva som faktisk er varsling før de uttaler seg i media. Varsling om lovstridig atferd i arbeidslivet er ALLTID ønskelig, også i arbeidsmiljøsaker.