I forrige uke stod tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste i distrikt Vest, Øyvind Tenold frem, og fortalte om behandlingen han ble utsatt for etter at han i 2018 varslet på daværende PST-sjef Benedicte Bjørnland, nåværende PST-sjef Roger Berg og ytterligere tre ledere i Politiets sikkerhetstjeneste. I et 63 sider langt brev beskrev Tenold hvordan han over flere år hadde forsøkt å si fra om feil og mangler han opplevde internt i PST. Det går ifølge VG frem av varselet, at Tenold mente PST-ledelsen i Nydalen så på hans initiativ som «plagsomme». Han varslet også på politimester i Vest politidistrikt, Kaare Songstad, som Tenold opplevde ikke beskyttet ham mot gjengjeldelsene han ble utsatt for. Tvert imot skal Songstad ha deltatt aktivt for å bli kvitt Tenold som distriktets PST-sjef, blant annet gjennom forsøket på å påvirke autorisasjonsansvarlig til ikke å gi Tenold nødvendig autorisasjon. Uten autorisasjon ville nemlig Tenold bli tvunget til å fratre stillingen som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste i distrikt Vest.
Strategien er for øvrig svært lik strategien som ble benyttet i varslingssaken til polititjenestemannen og varsleren Espen Bø. Som Tenold ble også Bø utsatt for negative hendelser som var direkte knyttet opp mot varselet han sendte. Og som med Tenold, varslet Bø om hva han oppfattet som alvorlige og kritikkverdige feil og mangler fra ledelsen. Også i denne varslingssaken var politimester Kaare Songstad sentral. Mot Bø hyret han inn sin tidligere kollega Drægebø, som lite overraskende kom med en rapport som konkluderte med at Songstad ikke gjengjeldte varsleren ved å fjerne Bø fra avdelingen sin.
Til tross for sin selverklærte inhabilitet rundt Tenold og hans sikkerhetsklarering, skrev Songstad en melding til politimester Vik i Sør-Vest politidistrikt; «Fra vår side er det en bekymring tilknyttet den sikkerhetsmessige skikketheten til Tenold.» Songstad betalte i tillegg en advokat for å sende følgende epost til Vik: «Måten Tenold har opptrådt på overfor sin arbeidsgiver i forbindelse med, og forlengelse av, varslingssakene oppfattes som så utfordrende at det ikke er klart at han kan autoriseres». Disse etter varslerbestemmelsene soleklare gjengjeldelsene, må ha fremstått som et urimelig press på den autorisasjonsansvarlige. Likevel ga han Tenold den nødvendige autorisasjonen 9. juli 2020.
Da Songstad ikke lyktes med denne taktikken, fikk Tenold tre måneder senere beskjed om at visepolitimesteren i Bergen midlertidig skulle virke som leder for PST Vest. Tenold fikk også beskjed om at det ikke var nok at Vik autoriserte ham. Også PST-sjef Hans Sverre Sjøvold måtte autorisere ham. En slik dobbeltautorisering har aldri tidligere blitt praktisert. Det understrekes av at Sjøvold I 2019 skrev til politidirektør Benedicte Bjørnland at den som var ansvarlig for å autorisere Tenold, var virksomhetens leder. Likevel, i oktober 2020 sa Sjøvold at alle PST-ansatte i distriktene først skulle autoriseres av politimesteren, for deretter å bli autorisert av PST-sjefen som tilfeldigvis var ham selv.
For å legalisere den nye praksisen viste Sjøvold til et utdrag fra en PST-rapport fra 2017, som skal ha beskrevet en slik regel. I 2020 påstod Sjøvold at denne regelen ble praktisert fra 2018, men det rimer jo ganske dårlig med hva han skrev til politidirektøren i 2019. Og dersom den virkelig gjaldt fra 2018, det vil si fra politidirektørens siste år som PST-Sjef, hvorfor reagerte ikke hun på at Sjøvold i 2019 skrev at eneste autorisasjonsansvarlig var virksomhetens leder? Man kan godt forstå at Tenold mente det var meningsløst å stille til en ny autorisasjonssamtale med PST, for utfallet var for ham helt åpenbart. Men ved å ikke stille, gjorde han det enda enklere for PST-Sjefen å nekte ham autorisasjonen han trengte. Straks etter overførte Songstad varsleren fra lederstillingen i PST-Vest til en rådgiverstilling.
VG forsøkte å konfrontere Bjørnland med hele autorisasjonsprosessen, deriblant Sjøvolds påstander og Bjørnlands taushet. Hun fikk imidlertid politidirektoratets presseansvarlig til å henvise VG til PST. PST svarte at de ikke kan dele eller besvare detaljspørsmål knyttet til autorisasjon. Sjøvold i justisdepartementet, nekter også å forklare noe som helst i dag. Kanskje mener han å ha lært etter skaden han påførte seg selv med våpensaken?
Politimester Songstad i Vest, nekter for at det etter varslingen ble opprettet personalsak på Tenold. Til VG sa han; «Det har vi egentlig aldri hatt. Bortsett fra nå i den siste fasen». Ved å få politimester Hans Vik i tale avslørte VG imidlertid Songstads påstand som lite troverdig. Vik kunne nemlig fortelle at han fikk i oppdrag av Politidirektoratet å vurdere en personalsak mot Tenold, og det var rett etter varslingen på Politidirektoratets leder og de andre topplederne. Vik konkluderte imidlertid med at det ikke var grunnlag for ordensstraff eller oppsigelse av Tenold. Han skrev også; «Det synes som at Tenold er en meget nøyaktig person som gjør få feil.»
Selv om mye taler for at noen ledere la planer mot Tenolds fortsatte virke som PST-leder i Vest, sa Songstad til VG; «Jeg tar avstand fra en hypotese om at det ligger et kjempedigert komplott som involverer en masse mennesker for å bli kvitt Øyvind Tenold.» I neste setning kom det et relativt tydelig selvmål, da han sa; «Men det går an å forstå at det å være sjef og samtidig varsle på et høyere nivå oppfattes som veldig spesielt». Med skjebnen til Tenold avklart, er det liten tvil om hva Songstad mener om ledere som varsler på overordnede. Men det viser for så vidt også tidligere tilsvarende varslersaker han har håndtert.
VG ba om et intervju med politidirektør Benedicte Bjørnland og hennes rolle i alt dette. I likhet med Sjøvold og dagens PST-Sjef Roger Berg, foretrekker også hun å «stå stille i salaten». På trygg avstand skjøv hun igjen pressesjefen foran seg: «Politidirektøren kan ikke kommentere en sak hvor hun er varslet på, og takker derfor nei til å stille til intervju».
I mars i år gikk 55 debattanter ut i Aftenposten og krevde at Benedicte Bjørnland skulle si unnskyld og dessuten trekke seg som Politidirektør. Dette skjedde etter at Riksadvokaten i en rapport bekreftet at «politiet lenge og systematisk utsatte rusmiddelbrukere for uforholdsmessige og uhjemlede inngrep i deres privatliv og kroppslige integritet».
Aftenposten skrev den gang at politiets inngrep etter all sannsynlighet innebar brudd på Straffeprosessloven, Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Tross omfattende bevis på rutiner i strid med Riksadvokatens føringer, var Bjørnland tidlig ute med å prøve å renvaske etaten og seg selv. Men etter et innslag i dagsnytt 18 beklaget omsider direktoratet politiets ulovlige praksis. Og slik endte den saken.
Med denne klubben er det ikke så overraskende at det avdekkes at Hans Sverre Sjøvold var med å ansette Benedicte Bjørnland som PST-Sjef. Da er det også enda mindre overraskende at Bjørnland i den senere våpensaken rundt Sjøvold, gikk ut med noe som fremstod som en taktisk avledningsmanøver. Hun uttalte offentlig at forholdet skulle granskes av et advokatfirma, men sa lite og ingenting om at granskningen ikke skulle inkludere Sjøvold og hans usannheter. Den skulle kun granske hvordan Oslo Politidistrikt saksbehandlet den opprinnelige varsleren bak våpensaken. Om taktikken hadde gått etter planen, kunne den bidratt til at alt blåste over for disse lederne. Men det gikk i så fall ikke helt som de ønsket, men nesten. Selv om Sjøvold ble tvunget til å tre av som PST-Sjef, ble han imidlertid raskt fanget opp igjen av gode kolleger i Justisdepartementet. Og slik endte den saken.
Det som har kommet frem rundt Politidirektøren, gjør at hennes interne parole «Takk for at du sier ifra!» får noe lite troverdig over seg. Det bekreftes av Politiets Fellesforbund som uttalte at «det er utrolig viktig at dette ombudet er uavhengig av politietaten, og at det ikke oppleves å ha tette bindinger til Politidirektoratet». Etter tidligere erfaringer med POD og deres varslerhåndteringer, er tilliten så tynnslitt at Politiets Fellesforbund en stund tilbake offentlig anbefalte sine medlemmer å ikke varsle.
Likevel synes justisminister Mehl at den enda engang omvarslede POD-direktøren Bjørnland skal være personen som rydder opp i sin egen eksisterende ukultur, og som skal få på plass et nasjonalt varslerombud i politiet. Er det noen som lurer på om «makta rår»?
God søndag.