Denne uken har saken mellom journalist Line Andersen og hennes arbeidsgiver NRK, gått for retten. Det er Andersen som har saksøkt NRK etter at de omplasserte henne. Hun ble omplassert fra rollen som programleder til andre oppgaver som i VG er beskrevet slik; «opplæring i, og utførelse av, arbeid med nyhetsproduksjon på nett.» Andersen mener NRKs handlinger er en ugyldig endringsoppsigelse, og krevet følgelig erstatning.
Hun har lagt til grunn at NRK har utsatt henne for gjengjeldelser etter varsling. Det Andersen har anført som et varsel, er et bekymringsbrev hun sendte til NRKs ledelse. Her gikk det angivelig frem at Andersen var bekymret over prosessen hun ble utsatt for av arbeidsgiver. Ifølge Andersen ble bekymringsmeldingen ikke behandlet eller besvart, men brukt som en ytterligere begrunnelse for å omplassere henne. En omplassering hun opplevde som ydmykende, degraderende og en inngripende endring i et mangeårig arbeidsforhold. Advokaten hennes hevder at dette er gjengjeldelse i strid med arbeidsmiljøloven, og således gir grunnlag for krav om oppreisningserstatning.
NRK hevder på sin side at Andersen over mange år har utvist en uakseptabel atferd. Hun skal over lang tid ha skapt utrygghet og frykt blant arbeidskolleger, og hvor det utløsende var Andersens kollegautskjelling i sjakkredaksjonen 30. oktober 2019. Sportsredaktøren sa da til henne at dette ikke går lenger, og at NRK ville fortsette dekningen med en annen. Fortsatt skal det være kollegaer som sliter med ettervirkningene av Andersens atferd, en atferd som er i strid med arbeidsmiljølovens krav om at alle må bidra til et godt arbeidsmiljø. Som konsekvens fikk hun andre oppgaver i tråd med sin stilling som journalist. Hun har ikke stilling som programleder, da programleder er en funksjon og ikke en stilling i NRK. Dette er en personalsak, og ikke en varslingssak.
NRK har ført frem at Line Andersen gjentatte ganger har skapt konflikt under og rundt store mesterskap i en årrekke. Ledelsen har tatt opp dette med Andersen, uten at det har ført til noen endring. Hun sendte meldinger internt og oppover. For eksempel var det i 2015 snakk om å sende en annen til et arrangement i Stockholm. Da skrev hun til noen internt; «Det er selvfølgelig best å bruke meg. Dette kan jeg best. Dette blir jeg så forbanna for». Videre; «Dette er hårreisende, det at jeg som kan dette best skal vike for en som skal øve på lufta. (), prioriteringene deres er helt uten logikk, dere rigger til med samme svake system, og dere har ikke svart på mine direkte spørsmål om programleder.»
Det ble også vist til en e-post som sportsredaktøren sendte til alle på avdelingen etter verdenscupen i alpint i Val Gardena i desember 2018. Andersens tone ble nevnt, og flere gruet seg til å gå på jobb. Også alpin-VM i St. Moritz 2017 var ifølge NRK-ledelsen «svært krevende for mange». Det foreligger flere meldinger om at Andersen påvirket arbeidsmiljøet negativt og skapte flere konfliktsituasjoner. Medarbeiderne skal ha tatt til tårene, og Andersen skal da ha lovet å legge av seg den skarpe tonen.
Det går ellers frem at hun i et magasinintervju sommeren 2019 uttalte at hun «elsker å være forbanna». At hun blir «klikkings når ting går til helvete», at hun har kullsvart sinne, men et sinne som alltid er rettet mot henne selv. Videre at hun ikke synes det er farlig å være sint, og ikke skjønner de som er redde for sinne. «Hva tror de skal skje? Jeg kan ikke ta fra folk jobben».
Mens hun var med å dekke friidretts-VM i Doha høsten 2019, skulle vinterens programlederoppgaver fordeles mellom henne og en annen programleder. Den andre programlederen fikk beskjed om fordelingen først, siden Andersen var i Doha. Andersen sendte da en tekstmelding til en leder; «Dere har åpenbart snakket med den dere heller vil ha på flatene og ikke den med best kompetanse.» Videre har hun skrevet; «Jeg nekter å bli likestilt med en programleder som ikke har erfaring fra flater. Det usynliggjør meg og det nekter jeg å være med på. Finn en annen».
Forut for sjakkredaksjonsmøtet 30. oktober 2019 skal Andersen ha sagt til redaksjonssjefen at hun mente at redaksjonen på fire burde ha mer kontakt med; «hun som har mest erfaring på feltet», til tross for at hun var sykmeldt. Andersen skal da ha blitt oppfordret til å være mer positiv i sine tilbakemeldinger til sine kolleger, enn hun hadde vært overfor redaksjonssjefen. Til det skal hun ha svart; «Nei, jeg må få faglig mene hva jeg vil om sendingene. De må tilbake til det det var før vikaren tok over. Du kunne tidlig ha bedt de uten erfaring om å søke erfaring». Selve møtet forlot hun mens hun kalte de andre deltakerne «jævla idioter». Flere som var i rommet opplevde møtet som vanskelig. En person skal ha fått helseplager som følge av Andersens opptreden i forkant og i møtet.
I forbindelse med det seneste tilbudet, om å dekke VM i Cortina 2021 skrev Andersen; «Jeg har ingen ambisjoner om å komme tilbake som programleder hvis jeg ikke er tilbake fullt og helt som programleder på det nivået jeg var. Jeg er fortsatt den beste programlederen. Det mener alle andre guruer bortsett fra deg. Hvis det er sånn at jeg kommer inn som en sånn sekundær programleder, sier jeg nei. Da går jeg reportervakter. Men dette vil jeg gjerne få diskutere med advokaten min først.»
Ellers forklarte Andersen seg i retten om hvorfor hun så ofte var i konflikter. Hun mente de fleste av dem skyldtes heftige diskusjoner om fag, og noen uheldige opptrinn hun heller ikke selv var så imponert over. Hun beklaget at hun hadde fått flere kolleger til å gråte, og innrømmet at hennes atferd kunne oppfattes som voldsom.
I arbeidsavtalen Andersen signerte i 2005, står det følgende om arbeidsgivers styringsrett: «Når forholdene gjør det nødvendig, har arbeidsgiver rett til å sette arbeidstakeren til et annet arbeid eller en annen stilling. Tilsvarende har arbeidsgiveren også rett til å flytte arbeidstakeren til en annen avdeling/divisjon.» Andersen har i tillegg selv bekreftet at hennes stilling i NRK er «journalist», og ikke «programleder».
Slik saken er presentert er det i grunn lite som omhandler det påståtte varslingsforholdet. Det å skrive til ledelsen om pågående personalmessige forhold og konflikter som på toppen gjelder en selv, er neppe varsling med rett til arbeidsmiljølovens varslervern. Etter min mening bidrar Line Andersen i så måte mest til å undergrave varslerinstituttets verdi og betydning. Hadde konflikten og dens tema oppstått som følge av bekymringsmeldingen, kunne varslingskortet vært relevant å ta med. Men slik er det ikke i denne saken. Arbeidsgiver kan selvfølgelig kritiseres for ikke å ha svart Andersen direkte og konkret på meldingen, som altså gjaldt henne selv. Det har imidlertid ingen betydning jamfør en varslingskontekst, ettersom Andersen med slikt innhold i bekymringsmeldingen, neppe kan karakteriseres som en varsler i arbeidsmiljølovens forstand. Jeg er klar over hvor likt dette lyder norske dommeres vanligvis så korrupte varslerkonklusjoner, men i dette tilfellet finner jeg ingenting som taler for annet.
Med alt som har kommet frem om Andersens angivelige atferd, både gjennom dokumentasjon og vitneforklaringer, ville hun neppe vunnet frem med sin sak. Og garantert ikke med påstanden om at hun er en varsler med rett til erstatning. Det bekreftes langt på vei av dommeren som selv stusset over hensikten med søksmålet. Foruten å avvise henne som varsler, ville dommeren mest sannsynlig lagt til grunn at NRKs tiltak var innenfor styringsretten. Videre ville dommeren trolig også ment at det var grunnlag for å ta Andersen ut av programlederjobben, nettopp for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. I tillegg hadde Andersen «journalist» som stilling, således kunne hun i tråd med arbeidsgivers styringsrett settes til andre passende journalistoppgaver, som alle andre journalister i NRK. Til sist takket hun nei til andre programlederjobber, og det med heller mindre sympatiske begrunnelser.
Heldigvis for Andersen, og altså etter oppfordring fra dommeren, ble saken i tolvte time avgjort med forlik. Et forlik som riktignok innebar opphør av Andersens arbeidsforhold i NRK, men hun unngikk med løsningen en total ruin.
God søndag.