top of page

Korrupte faktaundersøkelser



Hva er faktaundersøkelser? Noen hevder det er en systematisk metode for grundig og rettferdig undersøkelse av arbeidslivsrelaterte konfliktsaker og/eller varslingssaker, for å avklare mulige brudd mot arbeidsmiljølovens bestemmelser og/eller virksomhetens egne regler/retningslinjer.


Monsens Revelje mener først og fremst at slike faktaundersøkelser har blitt et produkt som kjøper/oppdragsgiver forventer et visst utfall fra. Med det har også seriøse tilbydere tapt terreng til de mer useriøse, eller de har tilpasset seg. Dersom tilbyder av faktaundersøkelser fastholder integritet og ærlighet i granskningsgjennomføringen, vil de erfare at markedstilgangen skrumpes betraktelig inn.


I nettavisen Khrono kunne man i 2019 lese om to forskere som mente det var;

«et stort behov for systematiske undersøkelser av innhold, gjennomføring og konsekvenser av granskning og faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter. Diskusjoner om metodens forsvarlighet har inntil nylig vært mer eller mindre fraværende».

Det er den fortsatt ved inngangen til 2023.


Det er fremdeles lovløse tilstander som i «Ville Vesten», og det florerer av eksempler på korrupte undersøkelser. Selv har jeg friskt i minne «granskerne» Øyvind Sigurd Kambestad og Jacob Bjønness Jacobsen fra advokatfirmaet Grette, som på oppdrag fra ledelsen i Frelsesarmeen konkluderte med at jeg ikke var noen varsler. Kontradiksjonsretten jeg skulle hatt, viste seg forbeholdt den omvarslede konsernsjefen Trond Ivar Vestre og de øvrige som representerte arbeidsgiver/oppdragsgiver Frelsesarmeen.


Faktaundersøkelsen som omtales i dag er ikke sist ut, men den tjener som en god illustrasjon på hvordan disse undersøkelsene brukes stadig mer taktisk. Den viser også tilbyderes tilsynelatende grenseløse villighet til å hive ære, respekt og redelighet over bord, i jakten etter penger og flere tilsvarende oppdrag. Saken er hentet fra Dagens Næringsliv.


Juridisk direktør i Equinor Hans Henrik Klouman, ble i februar 2019 kalt inn på teppet av styreleder Jon Erik Reinhardsen og daværende konsernleder Eldar Sætre. Her fikk Klouman beskjed om at det var kommet et varsel på ham, og at det allerede var satt i gang en forundersøkelse. Klouman fikk ikke vite hva det gjaldt, annet enn at det skulle dreie seg om et kunstverk. En drøy uke senere var forundersøkelsen blitt til en full granskning, hvilket mest sannsynlig betyr at mandatet og valg av gransker allerede var avklart da Klouman var i møte med konsernledelsen.


Advokat Nicolai Skridshol fra advokatfirmaet Sands var mannen som skulle få frem sannheten om Klouman og hans atferd og koblinger knyttet til selskapets kunstprogram, og hans «nærstående parter». Det var flere navngitte personer som skulle hatt befatning med det Klouman ble gransket for. Men ifølge DN fant likevel ikke granskeren Skridshol noen grunn til å kontakte noen av dem, noensinne. Klouman fikk ellers vite lite og ingenting mens granskningen pågikk, og ettersom månedene gikk fikk han verken foreholdt anklagene mot seg, eller mulighet til å forsvare seg.


Sommeren 2019 skrev han et 17 sider langt brev til den nederlandske industriveteranen Jeroen van der Veer, som var leder for Equinor-styrets revisjonskomité. Her omtalte han Kafka-prosessen han var utsatt for, og mer enn navnga styreleder Reinhardsen og konsernsjef Sætre. Sætre hadde som konsernsjef påfallende nok tatt over ansvaret for compliance. Få måneder senere ble Klouman fjernet fra stillingen sin som juridisk direktør. I brevet omtalte Klouman blant annet denne avsettelsen/omplasseringen som i strid med norsk lov. Granskeren Skridshol fikk også passet påskrevet i varselet til nederlenderen. Klouman hadde fått lite informasjon av Skridshol, han fikk ingen tilgang til relevante dokumenter eller bevis, og det gjorde det umulig for ham å etterprøve og imøtegå påstander og anklager.


Først i august 2019 fikk Klouman vite om konklusjonen til Skridshol og advokatfirmaet Sands. De påstod å ha funnet at Klouman hadde handlet i strid med Equinors etiske retningslinjer. Det hører med at Skridshol har lang og tro tjeneste som gransker for Equinors ledelse, både private og rundt selskapets store og omstridte endringsprosesser. Hans konklusjoner må åpenbart ha falt i smak hos ledelsen, ettersom han gang etter gang får oppdragene. Og Klouman lar det skinne igjennom at advokaten ikke akkurat leverer i samsvar med lov, alminnelig rettsprinsipper og eksterne retningslinjer om hvordan granskninger skal gjennomføres. Ettersom det ikke fremgår hvordan det 17 siders varselet ble mottatt av nederlandske van der Veer, kan man kanskje anta at det neppe førte med seg stort av opprydning.


Hele bakgrunnen for denne plutselige, mistenkelige og åpenbart rettsløse granskningsprosessen i regi av konsernledelsen, var ifølge DN at Klouman «gjentatte ganger advart(e) Equinors ledelse om å ta for stor risiko i utlandet, som å investere tungt i diktaturer som Aserbajdsjan eller å utvide samarbeidet med russiske oljeselskaper og kretsen rundt Vladimir Putin, slik Equinor hadde gjort flere ganger». Om slik lefling er tilfelle, vil det ikke være vanskelig å tro at Klouman ble utsatt for en «faktaundersøkelse» fra sin arbeidsgiver.


Som en bekreftelse på oppfatningen til de som har hatt befatning med den, viser også Klouman en viss mistillit til Advokatforeningens klagebehandling. Og det sier jo litt ettersom det er hans egen forening. Systemet er like inhabilt og løgnaktig som dommertilsynet, hvilket gjør at vi som klager i stedet kunne brukt energien på å rope ut i skogen. Det fant jeg selv ut etter å ha klaget inn advokatene Kambestad og Jacobssen fra advokatfirmaet Grette. De er ellers omtalt tidligere i Monsens Revelje. Ettersom jeg mildt sagt var rasende og fortvilet, bærer innleggene preg av ubalansen jeg var i. Men nettopp det skjer med alle som havner i denne type prosesser; "Advokatforeningens Disiplinærutvalg" og "En klage behandles - del 8". Klouman uttalte til DN; «Jeg har likevel valgt å innklage advokat Skridshol for å teste systemet». Kloumans klage ble senere avvist av Advokatforeningen, fordi han hadde levert den inn for sent.


Etter alle klagene rundt advokatfirmaenes faktaundersøkelser, opprettet Advokatforeningen et utvalg som skulle se nærmere på retningslinjene for denne type undersøkelser. Det endte med noen forslag som mest kan omtales som flisespikking, og som ellers mest dreide seg om effektivitetshensyn for granskerne selv og deres klienter. Helt nødvendige forhold, som det å få advokater til å gjennomføre prosesser i tråd med alminnelige rettssikkerhetsprinsipper og standardiserte metoder, var i liten grad diskutert av utvalget. Dette innebærer blant annet at parter som er behandlet dårlig av granskende advokater, fortsatt ikke har annen vei å gå enn gjennom søksmål. Som regel utgjør slike parter arbeidstakere uten store ressurser.


At utvalget ikke har gjort mer enn litt flisespikking, skyldes kanskje det forhold at de fem utvalgsmedlemmene kommer fra store advokatselskaper som driver med granskningsoppdrag. Utvalgslederen uttalte til DN; «I ettertid ser vi at det kunne fremstå som bukken passer havresekken. Det ser vi kan fremstå som uheldig». Bare det at dette utvalget først må se det i ettertid, for å innse sin egeninteresse som et mulig inhabilitetsproblem, forteller mye om hvordan de mest sannsynlig også bedriver granskning.


Hvis tidligere juridisk direktør i Equinor Hans Henrik Klouman håper han skal få tilbake sin stilling, må han nok ta det gjennom rettssystemet. Ettersom han etter flere år fortsatt ikke har gjort det, kan det synes som han ikke har store tilliten til domstolene heller.


God søndag!

Commentaires

Noté 0 étoile sur 5.
Pas encore de note

Ajouter une note
bottom of page