Som noen kanskje har forstått, dersom de har lest innlegget fra 9. juni, så skjer det saker og ting som påvirker min mulighet til å skrive om Fretexledelsen og deres atferd fremover. I alle fall om atferden berører interne forhold jeg får kunnskap om mens jeg utøver rollen som administrasjonssjef.
Som mange er klar over er den enkle beskrivelsen av saken, at jeg ble sagt opp i januar 2018 fordi stillingen som administrasjonssjef simpelthen ble fjernet fra organisasjonskartet og erstattet med en controller-funksjon. Jeg fikk av konsernsjefen tilbud om stillingen samtidig som jeg også fikk tilbud om å gå på dagen. Jeg takket nei og tok ut søksmål med påstand om at prosessen, bortfallet av min stilling og «tilbudene» jeg fikk, var represalier etter varsling. En varsling som direkte omhandlet konsernsjefens atferd.
Saken gikk for tingretten gjennom hele 10 rettsdager i januar 2019. Fretexledelsen brukte meget tid på å omtale andre forhold enn hva saken rettslig omhandlet. En strategi som virket positivt på tingrettens flertall. Som følge vant jeg ikke frem med påstanden om usaklig oppsigelse, heller ikke at oppsigelsen hadde sammenheng med varslingen, til tross for at jeg ble vurdert som en forsvarlig varsler. Jeg vant imidlertid frem med retten til å stå i stilling frem til rettskraftig dom. Begge parter måtte betale egne saksomkostninger. Det ble altså en knepen seier til konsernsjefen i første omgang.
Siden min mulighet til å omtale interne forhold under nåværende omstendigheter er begrenset, blir det naturlig å heller gjøre prosesskriv tilgjengelig etter forespørsel. Det sies jo mye interessant der og det omtaler forhold bak i tid. Det betyr at konsernledelsen ikke så lett kan ramme meg jf. mitt pågående arbeidsforhold. Imidlertid vil også disse skrivene i noen grad og i enkelte tilfeller sensureres. Skrivenes vedlegg vil også i all hovedsak tas bort. Dog vil jeg minne om at jeg fortsatt venter på kjennelsen fra advokatforeningens disiplinærutvalg om advokatfirmaet Grette og deres lydfilbehandling. Det kan jo bli en opptur, men mest sannsynlig ikke. Det er vanligvis liten grunn til å tro at en interesseorganisasjon vil ta særlig hardt i egne medlemmer.
Lagmannsretten har berammet neste runde i saken fra 7. januar 2020. Den skal nok engang gå over 10 rettsdager spredd over tre uker. Tiden det tar fra den ene rettsinstansen til den neste og ikke minst antall dager som noen mener er nødvendig for å behandle dette, er voldsomt og en svært uforholdsmessig tilleggsbyrde for varslere. Og man må jo spørre seg om når det ble like krevende å rettsbehandle arbeidslivskonflikter som drapssaker? Det skal tross alt være en ganske formidabel forskjell på bevisbyrde mellom straffesaker og sivilsaker. Denne virkeligheten er enda et eksempel på hvor totalt uspiselig det er å ta rollen som varsler. Enhver fornuftig arbeidstager vil unngå dette.
God sommersøndag!
Comments